Barnevernet, en stat i staten

Tidligere dommer i Menneskerettighetsdomstolen , Gro Hillestad Thune, sier: «Familier er forsvarsløse i møte med det kommunale barnevernet. Det kan virke som om barnevernet av og til går inn i en politirolle overfor de voksne, enn i en omsorgsrolle rundt barnet. Enkeltpersoner i den kommunale barnevernstjeneste har mye makt og foreldre og besteforeldre er i mange situasjoner tilsvarende maktesløse.Det er nødvendig å problematisere barnevernets dobbeltrolle som hjelper og som politi og aktor. Norske barnevernsbarn er i prinsippet rettsløse, og må få bedre klagemuligheter»

Offentlege rapporter mener barnevernet har for liten fagkunnskap om de kompliserte sakene de håndterer. Dette fører ofte til at de beslutninger de tar skaper mer konflinkt for barna. Ett eksempel er at barnevenspedagoger i sine studier ikke lærer hvordan de skal føre en god dialog med barna, og ofte ender opp i en manipulasjon av barna for at det skal passe inn i deres forståelse av hva som er barnas beste, framfor virkelig forståelse og etterlevelse av barnas ønsker og behov. Psykolog Einar C. Salvesen sier:» Barnevernet sin kompetanse er oftere enn vi forventer, fraværende i de intervensjons og undersøkelsesprossesser som kreves i forbindelse med omsorgsovertakelser. Det fattes dårlige beslutninger som rammer de involverte meget hardt. Konklusjoner treffes ofte på grunnlag av antakelser. Gode alternative tiltak uteblir, og den store ustoppelige kvern – som sjelden lar seg snu – maler.»

SE OGSÅ: Barnevernets mørke bakside

SE OGSÅ Kritiske spørsmål til barnevernet

Advokat Sverre Kvilhaug sier allerede i 2003 følgende om disse forholdene:»Mange har svært vanskelig for å skjønne at de ikke gjør barna en tjeneste ved å fjerne dem fra et hjem som de mener er et dårlig hjem, og derfor ofrer man det knapt en tanke at man dermed utsetter barn for et potensielt meget skadelig tap som kan være langt alvorligere for barnet enn dårlig omsorg. Det er symptomatisk at man aldri ser i en sakkyndig uttalelse i barnevernssaker at den sakkyndige eller fylkesnemnda drøfter hvordan risikoen for barnet vil være etter omsorgsovertakelsen, bare risikoen før omsorgsovertakelsen. Man nøyer seg som regel med å fastslå at det foreligger omsorgssvikt, og dermed har fylkesnemnda og de sakkyndige livsløgnen som fasit og fastslår omsorgsovertakelse uten mer drøfting.»

 De fleste barn hentes uanmeldt på dagen. Tall fra 2012  fra Psykologisk Institutt viser nå at 8 av 10 barn hentes ved akuttvedtak. Fra 1994 til 2004 var det en fordobling av akuttvedtak, fra 500 til 1000. I 2004 var halvparten av vedtakene ved tvang, akutte Økningen ser ut til å aksellrere, fra 2009 til 2019 var økningen 17%, Økningen for akuttvedtak økte svimlende 40% fra 2011 til 2012!! Det var også 35% flere 0-3-åringen som ble tatt utav hjemmet i 2009 samenlignet med 2002. Det som Stortingen mente skulle være en snever unntaksregel, har nå barnevernet gjort til sin hovedregel. Barna blir værene borte fra hjemmet i mange måneder før noen ser på realitetene, som oftes går i barnevernets favør, pga systemet. Det ligger mange knuste foreldre og besteforeldre i kjølvannet av det barnevernet har gjort til sin hovedregel. Barn som blir fjernet fra hjemmet mister ikke bare sine foreldre. De risikerer å miste kontakt med sin biologiske familie, skole, lokalmiljø og venner. Jeg minner om at Barnevernsloven bygger på at det gjennomgående vil være i barnets interesse at foreldrene har omsorgen for det, og videre at foreldrene, selv om omsorgen må fratas dem, i alminnelighet har kontakt med barnet og foreldreansvar for det.

Psykolog Joar Tranøy gikk i 2006 gjennom 37 saker som var prøvet for fylkesnemnda, hvor barnevernet hadde fått medhold i sitt krav om omsorgsovertakelse. 19 av sakene ble prøvet for domstolen, hvor 2 av sakene ble omgjort i forhold til fylkesnemndenes avgjørelser. Ingen av de sakkyndiges rapporter overholdt kravene i Helsepersonelloven § 4 om forsvarlighet og i § 15 om at rapportene skal være varsomme, nøyaktige og objektive. Myndighetene hadde derfor ikke oppfylt kravene i Barnekonvensjonens artikkel 9 nr 1 vedrørende omsorgsoverdragelsene. Gjeldende lover og saksbehandlingsregler var ikke fulgt. Når barnevernet avgir uriktig forklaring til domstolen, er dette ofte et resultat av at de ikke har satt seg inn i alle sider ved en sak. Dette er i tilfelle en tjenesteforsømmelse.

Sviktende kvalitet på sakkyndighetsarbeid – kombinert med habilitetsproblematikk, uttaler psykolog E.C. Salvesen seg om:» Spørsmål om habilitet viser at i en del saker er det tette bånd mellom barnevernet og de sakkyndig psykologer de oppnevner etter akuttvedtak. Når barnevernet først har fattet et akuttvedtak og satt barna i beredskapshjem er det gått prestisje i saken. Det er vanskelig å legge seg på en linje som avviker fra barnevernet». Flere psykologer uttrykker at det oppstår en avhengighet til barnevernet ettersom det er her de får flest sakkyndighetsoppdrag .En sier at han ikke fikk flere oppdrag fra barneverntjenesten i fylket der han bodde etter å ha gått imot deres konklusjoner i en omsorgsovertakelse. Mange sakkyndige lever av oppdrag fra barnevernet, og enkelte har liten mulighet for alternative inntektskilder. Inntektene for et sakkyndig oppdrag, inkludert en sakkyndig rapport og oppmøte i retten, er betydelige. Det kan trygt sies å være et rettssikkerhetsproblem at barnevernstjenesten står som godt betalende oppdragsgivere for de sakkyndige psykologene som i utgangspunktet har som sin oppgave å sikre at barnevernets vedtak er fattet på rett grunnlag.

SE OGSÅ: Barnevern på ville vegar?

 Ifølge NIBR- rapport omkom 702 barn i barnevernets omsorg i årene 1990-2001, derav 150 selvmord. Dette er 8 ganger høyere enn i tilsvarende aldersgruppe i befolkningen. Ingen er straffet eller etterforsket for disse dødsfallene. Spørsmålet mitt er, er dette til barns beste?

 Kjell Runde

Comments

comments