Leserinnlegg i Agderposten 15 februar 2016
Barnevernet i Norge står i en unik posisjon. De kan ta -og de tar- alvorlige avgjørelser, uten at noen andre i realiteten har noe som helst de skal ha sagt.
I mange tilfeller tas det avgjørelser derfor på tross av psykologer og andre fagfolk, so1n kanskje har fulgt barnet og familien i årevis. Vi tror ikke barnevernet alltid er klar over omfanget og konsekvensene ved feil, uansett hvor nye barnevernsleder Svenny Karlson (Agderposten 3/22016) påstår det. Av og til kan det virke s01n om det går prestisje i avgjørelser.
Det er ikke bare direkte overfor barnevernet det er umulig å komme med kritikk. De færreste barn og pårørende liker å bli assosiert med denne etaten, noe som effektivt knebler en del innspill i den offentlige debatten. Det bør man også være klar over. Skal barnevernet få fortsette å fungere som en stat i staten? Med (så å si) all makt? At det har fått lov å bli slik, er muligens en av grunnene til den sterke økningen i kritikken mot barnevernet de siste årene, noe også NRK belyste i sine Brennpunkt-program i 2015. Hvilken etat har så stor makt at de kan ta vidtgripende og alvorlige avgjørelser, uten at noen kikker dem i kortene og kanskje har mulighet og makt til å blande seg inn og endre på noe?
Det er derfor svært positivt at det oppnevnes en referansegruppe bestående av nåværende og tidligere brukere av barnevernstjenesten, i forbindelse med den forestående evalueringen og videreutviklingen av barnevernsetaten i Arendal kommune. Vi mener barnevernslederen i Arendal faktisk har et viktig poeng med hensyn til barnevernsnemnda. Ikke fordi vi tror våre folkevalgte mangler engasjement når det gjelder barnevernet. Innspillet til Atle Svendal (Agderposten 5/2-2016) tyder på sterk politisk interesse.
Likevel bør barnevernsnemnda eller en lignende institusjon gjeninnføres, for at så vel barn som pårørende og andre fagpersoner har en instans som kan se til at barnevernets avgjørelser og inngripen blir den best tenkelige for barnet, også på lang sikt. Alle som har fulgt med og lest om barnevernet i Arendal har for lengst oppfattet at de strever med interne samarbeidsproblemer. Dette blir bl.a. påpekt av Cathrine Krogstad Hansen og Nina Jentoft (Agderposten 8/2-2016). Her nevnes det også at barnevernet bør ha kapasitet til å være mer utadrettet i forhold til andre enheter i kommunen, noe som bør være en selvfølge.
De ansatte i barnevernet, eller kanskje bare noen av dem, bør ikke fungere som et lite, men eksklusivt hoff. Det blir vanskelig å ha tillit til en etat som sliter så hardt med å samarbeide, nettopp fordi samarbeid er så viktig for jobben barnevernet er satt til å utføre. Vi får håpe at den nye, internegranskningen av etaten vil sette lys på det eller de som utgjørproblemet i Arendals barnevern, og at han denne gangentar tyren ved hornene og gjør noe med saken.
Vi misunner ikke barnevernslederen i denne prosessen, men vi er sikre på at hun gjør så godt hun kan. Likevel, det måvære en selvfølge at komiteen for helse, omsorg og levekår,samt andre politikere i bystyret blir fullt ut orienterte om konklusjonene i alle tilsyns- og granskningsrapporter.
Og, – man lurer jo på hvor mye den manglende evnen til samarbeid i barnevernsetaten skal koste Arendal kommune på sikt.
Leave a Reply