Barnevernet overtok omsorgen for 103 barn under ett år i 2012. Det er 40 prosent flere enn året før. – Dette er en villet utvikling, sier professor i barnepsykologi Willy-Tore Mørch.
FOTO: JUNGE, HEIKO / NTB SCANPIX
Ingen er mer utlevert til sine nærmeste enn det nyfødte barnet. Mørch sier det haster å oppdage barn som er i fare, og gripe inn før det er for sent.
– Barnevernsbarn som har vokst opp under omsorgssvikt, sier selv at de burde ha vært hentet mye tidligere, sier Mørch.
Professoren i barnepsykologi ved Universitetet i Tromsø satt i et ekspertutvalg som i 2012 anbefalte dette. Samme år økte omsorgsovertakelsene av spedbarn med 40 prosent.
Men før et barn kan skilles fra familien, må både barn og foreldre utredes grundig.
– Å utrede spedbarn er omfattende, men fullt mulig. Det gjelder også om barnet psykologisk er normalt utviklet i forhold til alder, og om det har en trygg tilknytning til foreldrene sine, sier Mørch.
Få skyldes vold og vanskjøtsel
I alt 655 norske 0-2-åringer bodde i fosterhjem, beredskapshjem eller institusjon ved utgangen av 2012. Bare 11 prosent av plasseringene skyldtes vanskjøtsel, mishandling eller overgrep. Den vanligste grunnen, 63 prosent, var foreldrenes manglende omsorgsevne.
Statistisk sentralbyrå (SSB) understreker at det for hvert barn kan være flere årsaker. For 30 prosent var hovedårsaken psykisk lidelse hos foreldrene, for 22 prosent foreldrenes rusmisbruk.
SSB har ikke tall for hvor mange av barna som hentes akutt, slik som «Amalie».
Men forskning viser at opp mot 80 prosent av alle plasseringer skjer ved akuttvedtak.
– For dårlig samspill
I «Amalies» sak var fylkesnemnda enig i Bufetats konklusjoner, og vedtok omsorgsovertakelse av barnet. I vedtaket viser nemnda direkte til ekspertutvalget Mørch var medlem av, og deres utredning NOU 2012:5: «Bedre beskyttelse av barns utvikling».
Nemnda skriver at foreldrene har for dårlig samspill og relasjonsbygging med «Amalie», og hevder at dette ifølge ekspertutredningen kan skade hjernens utvikling hos små barn.
Men noen slik sammenheng er ikke omtalt i NOU-en. Det som kan ha betydning for hjernens utvikling, er ifølge ekspertutredningen « … omfattende og langvarige frykt- og angstopplevelser».
Noe slikt er ikke påvist her, sier Mørch. Passive eller usikre foreldre kan også påføre barnet problemer og plager i livet. Men hvis foreldrene har potensial for endring, og de får god veiledning, kan omsorgsovertakelse unngås.
– Utredningen påviser ikke at disse foreldrene mangler potensial, sier Mørch.
NOU 5:2012 foreslo å etablere et nytt prinsipp i barnevernet, det «utviklingsstøttende tilknytningsprinsipp», som ekspertene ville gi forrang fremfor det biologiske prinsipp.
Dette var for å sikre at barn kunne flyttes til en god omsorgsbase raskt, dersom tilknytningen ikke var trygg, sier Mørch.
– Men for å demme opp for gale omsorgsovertakelser foreslo vi også å pålegge evidensbasert foreldreveiledning, dersom foreldrene hadde potensial, sier han.
Kreves spesialkompetanse
– Tilknytningsprosessen foregår mellom ca. 6 måneders alder og 2 år. Hvis foreldrene ikke greier å etablere seg selv som en trygg base gjennom denne tiden, vil det kunne få følger for barnets psykososiale utvikling, sier Mørch.
Utredning av tilknytningskvalitet og foreldrenes endringspotensial er komplisert og krever spesialkunnskap, sier han.
– Barnevernet har ikke alltid den kompetansen som kreves, sier Mørch.
Ekspertene skiller mellom utrygg, unnvikende, ambivalent og desorganisert tilknytning. Mest alvorlig er den desorganiserte tilknytningen, der foreldrene reagerer med vold og latterliggjøring av barnet. Det kan føre til alvorlige psykiske skader hos de små, sier Mørch.
– Denne tilstanden vil trolig måtte føre til omsorgsovertakelse. Barnet må øyeblikkelig inn i en trygg og god omsorgssituasjon, sier professoren.
For andre tilknytningsproblemer kan omsorgsovertakelse unngås, hvis foreldrene har potensial til forbedring og får veiledning med evidensbaserte metoder, sier Mørch.
Leave a Reply