Den nye organiseringen av Barn og ungetjenesten har ført til at uvedkommende overhører fortrolige samtaler og har tilgang til taushetsbelagte opplysninger. De ansatte i barnevernet har slått alarm, men blir ikke hørt.
Publisert: 23.03 2010
I et brev med tittel «Brudd på taushetsplikten», ført i pennen og underskrevet av ni barnevernsansatte i Alta kommune, varsles det om at den nye organiseringen av Barn og ungetjenesten har ført til store problemer hva angår taushetsplikt.
For mens barnevernets ansatte tidligere har vært skjermet som en egen enhet, sitter de nå i kontorfelleskap med ansatte fra PP-tjenesten, helsesøstertjenesten og administrativt ansatte innen Barn og ungetjenesten.
Dermed opplever personer uten tilknytning til barnevernstjenesten jevnlig å overhøre samtaler som ikke er ment for deres ører.
Strengere taushetsplikt
Selv om alle de ansatte i Barn og ungetjenesten er omfattet av forvaltningslovens taushetsplikt, så har barnevernsansatte en ekstra grad av taushetsplikt forbundet med sitt virke. Dette går fram i lovteksten.
– Barnevernets taushetsplikt er strengere, ved at enkelte begrensninger i den forvaltningsmessige taushetsplikten ikke gjelder fullt ut for barnevernet. For barnevernet gjelder i stedet egne, snevrere begrensninger i henhold til barnevernsloven, heter det i brevet, som Altaposten etter mye om og men har fått tilgang til.
I et offentlig rundskriv heter det følgende:
«På barnevernsområdet omfatter dette også opplysninger om fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, yrke, bopel og arbeidssted.»
Dette grunngis med at slike opplysninger kan røpe et barn eller en familie sin tilknytning til barnevernet.
Mange bekymringer
Og fordi barnevernets ansatte ikke skal røpe noen av de ovennevnte opplysninger, er det både upraktisk og vanskelig å sitte i kontorfelleskap med personer som ikke er bundet til denne taushetsplikten, mener de ansatte.
Skal en ansatt for eksempel bestille en flyreise for en barnevernsklient, må navn og andre personlige opplysninger oppgis.
Det samme gjelder ved bestilling av legetimer eller opphold på barnevernsinstitusjoner.
En telefondiskusjon mellom den barnevernsansatte og klienten kan føre til at fragmenterte opplysninger gjør det mulig for uvedkommende å finne ut hvem det er snakk om.
Felles arkiv
I Ot.prp 44 om barnevernsloven går det videre fram at kommunene har «et klart ansvar for å hindre unødvendig spredning av personfølsomme opplysninger. Det er derfor ut fra hensynet til taushetsplikten en forutsetning at barnevernstjenesten har eget arkiv».
Et slikt eksklusivt «barnevernsarkiv» finnes ikke i dag, får Altaposten opplyst. Derimot har alle de omkring 50 ansatte tilhørende Barn og ungetjenesten tilgang til det rommet hvor arkivet finnes. Her finnes svært sensitive opplysninger om personer fra alle sjikt i samfunnet, som av forskjellige årsaker er tilknyttet barnevernet.
Åpne posthyller
I skranken finnes det også åpne posthyller, hvor sensitiv post som skal til forskjellige ansatte legges.
– Dokumenter som legges til arkivering er lett synlig, samt at barnevernets dokumenter og arbeidet rundt dette gjøres i skranken, heter det i brevet.
Et annet problem ved å gjøre det på denne måten er ifølge de ansatte at alle ved Barn og ungetjenesten har mulighet til å jobbe kveldstid. Dermed er post som blir liggende i hylla over natta lett tilgjengelig for de som måtte være nysgjerrige.
– Det har ved flere anledninger vært post/meldinger på «avveie». Her mener vi at personer som ikke arbeider med oppgaver etter barnevernloven har fått disse dokumentene, skriver de barnevernsansatte.
Bryter loven
Samlet sett mener underskriftshaverne at situasjonen er blitt uholdbar, og at organiseringen av Barn og ungetjenesten må opp til ny vurdering.
– Med dagens ordning klarer vi ikke å ivareta det som er pålagt oss. Slik vi vurderer det, bryter vi loven, heter det i brevet, som avsluttes med;
– Vi ber om snarlig tilbakemelding da vi finner det vanskelig å arbeide under disse forhold.
Altaposten har vært i kontakt med barnevernsleder Mona Solheim, for å be om en kommentar. Hun ønsket ikke å kommentere saken, da brevet ikke var ment for media men for intern behandling i Alta kommune.
Leave a Reply