Han er jusprofessor og ekspert på rettssikkerhet i barnevernssaker. Han har doktorgrad på akutthjemlene i barnevernloven.

Aftenbladet ba Oppedal gå gjennom samtlige rettsdokumenter fra fylkesnemnda og Stavanger tingrett i forbindelse med omsorgsovertakelsen som fant sted i fjor høst da Vegard (21) og Maria (20) ble fratatt sin tre dager gamle datter.

Aftenbladet intervjuet Oppedal fredag i forrige uke – det var før sakene var publisert på nett – Aftenbladets artikler har ikke Oppedal lest.

– Jeg vil understreke at jeg kommenterer ut fra rettsdokumentene i saken, sier han til Aftenbladet.

Brudd på menneskerettigheter

– Det første akuttvedtaket er etter min oppfatning feil. Det kan kanskje forsvares ut fra hjemlene i barnevernloven alene, men det tar ikke hensyn til de strenge kravene som Den europeiske menneskerettsdomstol stiller til akuttvedtak i saker som gjelder nyfødte barn. Det er på det rene at barnet vil bli på sykehuset en tid. Likevel oppgis det ingen fare for barnet mens det er der. Den faren som oppgis, knytter seg til antatte langsiktige konsekvenser for barnet ved en flytting hjem til mor, sier Oppedal.

Han fortsetter;

– I tillegg er det en klar svakhet ved vedtaket at det er gjort meget begrensete vurderinger av alternative løsninger til en plassering utenfor familien. Det nevnes at mor ønsker hjelpetiltak, men dette følges ikke opp fordi mor ikke kan konkretisere hva slike tiltak skulle gå ut på. Det foreligger heller ingen vurderinger av alternative plasseringer innen familien. Det mest nærliggende ville vært far, men også andre muligheter for plassering hos mors fosterforeldre eller fars mor burde vært tatt opp. Barneverntjenesten viser så langt jeg kan se, ingen egenaktivitet med hensyn til å utforske hjelpetiltak eller andre løsninger innen familien. Dette er noe de plikter å utrede grundig, ut fra de kravene som stilles av Menneskerettsdomstolen, sier jussprofessoren.

– Hvorfor dette ikke har skjedd, går ikke klart frem av rettsdokumentene, men samlet etterlater dokumentene et tydelig inntrykk av at barneverntjenesten i sin saksbehandling har arbeidet mot en langsiktig plassering. Hvis denne antagelsen stemmer, blir det første akuttvedtaket ytterligere problematisk fordi Den europeiske menneskerettsdomstol ikke aksepterer at akuttvedtak i fødselssituasjoner går lenger enn det som er nødvendig for å beskytte barnet mot en nærliggende og konkret fare i den aktuelle situasjonen. I denne saken er det på det rene at barnet vil bli på sykehuset en tid, og da kan neppe et brudd mellom mor og barn aksepteres uten at det er påvist en fare for barnet på sykehuset. En slik fare kan jeg som nevnt ikke se er oppgitt i vedtaket.

Han følger opp:

– Hvis dette stemmer, så bryter det ganske klart mot Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) som normalt ikke aksepterer akuttvedtak motivert av langsiktige oppfatninger knyttet til varig brudd i familielivet. Akuttvedtak skal kun være kortsiktige og gi beskyttelse mot en konkret og nærliggende fare, sier jussprofessoren.

På sykehuset – ikke akutt

Maria var sammen med sin fostermor Astrid, som jobber i psykiatrien i Sandnes, da hun opplevde at to ansatte fra omsorgsavdelingen ved barnevernstjenesten i Stavanger leste opp et akuttvedtak.Mors kjæreste og barnets far, Vegard, var på jobb og sto og snekret på et tak på Haugalandet da han fikk beskjed. Det var barnets mor – hans kjæreste som ringte. Barnevernet hørte han ingenting fra. I akuttvedtaket var han ikke en gang nevnt.

– Hva er din anbefaling?

– Jeg har ingen klar anbefaling. Problemet er at nå har tiden gått, barnet er i fosterhjemmet. Man har ikke brukt det vinduet man hadde mens barnet var på sykehuset, til å finne ut om foreldrene er i stand til å ha omsorgen.

– Det er dissens i tingretten, saken er anket, familiene har en mulighet til, sier Mons Oppedal til Aftenbladet.

Konvensjonsbrudd

– Advokatene kan også ta opp om det har skjedd et konvensjonsbrudd ved å reise sak for norske domstoler. Jeg synes mye taler for brudd på menneskerettene her, særlig knyttet til det første akuttvedtaket. De kan få erstatning hvis de får medhold, sier han.

– Selv om det skulle skje, kan det likevel vise seg vanskelig å få opphevet omsorgsovertakelsen. Et barn vil hele tiden utvikle seg og vokse og knytte seg til de som har den faktiske omsorgen, sier han, noe som innebærer at belastningen for barnet ved en tilbakeføring vil øke ettersom tiden går.

– Hvordan vurderer du saken?

– Saken gir inntrykk av at barneverntjenesten har bestemt seg for tidlig for en langsiktig plassering utenfor familien. Derved synes ikke mulighetene til å nå frem med hjelpetiltak eller andre familieløsninger å være tilstrekkelig undersøkt, og barneverntjenesten kommer på etterskudd når disse mulighetene likevel må undersøkes. Uansett fører det med seg at undersøkelsene nå får et mer hypotetisk preg, enn de ville hatt om man hadde tillatt foreldrene å være sammen med barnet på sykehuset etter fødselen.

– Barnevernet kunne derved hatt et bedre grunnlag for å vurdere saken enn det de har nå, sier Mons Oppedal.