Når skal de såkalte «profesjonelle» aktørene, som utreder barn, begynne å forstå at de aller fleste barna ønsker å være hjemme hos sin familie. Det er ytterst få som ønsker seg vekk, og klart de skal få få sitt ønske oppfylt.
Men med en statistikk som sier at:
– KUN 0,4% av sakene er seksuelle overgrep mot barn i egen familie.
– KUN 4,4% av sakene er barnet utsatt for fysisk mishandling.
Dette er de sakene som Incest og Christoffersakene går inn under. Dette er sakene som legitimerer det BV driver med. Klart dette er svært alvorlig for dem som denne uretten går ut over. Men hva med resten?
De aller fleste barna ønsker at Mamma og Pappa skal ha det bra, og at foreldrene får hjelp til å bli friske eller i stand til å være mamma og pappa for dem. Familiebåndene er svært sterke, og det er svært alvorlig å ødelegge disse relasjonene. De som velger å bryte familiebånd MÅ ansvarliggjøres, og ALT skal være forsøkt og ingen ting skal være uprøvet… Men slik er det ikke.
Barn rives vekk, og en storindustri står klar til å videreforedle disse barna fosterhjem og institusjoner…Milliarder brukes på TØV.
Så hvordan går det med barna som lengter hjem, men som IKKE får lov til å si dette?. Barn som kun får se sine familier, hvor haukene av tilsynsførere står å overvåker at ikke kjærlige uttalelser finner sted. Uttalelser som gir barna håp, og ord som:
-Jeg savner deg.
-Jeg elsker deg…
-Jeg drømmer om deg…
– Vi sloss for deg mot BV hver dag hver time for at du skal komme tilbake…
-Vi har ikke glemt deg. Barnevernet nekter oss å kontakte deg….
-osv, osv, osv…
Dette er ting som IKKE skal sies til barna under samvær, så hva tenker barna da? Hva grubler barna på alene, når de tror at ingen i familien bryr seg om dem.. Hva gjør barna med savnet? Hvem er tryggheten når fosterforeldrene motarbeider biologiske familie?
En undersøkelse under krigen i England, der barn ble tatt fra foreldrene i byene under bombingen og plassert på landsbygden, sjokkerte forskerne. Barna som levde i bomberegnet sammen med foreldrene klarte seg MYE bedre enn barna som var tatt med i «sikkerhet» vekk fra bomberegnet, men uten foreldrene…….
Så hva kan vi lære?
Jo, at de som er profesjonelle innen barnevern forstår SVÆRT LITE av hva de driver på med. De aller fleste barna lider under den «omsorgen» som barnevernet påtvinger dem.
Hadde disse profesjonelle forstått hva som var deres oppgave, så hadde de snudd helt rundt på etaten, og begynt å spørre:
-Hva kan vi bidra med?
-Hva ønsker dere av hjelp?
-Hvordan vil dere at vi skal gjøre dette?
-Er det noe dere lurer på, noe som er uklart?
og si:
-Vi i BV har mange muligheter, men vi er her for dere, og dette skal vi gjøre sammen. Og dette skal vi klare sammen.. Dere har eierskap til deres egen situasjon, vi i BV kan bare legge til rette, slik at vi kan få frem det aller beste som er i denne familien. For dere har mange fine sider, og kanskje noen problemer. Men dette skal vi finne ut av…
Jeg er klar over rus, somatikk, og psykiatri. Men man hjelper ikke barn ved å ødelegge familiene. Barnvern må inn under helse og omsorg, hvor Florence Nightingale, satte standarden:
-Vi skal hjelpe, og på ingen måte skade……..
Barnevernet er på helt ville veier, det er på tide å stoppe galskapen, og få dem inn på rett spor…..Barna ødelegges, familier ødelegges, slekter ødelegges, og vennskap brytes i stykker ved flyttinger….
Er det rart at barna sliter med å konsentrere seg og følge med på skolen, når hodet er full av uløste problemstillinger?????
Det er på tide å tenke på familiene, og verdivalg.
Leave a Reply