Adressas journalister tok gravejobben og avslørte et noenlunde nøyaktige tall for antall dømte overgripere i barnevernet de siste ti år. Etter offentliggjøringen om 52 dommer for groteske overgrep mot barn i barnevernets omsorg, er alle aktørene på banen – ikke for å få på plass endringer som forhindrer flere feil, men for å benytte anledningen til å flagge sine fanesaker og foreta omorganiseringer som tjener den enkelte gruppes egen sak.
Publisert desember 2011 på Knut.com
I ettertid hoverer flere av de som kunne fått til endringer med at de var godt kjent med problematikken og sakene – men de valgte å ikke gjøre noe. Barnevernpedagogens fagforening, FO (Fellesorganisasjonen) skriver:
– Det triste er at dette er kunnskap vi har hatt, men kanskje ikke tatt helt på alvor, sier FOs Ellen Galaasen om overgrepene Adresseavisen har avdekket.
Ja, selvsagt. Alle som har jobbet med barnevern eller fulgt barnevernets historie kjenner til problemet, barnevernet er en magnet på maktmennesker, overgripere, kriminelle og mishandlere.Barnevernbloggen har skrevet om dette flere ganger de 13 årene vi har eksistert. De “ansvarlige” kravler nå altså frem og skal smi for seg og sine grupper, mens mediavarmen enda er sterk nok.
Barnevernspedagogutdannede tilsynsførere og eget Barnetilsynsinstitutt er blant ønskene. Barne- og familieministeren har allerede varslet at endringer vil koste mye. KS (tidligere Kommunenes Sentralforbund) har varslet omkostninger i størrelseorden 5-6 milliarder kroner og opprettelse av flere hundre nye stillinger i barnevernet.
Før det brukes milliarder av kroner på noe som bare delvis løser problemet, må vi få helheten på plass. 100 år med overgrep i barnevernet og ignorering/aksept av offentlig barnemishandling er bare symptomer på systemfeil i barnevernet og barnepolitikken. Det blir for enkelt om samfunnet nå rått akseptere systemaktørenes egne løsninger på de problem de har skapt og vedlikeholdt.
For å finne løsninger må vi se barnevernsystemet og ta fatt i utgangspunktene for barnevernets mangeårige feilspor. La oss derfor få foreslå noen punkter som kan få på plass et system som forbedrer barnevernet og forhindrer de fleste feil og overgrep.
De politiske partiene, fagforeninger og andre må spørre seg hva barnevernet skal være – sikkert eller usikkert.
Forslag til et bedre barnevern (barnepolitikk)
Familieråd
Barnets storfamilie kjenner barnet og foreldrene best, de er barnets sosiale nettverk (naturens barnevern) og skal derfor ha en nøkkelrolle.
Lovfest krav til gjennomføring av minst 2 familieråd før barnevernet går videre med tiltak eller sak om omsorgsovertakelse.
Barnevernet må da fremlegge samtlige bekymringer for familierådet og eventuelt få rådets forslag, korrigeringer eller tilbakemeldinger.
I tilfelle av senere behov, må familieråder også notere en liste med personer i barnets storfamilie som kan tenke seg å være:
a) plasseringssted/fosterhjem
b) tilsynsfører
c) støttekontakt
d) verge
e) representant til ansvargruppen
f) eventuelt: talsperson
Navnelisten, familierådets korreksjoner og forslag vedlegges alltid barnevernsaken.
Samtlige personer i barnets storfamilie (slekt, venner, omgangskrets, lærer, trener, fastlege, osv) inviteres til familierådet, foreldre eller barnevernet skal ikke ha adgang til å sile ut deltakere.
De i storfamilien som ikke kan delta ved personlig fremmøte, må få mulighet til å delta på rådet via videochat (f.eks. Skype) eller via telefon.
Akuttvedtak
Dersom barnevernet foretar akuttvedtak må saken bringes inn for en dommer første virkedag, barnevernet må da dokumentere at det virkelig var akutt for barnet.
For at barnets beste skal ivaretas best mulig, skal barnet helst plasseres hos noen i sin storfamilie (fremfor fremmed beredskapshjem).
Hvis familieråd, som nevnt over, ikke allerede er gjennomført må det arrangeres snarest og senest innen 10 dager fra akuttplasseringen ble vedtatt.
Barnevernsaken etter familieråd
Barnevernet får kun argumentere/handle ut fra de bekymringer de la frem for familierådet, eventuelle nye argumenter må bringes inn for nytt familieråd, dersom de skal brukes (unntaket er akutte tilfeller).
Sakkyndige
Dersom barnevernet eller domstolene innhenter sakkyndigrapport, skal denne alltid behandles av familierådet før videre bruk, dette for å korrigere eventuelle feil og misforståelser samt komme med innspill/forslag.
Ved behov for sakkyndige skal tildeling skje fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Sakkyndig bør ikke bo eller ha hatt bosted i fylket saken skal behandles i og heller ikke ha noen tilknytning til kommunen som opprettet barnevernsaken.
Til kontrollkommisjonens rutinemessige gjennomgang av sakkyndigrapporter må der vedlegges bevis for at rapporten innholder fakta, altså må sakkyndig innhente bevis og ikke basere seg på tolking av uttalelser eller nedtegninger. Eventuell kommentar fra familierådet skal vedlegges.
Fylkesnemnd og domstoler
Behandling i Fylkesnemnd og domstoler må skje med lydinnspilling og eventuelt video.
Barnet skal alltid ha talsperson.
Deltakere fra familierådet skal ha rett til å være tilstede i fylkesnemnda og domstolene.
Barnevernet må føre bevis eller vitner for sine påstander, det må bli slutt på at barnevernets ansatte tolker/siterer fra samtaler med andre som mener de har sett eller hørt noe.
Fylkesnemndene bør nedlegges og sakene gå for de ordinære domstoler, gjerne med dommere med spesialkompetanse.
Opprettholdes fylkesnemnda, bør nemndslederne være ansatt på åremål (f.eks. 2 år) og aldri to perioder på rad. For å sikre habilitet bør der innføres en karantenetid på 6 måneder før og etter ansettelse som nemndsleder, i den perioden kan personen ikke jobbe med/for barnevernsaker, Budir/Bufetat eller departementene.
For å hindre lojalitetskonflikter bør også øvrige nemndsmedlemmer (fag-, med– og lekdommere) i fylkesnemnda/domstolene ha forbud mot oppdrag innen/arbeid for barnevernet i en periode på 3 måneder før og etter en sak.
Ifølge menneskerettighetsloven skal pressen ha adgang til fylkesnemnda og anonymisert vedtak derfra.
Dersom barnevernet ikke kan akseptere familierådets forslag til for eksempel plasseringssted, tilsynsfører eller støttekontakt – må barnevernets tilbud dokumenteres å være bedre for barnet ved at begge alternativene utredes og konkret dokumentasjon fremlegges for nemnd/domstolen: hvilket av de to alternativene er barnets beste, barnevernets personer eller familierådets personer. Det forutsettes at barnevernet alltid tilbyr barnet samme tiltak/tilbud (uansett personer).
Barnets personer
Ved behov for fosterhjem, tilsynsfører, støttekontakt, talsperson eller verge – skal familierådets forslag prioriteres. Dersom barnevernet mener det er nødvendig kan de også ansatte en offentlig tilsynsfører eller talsperson – men da i tillegg til og jevnbyrdig med en fra familierådets liste.
Unntak fra dette punkt når det dreier seg om “æresrelaterte” overgrep som for eksempel tvangsekteskap eller rituell omskjæring.
Offentlig fordeling
Kommunen hvor barnevernsaken blir opprettet:
ansvarlig for det økonomiske.
Kommunen barnet bor i:
ansvar for å finne egnede tiltak som ivaretar barnets behov.
Barne- og familiedepartementet:
ansvarlig for Bufdir/Bufetat og Barneombudet.
Justisdepartementet:
ansvarlig for domstoler, fylkesnemnder og bruk av politimakt.
Helse- og omsorgsdepartementet:
ansvarlig for tilsyn, tilsynsførere, fylkesmannens oppgaver og sakkyndige.
Tilsynsfører
Tilsynsfører besøker barnet minst 10 ganger pr år, hvorav minst halvparten av besøkene skal være uanmeldte og på forskjellige tider av døgnet.
Offentlige tilsynsførere bør være personer med livserfaring, en nedre aldersgrense bør derfor innføres (f.eks. 30 år).
Tilsynsrapporter sendes til Helse- og omsorgsdepartementet, Bufdir og barnevernet samt familierådets tilsynsfører og deltaker i ansvarsgruppen. Rapportene skal vedlegges barnevernsaken.
Kontakt med barnets nettverk
Uansett plasseringssted skal barnet ha rett til ordinær kontakt med sin storfamilie. Det er for eksempel ikke behov for å kutte kontakten med søsken, besteforeldre, tanter, onkler, venner og andre – bare fordi barnevernet finner foreldrene uegnet til å ivareta barnets omsorg.
Dersom barnevernet mener det er grunn til å holde andre enn foreldrene borte fra barnet, må barnevernet dokumentere dette og få medhold i fylkesnemnd/domstolene (unntak: akuttvedtak og “æresrelaterte” overgrep).
Tilbakeføring/vedtak
Målet med enhver omsorgsovertakelsen skal være tilbakeføring, derfor må der også være reell veiledning og hjelp til foreldrene.
Det samme gjelder ved andre tiltak, målet må være at foreldrene eller storfamilien selv klarer oppgaven til slutt.
Rus- eller adferdsproblematikk
Ved rus- eller adferdsproblematikk hos barna bør familien hurtig få tilbud om kyndig hjelp. Utgangspunktet er at foreldrene (eller den i storfamilien barnet skal bo hos) er med barnet og deltar på tiltaket. Det kan for eksempel være at familien får tilbud om 2 måneders profesjonell “brat camp” hvor utgiftene dekkes av barnevernet – hvorpå barnevernet følger opp med nødvendig ekspertise etter hjemreise.
Kvalitetskontrollerte tiltak
Alle tiltak skal kvalitetskontrolleres jevnlig, slik at effekten kan dokumenteres.
Politikerne i kommunene og staten er våre folkevalgte og offentlige ansattes arbeidsgivere, de politiske partiene må derfor selv føre tilsyn med og kontrollere de ansatte og det arbeid som gjøres.
Kontinuerlig forskningarbeid er nødvendig, spesielt for å dokumentere effekten av barnevernets tiltak og korrigere feil.
Offentlige ansatte som svikter må personlig ta ansvar for feilene, det må bli slutt på at byråkrater kan svikte grovt og deretter slippe å ta sitt ansvar/straff ved at ordfører eller departement kun velger å smører ofrene med erstatninger tatt av skattebetalerne.
Statistikk
I alle saker som angår barnevern skal der føres tilfredstillende og uttømmende statistikker via SSB. Dette for å muliggjøre historisk og samtidig forskning på og offentlig adgang til alle statistikker som barnevernet, barnet eller familien er eller har vært i befatning med.
For å få helhetlig oversik må statistikkene også omfatte saker for utdanning, domstolene, politiet, helsevesenet, NAV og andre – hvor familien/barnet har hatt eller har tiltak fra barnevernet.
Svein
Hva skjer med et barn som mister sin biologiske familie,og der fosterfamilien med støtte av barnevernet holder barnet borte fra familien, og begrenser samvær til et minimum?
Når barnet vokser til og kommer i tenårene vil tenåringen prøve å løsrive seg mer og mer,og vil sette større spørsmål med hvorfor tingenes tilstand er som de er?
Hva med mine virkelige foreldre,besteforeldre, hvorfor stillte ikke de opp for meg?
Foreldre kan være de dummeste i verden for tenåringer,og bedre blir det ikke når “foreldrene” er adoptivforeldre som blir lønnet for å være foreldre!
Barnet som nå begynner å bli voksen opponerer,og føler seg ikke hjemme i fosterfamilen,og når den begrensede kjennskap til egen familie og familiebånd er skadet,da kan rotløsheten være begynnelsen til undergangen for dette menneske! Når tenåringen begynner å tvile på menneskene rundt seg, og når staten har frarøvet han det aller viktigste som vi alle føler inderst inne slektskap,gruppetilhørighet,da står alt levende liv svakt!
Folk fra andre kulturer setter familien høyt,og mennesker fra Afrika verner og om sin stamme på en helt annen måte en det vi her oppe i nord!
I vår kultur står “ekspertene” sterkt! De har “kunnskap”(Kunnskap skal styre rike og land) og når mange nok kommer fra avvikergrupper så er det ikke rart at vi her i norge nå er villige til å ta barna fra biologisk familie og dele de ut til homofile,og lesbiske som ønsker å leve som andre ektefolk etter å ha fått retten til å bli kirkevigde!
TV og aviser stiller til stadighet opp for disse gruppene,og ingen tar hensyn til de menneskene som er målgruppen og må lide på grunn av alt dette,de er glemt og utelatt i “verdens beste land å bo i” De blir aldri spurt en gang i “vårt demokrati” deres stemme teller ikke!!!
Hvor lenge skal dette vedvare før noen lager opprør?
Barn og voksne vil vel alltid lure på hvor deres røtter er, hvem foreldrene og familien virkelig er, osv. Vi ser jo stadig adopterte som søker sine foreldre og slekt, selv om kanskje er flyttet derfra som babyer og ikke har noen minner om dem. Tidvis kan slikt “gnage” ganske sterkt, kanskje spesielt i tenårene og etter at personen selv har fått egne barn.
Måten kontakten med foreldre og familie brytes av barnevernet kan være råere enn det adoptivbarn utsettes for, på den måten at adopterte skal skje etter foreldrenes samtykke. Barnevernet bryter kontakten bare fordi en barnevernansatt mener det er best – mange “barnevernbarn” har derfor familie som veldig gjerne vil ha kontakt med barnet og stille opp for det (f.eks. foreldre, besteforeldre, tanter, osv).
Jeg tror at “tiden vil snu”, mennesker kan ikke leve i rotløshet. Vi er sosiale vesen, “flokkdyr”. Mange foreldre har angret på at de ikke har pleiet det naturlige nettverket (storfamilien, det vil si: slekt, nære venner, gode naboer, osv), noen har til og med brutt med familien grunnet bagateller – de er da enda lettere ofre for barnevernets byråkrater.
Politikerne, media og “ekspertene” velger hva det skal være fokus på. Problemene i barnevernet er snudd rundt, da er det ikke fokus på forbedringer eller systemfeil – debatten dreier seg nesten konstant om flere bevilgninger, mer makt, mer beskyttelse og det å få fatt i flere barn.
Hei, Svein 🙂
Kan du tydeliggjøre hva du mener med at dagens Barnevern er helt i tråd med den praksis de politiske partiene ønsker for norsk Barnevern?
Hvorfor skulle tilsynelatende gode og fornuftige mennesker, landets utpekte politikere ønske at små forsvarsløse barn i tusentall i Norge, er på “fremmed jord” og har det så utrygt og vondt at de ender opp som ensomme ulver, mistenksomme og kanskje etterhvert med samme likhetstrekk som Behring Breivik har utvist, fordi de har blitt ekskludert fra ekte kjærlighetsfullt oppvekstkår? Hvilke profitt får politikerne av det?
Behøver vi egentlig forstå alle motiv for å avgjøre ansvar? Det er nok varierende motiv for hvorfor barnevernet er som det er.
I de siste 50 årene har barnevernet vært en føljetong av vold, seksuelle overgrep, maktmisbruk og lignende.
Selv med jevne oppslag i avsiene fra 1950 til 2011 om overgrep i barnevernet, reageres det ikke skikkelig fra de politiske partienes side.
Resultatet har da heller ikke latt vente på seg, det er uomtvistet at flertallet av de som har vært i barnevernet omsorg får livslange problemer – ofte livet ødelagt.
Hvilken annen konklusjon kan man da komme frem til enn at de politiske partiene ønsker dette? De har laget lovverket, skal føre tilsyn og har plikt til å endre det de ønsker
Hvem ellers har ansvaret for 50 år med sammenhengende barnevernovergrep?
Vi kan dra paralleller til utlandet, diktatorer detaljstyrer ikke landet, alt de behøver å gjøre er å lage et system som gir det ønskede resultat og når de får melding om overgrep da later de som de er sjokkert, setter ned en proforma “granskingskommisjon” som skal se på det.
Hvis de politiske partiene hadde brydd seg ville de ha sørget for åpenhet og kontroll i barnevernet, i stede har de vedtatt mer lukkethet og mindre kontroll.
Derfor: lytt ikke til hva de sier, men se hva de gjør (og hva de ikke gjør).
Sistnevnte ordtak har vært motto for store industriledere, presidenter og frihetskjempere – kanskje vi bør lære av det.
“The older I get the less I listen to what people say and the more I look at what they do.”
“Just ignore everything they say, and only pay attention to what they do.”
“Don’t listen to what they say, but look at what they do.”
“Don’t Listen to What They Say, Watch What They (Don’t) Do”
Jeg er fortsatt ikke sikker på at våre øverste ledere og mange av våre Stortingsrepresentanter har FORSTÅTT hva som skjer i Barnevernssystemet. Jeg kan enda ikke tro at de har FORSTÅTT at så mange barn har blitt tatt fra sin mor, far, søsken, tanter og onkler. Dette ved fabrikkerte usannheter fra Barnevern og “dets verktøy,” for å tilfredsstille samspillet mellom advokater og barnevern mot målet til seier for barnevern.
“I 2010 mottok 50.000 barn tiltak fra barnevernet. Stor-parten mottok hjelpetiltak. Av barna på barnevernstiltak var 12.000 plassert utenfor familien – sju av ti i fosterhjem.
De totale driftsutgiftene i det statlige og kommunale barnevernet var på 13,3 milliarder. I fjor høst ble tjenesten en av budsjett vinnerne med 400 millioner kroner i påplussing. Kommunene fikk 240 millioner i øremerka midler, og flere hundre nye stillinger er oppretta.Det monnet selvfølgelig, men fortsatt har vi altså et barnevern som ikke klarer å gjøre jobben sin.” (Leder, Sunnmørsposten, 04.10.11).
Stortingets holdninger til praksis i barnevernet er:
1)Et kommunalt kontrollerende organ, som er en kvalitetssikring mellom Barnevernsleders bestemmelse og Fylkesnemnd. Stortinget foreslår at kommunen kan danne en gruppe som kontrollerer bestemmelsen om tvangsvedtak. Dette slik at kommunens egne, får være medbestemmende på om barna må tvangsflyttes ut av HJEM kommune. Dette hadde vært en positiv kvalitetssikring, hvis gruppen hadde bestått av troverdige og uavhengige medlemmer.
Stortinget foreslår også at Fylkesnemnd og Tingrett skal kunne gå for åpne dører. Men, hvis det av spesielle grunner bør vises spesielt hensyn til biologisk part, barna eller de voksne, så skal rettsmøtene gå for lukkede dører. Helt o.k., problemet er at med dette åpnes en dør som gjør det mulig å misbruke intensjonen. Hadde disse rettsmøtene gått for åpne dører, hadde aldri barnevernet, advokater, meddommere, sakkyndige, fylkesnemndsledere og tingrettsdommer våget te seg slik de gjør i dag. Dette med trakasserende adferd overfor biologisk part som er i krise og sjokk etter å ha blitt fratatt barn og menneskerettigheter. De hadde heller ikke våget å foreta det skuespill, som i dag foregår i slike saker. Det er jo en skam at personer i sjokk, skal måtte sitte i flere dager og høre på usanne anklager om seg selv. Dette uten en gang å få ha en verge i lokalet.20-30 åringer som har blitt foreldre, onkler eller tanter som tar ansvar…
Stortinget har bestemt at alle førstegangsforeldre skal få prøve seg. Det er ikke deres feil at barnevern og enkelte sakkyndige holder reklame kampanjer for Tidlig Intervensjon ( Ta barna så tidlig som mulig, helst på fødeavdelingen). Psyk. Kvello sa muntelig på konferansen “Tidlig Intervensjon” at “…vi svikter i å gi gode nok støttende tiltak til biologisk part. Årene går og barnet blir mer og mer skadet i hjemmet. Derfor, viktig med tidlig intervensjon….” Hvilke støttende tiltak? Dette kan vi spørre oss om, vi som kjenner barnevernet. Manglende støttende tiltak til biologisk part er jo også praksis som strider mot Øvrigheta sine ønsker.
Biologisk familie skal prioriteres som omsorgspersoner, mener Stortinget. Men, vi ser at også her gjør barnevernet stikk i strid. De har ofte klar fosterforeldre, før de har skaffet til veie tilstrekkelige opplysninger om at det er rett å fjerne barnet/ barna fra sine foreldre, søsken, venner etc.
Alle pengene fra Staten øremerket barnevernet, er også tiltenkt støttende tiltak til biologisk familie. Dette hvis behov. I de fleste tilfeller går alle pengene til barnevernets ansatte, sakkyndige psykologer, advokater, fosterforeldre, fosterbarn i fosterhjem og barnevernsinstitusjoner. Ingen eller svært få av de øremerkede pengene går til biologiske foreldre. I flere tilfeller jeg kjenner til, ville barnehage plass til barnet være avlastning nok i en overgangsfase for biologiske foreldre og barnet.Dette slik det også er en avlastning for alle småbarnsforeldre. I stedenfor tvangsflyttes barnet ut av kommunen, gis til fosterforeldre. Biologiske foreldre og nær slekt ender ofte opp i sykmelding eller uføretrygd som resultat av sorg, lengsel og avmakt. Dette strider mot empowerment prinsippet og Stortingets visjon om: “På brukernes Premisser.”
Det er nylig informert om at sakkyndige psykologer som tar “bestillingsverk” for barnevernet og skal utrede og vurdere biologiske foreldre og kanskje også barna, mottar Kr 250 000 i lønn fra barnevernet. Med sju – åtte oppdrag for forskjellige barnevern kommer man opp i kr 2 mill. i året. Det blir det mange nye hester av psykolog A. S. :)Det er mange penger for å skrive et innhold i en rapport som barnevernet “krever” skal inneholde det de ønsker. Men, det bør vel være risiko tillegg for psykologen… :)Det snakkes her om et “kundeforhold” mellom privat praktiserende psykolog og barnevern. Det første året etter at barnet er tvangsflyttet ofte mot sin egen vilje, så koster det kommunen Kr 1.mill. Senere noe mindre, grunnet at de rettslike møtene er over. Lønn til beredsskaps- og fosterforeldre er individuelt, tross kommunale regulativ. Hvorfor har ikke BARNEVERNETS PENGESLUK vært et tema enda? Det har ikke vært nevnt som parti sak.
Til barna av Norge skal vi ikke spare på noe… Mer penger ut til barna (Barnevernet).
Jeg tror at så lenge “visse” barnevernsadvokater, barneverns psykologer og barnevernsansatte foreleser for stortingsrepresentanter, statsråder etc og disse også er med på å lage lover og regler, så vil det være en risiko for at de utarbeider lover og regler som kan misbrukes av ansatte i barnevernssystemet som ønsker å misbruke den tilliten de er blitt gitt gjennom et ansettelses forhold. Dette ved at regler blir laget utydelige, slik at de kan dobbelt forstås. Videre slik at det kan tjenes mer penger ute i barnevernssystemet, av ansatte i “barne-industrien”. Stortinget har så vidt jeg vet ikke noe sikkerhetsnett som kan fange opp at de får inn personer som vrang lærer dem, eller fører dem bak lyset. Dette ved at de som skal være kompetente og lære fra seg til beste for landet, utspiller et kynisk og uærlig spill blant seriøse ledere i landet og barnevernsoffer. På Stortinget spiller de seriøse yrkesutøvere med kompetanse innen barnevernsystemet. De bygger på med humor etc og får med seg tilhørerne på Stortinget.
Kun berørte som har vært i en reell sak der de har fulgt med i sakspapirer og fulgt med de sørgende kan avsløre og si å inneha så stor innsikt at de kan mene noe om dette sjoskete, uærlige, maktapparatet. Dette makt apparatet som er tjent med å trakke på biologiske foreldre i Fylkesnemnd og Tingrett på en slik måte at biologiske foreldre bryter sammen i gråt. Da kan de skrive at biologiske foreldre er for mentalt skadet, til å kunne bli foreldre.Hva ville samfunnet sagt, hvis dette ble gjort mot foreldrene til Utøya offer’ne? Ville det bli akseptert at det der, dukket opp sakkyndige psykologer som skulle vurdere foreldrene som hadde mistet et barn, for deres mentale evne til å ta vare på sine gjenværende barn? For dette er det det som biologiske foreldre blir pålagt i dagens barnevern av 2012.
Jeg konkluderer fortsatt med det Svein, at muldvarper finnes på Stortinget. De som raser mest mot utenforstående som gjester Stortinget for å tale Biologisk parts sak, er ofte kanskje de som burde avsløres,som akkurat disse personene som vranglærer og lurer de på Stortinget med god og edel visjon.Kanskje tar jeg likevel feil. Vi blogger videre, så øker innsikten 🙂
Vi vet jo navnet på mange som er der og foreleser. En av advokatene har blitt kripos etterforsket i 4 1/2 år. Psykologer som advokater sies å være så “kjøpt og betalt” av barnevernet at advokten finner det merkelig at psykologen aldri har blitt anmeldt til politiet. Fylkesnemndleder som dro til Svalbard i fjor for å være med på å lage nye kommunale og statlige regler for barnevernet. Han hadde jobbet i flere år som fylkesnemndsleder og latt seg bruke som Bukken og Havresekken. Dette der fylkesnemndslederen, advokater og psykolog sakkyndige er Bukken og Barnevernet er havresekken……..
På disse hører Stortingsrepresentantene, statsrådene og statsministeren. De har jo mange hverken kompetanse eller arbeidserfaring fra vanlig yrkesliv, så hvordan i alle dager skal de ha forutsetning for å avsløre dette? Barnevernet på Sunnmøre som danner mønster, må da være en stor svindlers mesterverk! Det er jo nærmest umulig å avsløre spillet og usannhetene.
Det finnes mange eksempler på uheldig roller, psykologer som er sakkyndig en dag og meddommer neste, barnevernledere som blir fylkesnemndsledere, politimester som bisto barnevernet ble kommisjonsleder for gransking av barnevernet, utredinger blir utført av personer som har jobbet i barnevernet (f.eks. “sakkyndige” psykologer), barnvernansatte som ansettes som forskere som lager rapporter og “fagbøker”, osv. Listen er lang og skremmende.
Politikerne gir barnevernet 13 milliarder kroner årlig, det beløpet stiger stadig og i tillegg kommer en rekke andre overføringer. Mener at politikerne ikke aner og har kontroll på hva så mange av folkets skattepenger går til?
For noen år siden ble det arrangert en åpen høring i Bergen, hvis jeg ikke husker feil var initiativtaker Fremskrittpartiet. Ordet var da fritt og politikerne kom i direkte kontakt med borgere som hadde erfaringer med barnevernet.
Slike høringer bør politikerne holde jevnt over, for å ta pulsen på barnevernet og finne ut av hva som er problemet med barnevernet. Det behøver ikke være politikere fra alle partiene, da blir det bare et politisk show. Arrangør kan være partiets lokallag eller fylkeslag, med partiets stortingskandidat(er) tilstede.
Jeg forstår jo at sterke pressgrupper og lobbyister reker i gangene, inviterer til imponerende show og fyller posthyllene på Stortinget – men hvis politikerne virkelig vil leve opp til sin rolle i demokratiet må de ut og møte vanlige borgere, brukerne av byråkratiet. Alt ligger til rette for det, gratis lokaler finnes i kommunene og stortingspolitikerne reiser også gratis, det står på viljen.
Stortingsrepresentantene kan ikke overlate sin viktigste jobb (kontakten med borgerne) til andre, den må de utføre selv. Det blir absurd om byråkrater skal være byråkratiets kontrollorgan, eller at kommunene skal kontrollere seg selv.
Det er altså en jobb for Stortingsrepresentantene, de må skaffe seg kunnskap om hva som skjer i samfunnet, hva borgerne opplever i barnevernet som kan og må endres for å gjøre barnevernet til en samfunnsnyttig etat.
I kommunene er det kommunepolitikerne som har ansvaret for å kontrollere barnevernet.
Slik burde demokratiet fungere og systemet være, det gir ikke rom for snikk snakk eller ansvarsfraskrivelse. Politikerne må ta signalene alvorlig og søke opp informasjon og erfaringer, direkte fra borgerne.
Men, når kommunepolitikerne også består av barnevernsadvokater og onkler til advokater som er barnevernsadvokater, hva da Svein? Er det ikke logisk at politikere lytter og tar seriøst det en advokat forteller om dagens barnvern? Dette selv om advokten også er politiker? Politikerne ser det sikkert som en ressurs at de har en annen politiker med arbeidserfaring fra barnevernsfeltet. Tillit til medmennesket er en iboende kraft blant innbyggere i Norge. “I en kurv med epler, er der alltid et råttent eple.”Dette avsløres ofte for seint.
Jeg mener at kommunen kan følge Stortingets råd om å skaffe til veie en kontrollgruppe.Denne kan bestå av innbyggere med inngående kjennskap til barnevernet , helsesøster, leger, psykiater eller innbyggere.
Det er merkelig med i disse politikerne, mange av dem er helt uten erfaring om helsemessige plager eller sosiale uhell. Derfor klarer mange av dem heller ikke å tenke seg til at støttende hjelp, egen eller andres kan være nok til at individet klarer å mobilisere egne krefter. Politikere undervurderer ofte, skyver fra seg og snur ryggen til. Men, tall er noe de forstår :)Derfor feilbedømmer mange politikere fakta som de får på bordet. De tror det er enkelt mennesket som er ressurssvak eller som har feil, ikke systemet.
Leger innser også at Norge er styrt av jurister. Således kan man si at ansvaret ligger på Stortinget. Men, man kan ikke beskylde Topp politikere for at enkelte advokater råder barnevernsledere og deres vitner til å stå samlet om usannheter overfor den private part. Heller ikke at forsvarer til privat part ikke engasjerer seg tilstrekkelig til å bevise at usannhetene er fabrikkert.Eller kan man?
Oftere og oftere hører man høyt utdannede innbyggere av Norge, kalle fedrelandet vårt for det nye Nazi landet eller Kommunistisk styrt. Den eldre generasjonen som har forsvart 2. verdenskrig, føler avmakt når de ser hvordan landet blir ødelagt. Dyktige næringer forsvinner, store yrkesgrupper ekskluderes, få innbyggere reagerer på noe lenger, vi er snart som kineserne: en gjeng som lærer akkurat det samme og skal være underlagt så strenge regler og kontroller at individualiteten og det særpregne i mennesket forsvinner. Dermed blir Norge også snytt for alle de kreative innbyggerne som kunne få til gode arbeidsrutiner, private arbeidsplasser etc. Alt skal snøres sammen til en bestemmelse gjort på Stortinget. Frp er vist AP’s største trussel. De undervurderes, latterliggjøres og henges ut. Hvorfor? Kanskje fordi de har folkets støtte? Men, innen politikken og de ulike partiene er det også individuelle forskjeller på hva de “gidder”engasjere seg i. De fleste tror fortsatt at barnevernsoffer er ressurssvake mennesker. Taperne som de ikke risikerer sin karriere på. Storting og Konge tar avgjørelser i dag, som bygger på det feilaktige synet om at Norge har mangel på helsepersonell og at barneverner i Norge er verdens beste. Sistnevnte kunne vært det, hvis barnevernssystemet hadde et rettferdig kontroll organ. Videre bør offer etter barnevern kunne få levere evalueringsskjema direkte til dette kontroll organet, for eksempel Helse tilsynet. Offerne bør også kunne inkluderes i et erstatningsforbund på linje med pasient skader.
Det er mulig Rune Fardal har rett når han blogger at vi får gå ut med bilde, navn og historie på nettet. Men, dette blir vel også snart forbudt og det burde være et Vern fra advokater, som gjør at dette skulle være unødvendig.
Vi kommer ingen vei Svein, uten en felles organisasjon til støtte for et bedre Barnevern. Enkelt mennesket blir ikke hørt slik klage instansen er i dag. Historiene må ut i media og systemsvikten må avsløres. Barnevernssystemet frykter media. Mange av advokatene som forsvarer dagens barnevernssystem, forbyr offer av barnevern å bruke ytringsfriheten. Kommer historiene og praksisen ut til folket i Norge, blir det endringer. Majoriteten i Norge støtter ikke slik praksis som nå er i Norge.Det som skjer, er fortsatt ukjent for de fleste i landet.
“Tillit til medmennesket er en iboende kraft blant innbyggere i Norge.”
Sant nok, men er det et resultat av natur eller manglende kritisk tenking? I mange andre land lærer man kritisk tenking på skolene, filosofi og ressonering – hvorfor har vi ikke det i Norge? Kan man si at barnehager og skoler oppdrar barn til lojalitet, til å bli myndighetstro?
“I en kurv med epler, er der alltid et råttent eple.”
Hvis det råtne eple får bli i kurven vil de andre eplene råtne fortere, derfor må det vekk. Mennesker lar seg påvirke av miljøet vi går i, hvis en kollega alltid oppnår sine mål ved å bruke uetiske metoder (uten at noen reagerer), da kan man risikere at det blir normen på stedet. Slik er det også i barnevernet, på Stortinget eller i en kommune.
“Jeg mener at kommunen kan følge Stortingets råd om å skaffe til veie en kontrollgruppe.”
Brukermedvirkning er et populært ord blant politikerne, men ikke på alle områder. For eksempel bruker skoleklasser en time i uken til klasseråd, men i barnevernet er brukerne ikke med i det hele tatt. Berørte familier bør samles til brukerråd i barnevernet også, for eksempel på alle institusjoner. Brukerrådene bør da velge et-to medlemmer til kommunens kontrollgruppe.
Av andre personer til de kommunale kontrollgruppene bør disse gruppene være representert (utvalgt blant de som har pasienter/elever som er i barnevernet): helsesøstrene, fastleger, BUP, lærere, o.l.
En kommunal kontrollgruppe bør også ha medlemmer fra de politiske partiene, da det tross alt er deres jobb å føre tilsyn med kommunalt ansatte (kommunens arbeidstakere).
Kontrollgruppen bør være hurtigarbeidende, ha vide fullmakter (100 % innsyn og adgang) og kunne pålegge barnevernet å umiddelbart omgjøre/omskrive vedtak. Gruppen bør rapportere direkte til samlet kommunestyre/bystyre.
Barna og deres familier bør få evaluere barnevernets innsats årlig og avgi en sluttevaluering etter avsluttet kontakt med barnevernet. Da med kopi til partiene og kontrollgruppen.
“Alt skal snøres sammen til en bestemmelse gjort på Stortinget.”
Det virker som de politiske partiene nå vil gå enda et skritt videre, norske politikere har gitt overnasjonale byråkrater myndigheten til å avgjøre mye i Norge, så som “internasjonale avtaler”, “menneskerettighetsdomstolen”, FN, Nato, WHO, EU og lignende.
“Storting og Konge tar avgjørelser i dag, som bygger på det feilaktige synet om at Norge har mangel på helsepersonell og at barneverner i Norge er verdens beste.”
Det verste er at norske partier bruker millioner av skattepenger på å spre det norske barnevernsystemet til andre land. Den norske barnevernmodellen er gift for samfunnet, norske politikere burde fått miljøbot for å ville forgifte andre land med noe så skadelig og minimalt fungerende som norsk barnevern!
“Enkelt mennesket blir ikke hørt slik klage instansen er i dag.”
Sammen er vi sterkere, ingen tvil om det. For å stå sammen må vi også tåle ulikheter, hverandres “feil” og uenigheter – ellers vil det ikke fungere.
To av våre medlemmer holder nå på med det tekniske, slik at vi kan opprette et kontaktnett/-gruppe her på Barnevernbloggen. Dette skjer på fritiden, så det vil enda gå en stund før dette er på plass – men det kommer 🙂
http://www.barnasrett.no/Artik…
“MAN ER IKKE BEDRE ENN DET SVAKESTE LEDD.” Derfor hvis tilfellet er slik at Stortinget blir undervist og rådet av personer som støtter barnevernet, og stortings-politikerne følger opp deres råd. Ja, så kommer alle de statlige pengene som er øremerket barnevernet, til å gå rett i lommene på private personer. De skaper ulykkelige barn og biologisk slekt. Dette medfører igjen økte utgifter til sykmelding og uføretrygd. Man ser også at barnevernsadvokater sitter på Rådhusene rundt i landet og er utvalgt av innbyggerne til å føre politikk for kommunen.Da vet man hvilke historie de øvrige politikerne der får servert, av en “spesialist på feltet.”
Takk for en lang tekst med gode forslag til lovendringer. Får vi dette til vil barnevernet bli bedre.
Norgespartiet har utarbeidet ett forslag til Vern av kjernefamilien , det er mange som misforstår navnet”kjernefamilie” , det trenger ikke nødvendigvis bety mor, far + 2 barn, det er hva vi regner med en familie som, forslaget er åpent for nye og forbedrede forslag, men her er det:
Kjernefamilien er samfunnets minste byggesten, og benevnes også som samfunnets grunncelle.
Vi kan kun bygge landet vårt ved å verne om kjernefamilien, mor, far og barn, som altså er den absolutt minste enhet i byggingen og bevaringen av «Det norske hus» – samfunnets grunncelle.
Kjernefamilien er selve mursteinen – og å knuse den – slik det politiske etablissementet gjør idag, er ikke å bygge «Det norske hus», men å bygge fremtidens utopiske sandslott.
Norge er idag i full oppløsning, kulturelt, familiært, åndelig og moralsk, fordi vår korporative, globalistiske og dikterende statsstyrelse bl.a. bruker barnevernet som et av sine politiske verktøy i denne nedbrytingen.
Vi viser til hva Arbeiderpartiets nestleder og varaordfører i 1923, professor og historiker Edvard Bull:, nedfelte i skrift i boks form.
Han skriver følgende i sin bok i 1923:
«Vi skal gjøre skolen verdslig, likesom sykepleien og begravelsen, ekteskapet og fødsels-registreringen.
Vi skal sloss uforsonlig med den bestående offisielle lutherdom, som med andre fordummende sekter.
Vi skal ha en pågående og hensynsløs kirkepolitikk, fordi vi mener at religionen i og for seg er en privatsak. Barna skal gjøres til sosialister, og det er lærerne som skal gjøre dem til det.
Skal vi skape den sosialistiske skole, må vi ha makten i skolestyrene og i kommunestyrene, og bruke vår makt hensynsløst.
Vi vil bort fra alt det barbariske og fra den usunne lære og moral, som barna lærer gjennom religions-undervisningen. Skolepolitikk er klassepolitikk»
Etter å ha lest ovenfor hva Professor Bull skrev i sin bok i 1923, får en bekreftelse på AP sin fundamenterte og aktive ødeleggende fremferd av det grunnleggende norske samfunn – kjernefamilien.
Oppbygging av kjernefamilien
Dagens barnevern er de norske globalist politikernes verktøy i degenereringsprosessen av det gjennom generasjoner nedarvede tradisjonelle norske samfunn, vår kultur, våre tradisjoner, vår frihet og selvstendighet.
Norgespartiets målsetting er å bøte på denne systematiske og ondskapsfulle nedrivingsprosessen, gjennom konsekvent å reorganisere, bygge opp, styrke og verne om kjernefamilien, som har vært og må forbli selve grunnlaget og fundamentet for det sunne norske samfunn slik vi kjenner det gjennom generasjon på generasjon.
Løsninger for å nå målet
Vi vil istedet for dagens opprivende og destruktive barnevern, ta i bruk en form for «guvernante» eller «Nanny» til hjelp direkte i hjemmet, med råd og veiledning for familier som har problemer med økonomi, oppdragelse eller sliter med sykdom.
Splittelse av kjernefamilien må ikke finne sted.
ØKONOMI: Her vil Norgespartiet innføre motsatt tenkning. Det statlige politiske barnevern stjeler i dag systematisk kjernefamiliens barn og gir de til fosterforeldre, som får uhorvelig godt betalt-, 30 til 70 tusen pr. mnd pr. barn. På folkemunne benevnes og omtales dette konsekvent som statlig barnehandel. Norgespartiet vil definitivt og konsekvent ha en slutt på denne statlige barnehandelen, og omdisponere disse pengene til direkte å hjelpe og styrke kjernefamilien.
Norgespartiet vil konsekvent og fullstendig avvikle barnevernet.
Norgespartiet vil opprette og øyeblikkelig iverksette VERN AV KJERNEFAMILIEN.
Alle barn som i dag er under såkalt omsorg av fosterforeldre, barnehjem eller institusjon, skal ved lov tilbakeføres sine respektive biologiske foreldre så langt dette er mulig. I noen tilfeller kan familier være så ille ute at barn ikke kan være hos sine foreldre men da SKAL den nærmeste familie brukes som hjelp og støtte og eventuelt et sted hvor barnet kan bo for kortere eller lengre tid.
Kriteriene som i dag brukes skal radikalt forandres før et eventuelt Vern av Kjernefamilien skal ha grunnlag for å gripe inn i en familie. Det at et barn ikke er konformt i forhold til de rammer skolesystemet setter skal fjernes. Man skal vurdere hvert barn på barnets premisser og barnets familie på familiens premisser. Ikke innenfor et rammeverk fastlagt av staten.
En del barn er understimulert i skoleverket noe som i mange tilfeller ender opp med både bråk og uteblivelse fra skolen. Dette har utspring i skolens oppbygging og ikke i selve familien. Familien skal behandles deretter og man må få en skole som kan tilpasse seg etter elever, ikke elever som skal tilpasse seg skolen, noe som oftere og oftere gjøres med «medisinering» bl.a. i form av Ritalin som IKKE er medisin, men et direkte dop.
Et vern rundt kjernefamilien skal ha meget gode grunner før man kan iverksette tiltak i en familie. En av grunnene skal ikke være at et barn er mistilpasset i et samfunn hvor man skal støpe alle i samme form.
Et vern rundt kjernefamilien skal også bygges inn i landets økonomi og skattepolitikk.
Den Marxist Kommunistiske statsstyrelsens “Barnevern” må og skal nedlegges.
Vern om Kjernefamilien – samfunnets Grunncelle opprettes.
Et bedre Barnevern enn – Vern om Kjernefamilien – er ikke mulig å få til.
Da har vi eliminert Den Korporative statens kontroll over enkeltmennesket.
Vi har eliminert profittmotivet, og med det avviklet – Den statlige Marxist Kommunistiske Barnehandelen.
Vi har også effektivt fjernet ødeleggelsen av samfunnets minste og grunnleggende byggesten.
Vi sikrer i tillegg barnets identitet, samt dets trygghet og harmoniske biologiske tilhørighet.
Vi forhindrer depresjon, narkomani, alkoholisme, utilbørlig medisinering/DOP – (RITALIN), kriminell løpebane, tapere, sexuelle overgrep i fosterhjem og institusjon- (Særdeles vanlig), selvmord blant fosterbarn og deres biologiske foreldre.
Vi får et tryggere, mer stabilt og harmonisk samfunn.
Vi oppnår et samfunn med stabile, trygge og ressurssterke familier som vil være istand til å hjelpe sine medmennesker uten statlig innblanding.
Vi bygger samfunnet fra grasrota og får en motvekt mot det TOTALITÆRE samfunn som nå er under sterk oppbygging, basert på Globaliseringstanken.
Og ikke allerminst får vi en omdisponering av pengene fra Fosterhjem/Institusjon over til KJERNEFAMILIEN.
Norgespartiet ønsker å få inn konstruktive påbyggende forslag fra sine lesere i denne sak.
Dette dokument vil derfor være gjenstand for oppdateringer i henhold til fornuftige innspill.
Takk for flott innspill, det er også inne ved kjernen.
Dagens barnevern leverer dårlige og kortsiktige løsninger, basert på profitt. Barnets storfamilie er det naturlige barnevern, det er nettverket som er der hele livet.
“Nanny-hjelp” i familien har vi brukt å sammenligne med hjemmehjelpsordningen, altså at barnevernet gir hjelp og bistand i barnets storfamilie.
Alle lurer på hvorfor ikke de politiske partiene og pressen reagerer på overgrepene i barnevernet, svaret er at dagens barnevern er helt i tråd med de etablerte politiske partienes ønsker. Derfor skjer det ikke noe og den skadelige barnevernpolitikken trekkes ut i tiår på tiår. Vår ulykke er “maktens” vei til deres egne mål, de bryr seg ikke.
I bunn og grunn er vi vel enig om både feil og løsning 🙂
Takk for imponerende liste med fornuftige forslag
Bryr de politiske partiene seg om barna behandler de forslagene seriøst
Takk for tilbakemeldingen.
Listen er på ingen måte fullstendig, men den er et steg i riktig retning.
Jeg vet nå ikke om politikerne egentlig vil forandre noe i barnevernet, det er for mange sterke krefter der til det. Spesielt mange AP-/SV-velgere i barnevernet som kun tenker på egne goder og fordeler. Jeg tror at barnevernet er livredde for å bli kikket i kortene, derav lukketheten. Mange vil nok slutte om de ble kontrollert, for de tåler ikke åpenhet om hva de gjør (“trollene som sprekker i solen”).
Men tenk hvor fint systemet kunne ha blitt for barn og familier om bare barnets storfamilie fikk litt mer ansvar og kontrollmuligheter – og alle pengen samfunnet ville ha spart på velfungerende barn.
Enig, veldig bra. Her ser man at det er personer med erfaring fra Barnevernet som uttaler seg. Skulle gjerne blitt med deg/ dere til Oslo på et møte med lederne for partiene, samt justisminister og BFL ministeren.Vi kunne legge frem erfaringer, risikoer, avviksmeldinger og forslag til kvalitetssikringer for barna, samt økonomisk besparende løsninger…
Stortinget har utarbeidet prosedyrer og retningslinjer for Barnevernet, som i utgangspunktet bør kvalifisere til å bidra til at vi har Verdens beste Barnevern. Dette med blant annet å kreve at:
Barnevernet prioriterer biologisk familie som omsorgspersoner, der foreldrene ikke kan ha sitt barn eller barna.Men, de skal ikke bruke mye tid på dette i følge Stortinget…Alle førstegangsforeldre har krav på å få prøve seg som foreldre, før Barnevernet tar deres barn. Støttende tiltak i biologisk familie skal utføres. Kommune og sosialloven gjelder også for biologisk familie med hensyn til tilbud og rettigheter om tjenester.
Vi vet imidlertid at ansatte i Barnevern og advokater misbruker sin autoritet gitt av staten, slik at blant annet ovenfor nevnte retningslinjer ikke overholdes i utredningsarbeidet til Barnevernet. Dette gjør at unødvendig mange barn blir tatt fra sine foreldre og unødvendig store utgifter blir utlevert til Barnevern og BUFETAT.
Kommentarer til de 12 punktene/ avsnittene dine Svein 🙂
1) Familieråd: Veldig bra. Ønsker å legge til at den biologiske storfamilien skal ha kopi av alle bekymringer, kopi av oppsummering etter familie rådet gjort av Barnevernet og at storfamilien skal ha anledning til å korrigere/ akseptere Barnevernets konklusjon. (Kvalitetssikring)
2) Akutt vedtaket/ Tvangsvedtak: Etter mitt skjønn bør Lov om Barnevern likestilles med Lov om Psykisk Helsevern. Det vil si, ingen tvangsflyttinger av barn skal skje fra biologisk familie til beredsskaps- eller fosterhjem uten at en objektiv part skriver ut eget tvangsvedtak som skal legges ved Barnevernslederens tvangsvedtak. I lov om Psykisk helsevern får man ikke tvangsinnlegge norske innbyggere uten at en utenforstående lege har godkjent dette. Dette etter samtale med den som blir rammet av tvangsvedtaket. I Barnevernet bør det være foreldrene som skal vurderes som uegnet.
Fylkesnemnden som skal gjennomgå tvangsvedtakene bør bestå av flere enn en dommer. Alle skal være til stede i lokalet. Både privat part og Barnevernet skal stille med vitner. De fleste tvangsvedtak kan unngås. Tidlig kartlegging av risiko foreldre og overlapping til annet hjem, der barna blir informert om at de i en periode må bo borte, men hos slektninger er nødvendig. Dette for at barna ikke skal få sjokk og store traumer etter det de opplever som bortføring og som de ofte tror de er skyld i selv.
Barn bør alltid prioriteres i egen storfamilie. Dette er også kostnadssparende.
3. Barnevernsaken etter familie råd:
Jeg mener også at politikere kan kreve at familier skal ta vare på egne familie medlemmer. Hvis storfamiliene ikke klarer dette, får det bli familiens “skam” og barna må flytte ut. Kommunene bør strebe etter å ta vare på egne innbyggere og hjelpe disse i egen kommune. Dette gjelder også de minste BARNA. Jmf Lov om Kommunale tjenester. Individuell plan og krav fra Storting om Rehabiliterings tilbud.
4. Sakkyndige:
Jeg mener at privat part må få velge sakkyndige selv. Hvis Barnevernet likevel må bestille inn en psykolog, bør det også stilles krav til privat part om at denne legger ved en sakkyndige rapport fra enten psykiater, fastlege eller psykolog. Dette for at det skal dobbelt kvalitetssikres. Dette vil spolere barnevernets bestillingsverk, vedrørende deres faste psykologer som barnevernet bruker til å hevde egne argument.Sosiale og Sivile Rettigheter opprettholdes.
Sakkyndige bør hentes inn fra egen kommune. Dette fordi sakkyndige og andre makt personer ofte spiller seg ut på “borte bane”. De er for feige til å la egen kommune få vite om deres uærlige sakkyndige rapporter.
Kontroll kommisjonen: De to psykologene/ psykiaterene skal også kontrollere opplysninger fra privat parts sakkyndige. Kontroll kommisjonen kan ikke bare lese gjennom en sakkyndige rapport og returnere denne. Det er kun en gjennomlesing og ikke en kontroll/ Kvalitetssikring. Men, klart det høres fint utad…
5. Fylkesnemnd og domstoler:Stortinget har gitt oss innbyggerne rett til å la rettsmøtene gå for åpne dører.
Dette bør også være et krav fra Stortinget. Slik det er nå forlanger Fylkesnemnd og Tingrett at rettsmøtene skal gå for lukkede dører. De kaller det vern av barn, foreldre og fosterforeldre. Vi som har vært vitner eller direkte berørte og fornærmede vet at grunnen er en helt annen. Norge ville bli sjokkert om den saken jeg kjenner til gikk for åpne dører eller kunne blitt filmet. Millioner ville gråte med oss, i fortvilelse over urett og krenkelse gjort av Barnevern og advokater som skal forsvare norske rettigheter.
Barn, foreldre og deres nærmeste er oftest i sjokk. Krise reaksjoner gjør at de bør ha bistand og verger inne i lokalene. Det er dokumentert at mennesker i krise har problem med å tilegne seg informasjon gitt dem, samt å huske hva som blir sagt. I dag blir dette misbrukt og utnyttet inne i rettslokalene av Barnevern og advokater, samt dommere.
Det burde være forbudt at Barnevern og Fylkesnemnd samarbeider. Det burde også være forbudt at de og Tingretten kun tenker på barnet. Man kan ikke tenke på barnets beste, uten også å inkludere biologisk familie. Lysbakken sier at barna i dag ikke blir hørt. Dette er helt riktig. Hverken barna eller foreldrene blir hørt… Dette må også kvalitetssikres.Tilbud og støtte som er gitt fra Barnevern til barn og biologisk familie bør dokumenteres etter evaluering av barnevernet. Forebyggende arbeid skal være foretatt før tvangsvedtakt eller Fylkesnemndssak. FRI RETTSHJELP advokater bør betales av staten fullverdig med om privat part engasjerte advokatene privat av egen lomme. Dette for at Fri Rettshjelp advokater skal yte like god kvalitativ juridisk hjelp som barnevernsadvokaten. Forsvarer bør være advokat som hentes inn, fra annet fylke. Dette for å forhindre kameraderi, samarbeid og lojalitet. Klager og bekymringsmeldinger fra offentlig ansatte, bør ha en kort klagefrist hvis privat part vil for eksempel klage inn en psykolog eller kommunejordmor inn for jordmorforeningen eller psykologforeningen. Dette bør det tas spesielt hensyn til i Barnevernssaker, der barna blir bortført.
Dette var mine kommentarer Svein. Du har gjort en kjempe jobb. Håper du synest det var greit med litt supplering.
HRA-N.no informerer på sin hjemmeside: “… enkelte Barnevernsledere har brukt opptil 3 uker med mailskriving til Fylkesmannen for å forhindre at dokumenter blir utlevert politiet til etterforskning av sak, med begrunnelse i at det foreligger opplysninger om 3-person (gjerningsmannen). Dette gjaldt et 3 år gammelt barn, og beredskapsforeldrene har vært anmeldt en rekke ganger uten at dette har blitt tatt alvorlig. Det minste barnet var 14 mnd. Igjen ser vi at det er overgriperen som skal beskyttes i mangel på fosterhjem….” (HRA-N.no)
6. Barnets personer: Storfamiliens forslag om støttende og vernende tiltak prioriteres, hvis dette trygger barnet og gir tilstrekkelig omsorg. Unntak: Kriminelle voksne skal ut av familien, ikke barna. Dette bør være en politi oppgave.
7. Offentlig fordeling:Barna skal være trygge i egne kommuner. Barna har også rett på kommunale tjenester i egen kommune. Individuell plan etc. Dette er også kvalitetssikring, da risiko for overgrep i fosterfamilie mulig blir redusert.Dette ved at det alltid er noen som kjenner fosterfamilien….
8. Tilsynsfører: Tilsynene bør også skje på avtalt sted utenfor hjemmet, slik at barn mulig våger å åpne seg uten å være redd for at noen i fosterhjemmet hører hva som blir sagt. To tilsyn i måneden. Helsesøster og Fastlege bør være tilsynsførere. De bør også ha kontakt med biologisk part. Kvalitetssikring av helsen til barnet vedørende familiære sykdommer, informasjon og knytepunkt for biologisk familie og barn, samt om nødvendig fosterforeldre. Barnet bør være vernet av taushetsplikt,slik at tilsynsførere ikke kan referere til fosterforeldrene om barnets tilbakemeldinger.
Mulig burde kanskje barnevernspedagogene selv ha tilsynsfører ansvaret. Når det svikter som i Adresse avisens avsløringer, så må Barnevernet selv bære ANSVARET for kyniske handlinger. De kan ikke skylde på andre…
9. Kontakt med barnets nettverk: Barnevernet må dokumentere når de unnlater å bruke storfamilien som omsorgspersoner. Dette slik at storfamilien kan anmelde barnevernet for usanne anklager etc Dette vil redusere utgifter til unødvendige omsorgsovertagelser i fosterhjem etc.
10. Tilbakeføring vedtak: Krav til samhandling og Rehabilitering gjør at barnet og biologisk familie kan forvente og kreve at barnet blir tilbake ført til biologisk familie.Dette vil gi trygghet til barn i Norge. Det er en like stor selvfølge at barn skal tåle å bli tilbakeført til biologisk familie, som at Barnevernet skal kunne rettferdiggjøre at de bortfører barna fra biologisk familie. Det er heller ikke vitenskapelig bevist at det er noe som heter 10 måneders regel, som Barnevern og Bufetat bruker i sine argument om nyfødte. Om et nyfødt barn blir bortført til fosterforeldre like etter fødsel vil det alltid være usynlige og uforståelige bånd mellom biologiske foreldre og barnet. Det er skapt slik, av vår Herre 🙂
11. Rus- eller adferdsproblematikk med barnet: Familie terapi bør være et tiltak. Barnevernet holdes utenfor. Ved slik problematikk kreves medisins personell. Barnevernet har ikke kompetanse til å vurdere rettferdig og iverksette konstruktive tiltak. Rusteam i kommunen og rus institusjon bør attestere etter utredning og behandling. Disse aktørene bør være hoved aktører i samhandling med Barnevern senere. Dette gjelder også for barn med kroniske sykdommer eller krise reaksjoner, samt deres foreldre.
12. Kvalitetskontrollerte tiltak: Periodevis gransking av Barnevernssaker, fremgangsmåter, kartlegging av nettverk i barnevernssystemet etc. Alltid gransking, der biologisk familie blir hørt og vektlagt like mye troverdighet som Barnevern og advokater. Kritisk tenkning. Offentlig ansatte bør miste sine godkjenninger og rett til å utøve sin autoritet når de har misbrukt sin makt. Dette likt for helsepersonell som for personell innen sosialetaten, politi etc.
13. Statistikk: Alle Barnevernsvedtak bør inn for en kontroll kommisjon. Denne kommisjonen bør ikke ha tilknytning til Barne-Familie og Likestillingsdepartementet eller Barnevernet. Kommisjonen bør være tilknytet Helse og omsorgsdepartementet eller Pasientskade forbundet. Dette fordi i det øyeblikket Barnevernet iverksetter tiltak, så er en familie i krise. Kontroll kommisjonen kan for eksempel bestå av advokat, lege/ overlege og helsesøster.Kommisjonen lager statistikker uavhengig av Barnevernet for å kartlegge riktig tall, uten fusk.
Takk for tilbakemeldingen og flotte forslag.
Vi må ikke overlate barnevernet til systemet alene, det som skal til for å få barnepolitikken på rett spor er at personer med erfaringer deler av erfaringene de har.
Håper derfor at det kommer enda flere forslag og innspill.
Etter en stund vil dette bli “flettet sammen” og overlevert de politiske partiene.
🙂 Supert
Da må alle, gå i tenke boksen. Dette for å få et Barnevernssystem der flere enn 1 av 100 saker, blir vunnet i Fylkesnemnden av biologisk part. I dag vinner Barnevernet 99 av 100 saker ved Fylkesnemnd og Tingrett.