– Jeg vil advare foreldre eller andre mot å kontakte barnevernet dersom de eller barna har problemer som man kan løse på andre måter.

Det oppsiktsvekkende utspillet kommer fra Svein Otto Nilsen i Demokratene.

 

Mange triste historier

–  Barnevernet har stor makt og den bruker de oftere enn mange tror. Jeg har gjennom mitt lange politiske liv i bystyret, hørt mange forferdelige historier som er til å gråte av, forteller Nilsen.

Han etterlyser flere tiltak i  hjemmet, i stedet for å tvangsflytte barna. Samtidig lanserer han tanken om et eget ombud som skal sikre barns sikkerhet og rettigheter i barnevernssaker.

 

Mangler objektivitet

Nilsen anklager fylkesnemnda for å være «bukken og havresekken». Fylkesnemnda er den instansen som avgjør Barne- og familietjenesten (BFT) sitt krav om omsorgsovertakelse.

– Fylkesnemnda har ingen uavhengighet til barnevernets maktapparat, mener Nilsen.

Barnevernet vinner i nemnda

Tall innhentet fra Fylkesnemnda viser at det av totalt 27 saker i 2011 – der Trondheim kommune ba om omsorgsovertakelse – fattet nemnda vedtak i 26 av disse om at omsorgen skulle fratas barnets foreldre. Det tilsvarer drøye 96 prosent. Den siste av de 27 sakene er ennå ikke ferdigbehandlet, i påvente av sakkyndig utredning.

 

Økning. Vedrørende akuttvedtak, der barnet øyeblikkelige blir tatt ut av hjemmet, økte ifølge Fylkesnemnda fra 24 vedtak i 2009 til hele 64 for i fjor. En økning på drøye 260 prosent. (Illustrasjonsfoto)

–Myndighetsmisbruk

– I de 20 årene jeg har prosedert i Fylkesnemnda,  er det maks tre saker hvor jeg kan se at omsorgsovertakelse var nødvendig. Da har stoff og alkohol vært inn i bildet. Resten har ikke fremstått som fornuftig begrunnet, sier advokat Venil Thiis.

Om sin egen rolle som advokat i barnevernssaker,  trekker hun paralleller til fangevoktere i konsentrasjonsleirer som forsvarte sin rolle med at de smuglet mat til fangene og hjalp dem på andre måter.

– Men uansett var de med på å opprettholde systemet. Jeg gjør så godt jeg kan for klienten min – i et system som ikke fungerer. Men som advokat i barnevernssaker har jeg ofte reflektert over den rollen jeg har, som også kan oppfattes som at jeg er med på å legitimere overgrep mot barn og familier. Det gjør meg fysisk dårlig, sier Thiis.

 En voldsbruk som både mor og barn hadde fortalt om før flyttingen

Overgrep mot familier

Daglig mottar Thiis henvendelser fra hele landet, relatert til barnevern. Hun ser de samme mekanismene gå igjen.

–  Eksempelvis  at barnevernet involverer seg til fordel for den ene av foreldrene, til skade for barna.

Hun nevner et eksempel fra Trøndelag, hvor et barn ble flyttet av barnevernet til faren,  som rett i etterkant ble dømt for vold mot det samme barnet.

– En voldsbruk som både mor og barn hadde fortalt om før flyttingen. Eksemplene er mange og forskrekkelige, sier Thiis om barnevernets vurderinger.

 

Forventer erstatningssaker

Thiis tror at innen 30 år «vil mange av  barna som urettmessig, og også på tvers av menneskerettighetene er blitt adskilt fra familiene sine» trolig få utbetalt erstatning.

– En eller annen gang må det komme til overflaten hvilket myndighetsmisbruk barnevernet i Trondheim står for,  mener advokat Thiis.

 

Ombud må ha makt

Hun er både for og i mot forslag om et uavhengig ombud som skal kjempe for rettsikkerheten for det enkelte barn.

– Jeg støtter forslaget så lenge et ombud har reell makt til å gripe inn i enkeltsaker. Og at barn kan henvende seg direkte til ombudet, sier Thiis.

aglig leder i Fylkesnemnda i Sør-Trøndelag, Liv M. Marum ønsker ikke å kommentere saken på nåværende tidspunkt.

 

– Støtter barneombud

– Barnevernsystemet er en alvorlig utøvelse av makt som ikke i tilstrekkelig grad blir korrigert og overprøvd, sier advokat Bodil Hjartåker. Hun har lang fartstid med barnevernssaker.

– Jeg er blant annet svært kritisk til at det er noen få faste psykologer som blir utnevnt i saker for Fylkesnemnda, sier Hjartåker.

Ressurssvake familier har ofte en historie med seg som fører til en dømmende overprøving

 

Dømmende overprøving

– Saksfremlegget for Fylkesnemnda lages av barnevernet og ressurssvake familier har ofte en historie med seg som fører til en dømmende overprøving.  Det har blant annet sammheng med at psykologer som utnevnes sjelden korrigerer barnevernet, mener Hjartåker .

 

Bestemt hånd

Hun tror flere pedagoger og saksbehandlere i barnevernet lider av  mangel på korrigeringer, og andre innspill som burde ha vært en del av totalvurderingen.

– Barnevernet sine barnevernfaglige vurderinger er ofte faste formuleringer og vanskelig å motbevise. På tross av at mer kompetente fagmiljø som leger, helsesøstre og barnehager argumenterer i mot, blir disse synspunktene avvist, sier Hjartåker.

 

Skilsmisser

Ifølge Hjartåker er det ikke uvanlig at partene i  vanskelige skilsmisser, selv tar kontakt med Barne- og familietjenesten (BFT) og hevder den andre parten er i ubalanse.

– Da bør  de ha vurdert  at de som foreldre ikke lengre har  kontroll over hvilken angrepsvinkel barnvernet vil velge på saken, sier Hjartåker med tanke på at begge foreldre kan risikere å miste retten til omsorg for egne barn.

Støtter ombudstanken

Hun støtter Svein Otto Nilsens forslag om ombud.

– Jeg mener Nilsen har vært en viktig støtte for enkeltpersoner,  men at BFT mer har sett hans deltakelse som et problem enn som en nyttig korreksjon, sier Hjartåker.

Comments

comments