På tross av økt innsats, viser tall fra Fylkesmannen store hull i barnevernet. Hele 39 prosent av barna i Trondheim mangler lovpålagt tiltaksplan.
1 APRIL 2008
Når et barn blir plassert i institusjon med tvang, skal barneverntjenesten sørge for at det utarbeides en tiltaksplan for barnet. Det er ikke tilfellet i Trondheim hvor 39 prosent av barna mangler en slik plan, ifølge tall for 2. halvår i 2007.
– Dette er et overraskende store tall og gir grunn til bekymring. Uten tiltaksplan er det vanskelig å evaluere hvordan det går med barnet og målsettingene. Situasjonen blir vanskelig å målbære, sier Berit Hågensen (bildet), rådgiver hos Fylkesmannen.
Mangler tilsynsfører
Tall fra samme tidsperiode viser at kommunen bryter en rekke paragrafer i barnevernloven.
For det handler ikke bare om mangel på tiltaksplaner. Det er også manko på tilsynsførere. Fylkesmannen informerer om at åtte prosent av fosterhjemsbarna som Trondheim kommune har ansvaret for, mangler tilsynsfører. Ifølge barnevernloven SKAL det oppnevne tilsynsfører for barn i fosterhjem.
– Fosterhjemsbarn skal ha tilsyn! Det handler om rettssikkerheten til barna, men også om å ha en upartisk person å prate med. Tilsynsfører har en uavhengig funksjon i forhold til barneverntjenesten og fosterforeldrene, forklarer Berit Hågensen.
Fylkesmannen bekymret
Fylkesmannen er ikke tilfreds med at 39 prosent mangler tiltaksplan, samt at åtte prosent av fosterhjemsbarna i kommunen ikke har tilsynsfører.
– Situasjonen bekymrer Fylkesmannen. Begge punktene er direkte lovbrudd, sier Hågensen.
Hun tror deler av årsaken ligger i vanskeligheter med å rekruttere tilsynsførere.
– En rekke lovpålagte krav stilles til kommunen, relatert til barnevern. Disse bør innfris. Fylkesmannen ser at både Trondheim kommune og fylket i sin helhet ikke er i mål hva styring av barnevernet gjelder. Her skorter det nok på ressurser, sier Hågensen.
Flere saker henlagt
For 2. halvår 2007 mottok barnevernet Trondheim totalt 387 bekymringsmeldinger. Av disse ble 89 henlagt. Det betyr at 23 prosent ble henlagt, en økning på tre prosentpoeng sammenlignet med 1. halvår i 2007.
– Årsakene kan være mange: Hvor legger barnevernet lista? Har terskelen for å bekymringsmeldinger blitt lavere? Fra Fylkesmannens ståsted er det grunn for kommunen til å se nærmere på situasjonen til barnevernet i regi av Trondheim kommune, mener Hågensen.
– Er det aktuelt å true kommunen med bøter igjen?
– Nei, i løpet av det siste året at Trondheim kommune satt inn tiltak for å få redusert behandlingstiden betraktelig. Det var årsaken til mulig bøtlegging og månedlig rapportering i 2007,
Midtlyng deler bekymringen
Kommunaldirektør Jorid Midtlyng innrømmer at barnevernet i Trondheim fortsatt har mye ugjort.
Midtlyng er ikke overrasket over tallene fra Fylkesmannen, der mangelen på lovpålagte tiltaksplaner og tilsynsførere blir påpekt.
– Vi har vært klar over at barnevernet i Trondheim sliter med å overholde visse grunnleggende bestemmelser. Men mye er blitt bedre. I dag bryter vi ikke lengre fristene for behandlingstid. Nå må vi arbeide videre med de andre punktene,
sier Jorid Midtlyng.
Øknonomi og tidsfrister
– Deler du fylkesmannens bekymring?
– Ja, det er fortsatt mye å ta tak i. Barnevernet består av mange deler. Hovedfokuset i 2007 har vært på utvikling av tiltak, økonomistyring, samt å overholde frister i forhold til behandlingstid, sier kommunaldirektøren.
– Hva er bakgrunnen til at kommunen ikke makter å overholde de lovpålagte oppgavene?
– Årsakene er flere. Det har vært et stort omstillingspress. Det er også grunn til å nevne at vi har innført nytt datasystem der leverandøren har hatt problemer med å innpasse Fylkesmannens nye mal for rapportering.
– Hvorfor er det en økning i antall henlagte bekymringsmeldinger for 2. halvår i 2007 sammenlignet med 1. halvår?
– Dette kan variere i perioder, men vi vil se nærmere på variasjonene. I løpet av det siste året har vi også jobbet mye med tidlig innsats, slik at familier som sliter, kan få hjelp uten at det blir en barnevernssak, sier Midtlyng.
Leave a Reply