Da jeg var fem år, ble moren min og jeg pågrepet av politiet. Minnene mine fra den dagen er fortsatt like brutale.
Etter å ha lest Aftenpostens artikkel 29. mai om en mor som ble arrestert og mistenkt for vold mot barna sine, føler jeg meg tvunget til å dele min erfaring med barnevernets praksis.
Som det kommer frem i artikkelen, finnes det ingen nasjonale rutiner for hvordan kommunalt barnevern skal samarbeide med politiet i alvorlige saker.
Det får store konsekvenser for barn som har vært i barnevernets i hender.
Jeg har brutale minner
Da jeg var fem år, ble moren min og jeg pågrepet av politiet. Selv satt jeg i baksetet av politibilen sammen med henne. Etter å ha kjørt et stykke, ble jeg plutselig revet ut av mammas fang og fikk beskjed om at jeg skulle til barnevernet.
Jeg fikk ikke sagt ha det. Jeg fikk ikke vite hva som skulle skje med henne. Jeg fikk ikke vite når jeg skulle få se mamma igjen. Dette er nå 13 år siden, men det har utvilsomt satt spor.
Og det har formet min oppfattelse av barnevernets arbeid i Norge.
Selvfølgelig var det riktig av dem å gripe inn når jeg ble utsatt for vold i hjemmet, men det er like selvfølgelig at eventuelle pågripelser skal skje skånsomt og utføres på en måte hvor barnet blir leid gjennom prosessen.
Jeg ble ikke fortalt noe om hva som skulle skje før jeg ble revet vekk fra mamma. Minnene mine fra denne dagen er fortsatt like brutale.
Barnevernet brøt taushetsplikten
Etter mine erfaringer er hele barnevernssystemet gjennomsyret av dårlige rutiner og urimelige holdninger.
Fostermoren min har fortalt meg om en episode der hun var i møte med saksbehandlerne mine. De hadde sittet rundt bordet og hånet moren min fordi hun hadde oppsøkt dem og bedt om økonomisk støtte. Hun fortalte at hun ble mishandlet hvis hun ikke greide å betale det hun skyldte.
Barnevernets reaksjon var å bryte taushetsplikten, og hemningsløst latterliggjøre moren min i stedet for å gi henne hjelpen hun trengte.
Et system som trenger forandringer
Når barnevernet mottar klager fra fosterbarn eller foreldre, kan de få beskjed fra fylkesmannen om å skjerpe rutinene. Det er i og for seg et rimelig tiltak, men hvorfor er det ingen som kontrollerer at det faktisk blir gjort endringer for å bedre forholdene?
Tanken om et barnevern som griper inn for å sikre barn en trygg fremtid, er lovende.
Men i realiteten er barnevernet et destruerende maktapparat.
Jente (19)
Leave a Reply