EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 34 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen (Se video på Dagbladet)

Dagbladet: Høsten 2016 slo ekspertene i regjeringens eget lovutvalg alarm om norsk barnevernspraksis. De ble ikke lyttet til.

Av Asle Hansen

– Når vi i dag ser Menneskerettsdomstolens helt klare kritikk av norsk samværsfastsettelse i barnevernssaker og domstolen slår fast at retten til familieliv blir krenket, er det grunn til å spørre seg hvordan dette har kunnet utvikle seg slik det har gjort. Dette til tross for at myndighetene har fått faglige advarsler fra flere hold om at norsk praksis er konvensjonsstridig, sier advokat Cecilia Dinardi.

Hun var medlem i barnevernlovutvalget som i slutten av september 2016 leverte NOUen «Ny barnevernslov. Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse» til daværende barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp).

Utvalget ga myndighetene følgende klare beskjed om at norsk samværspraksis etter omsorgsovertakelse er på kollisjonskurs med retten til familieliv – artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK):

«Å fastsette samvær til tre til seks ganger i året umiddelbart etter en omsorgsovertakelse, som synes å være praksis i dag, kanskje kombinert med fravær av hjelp til foreldrene til å bedre sin omsorgskompetanse, vil etter omstendighetene kunne føre til en krenkelse av EMK artikkel 8.»

Fortsatte som før

Til tross for den utvetydige advarselen fra framtredende juridiske eksperter innen barnevernsfeltet, tok ikke myndighetene affære.

Dermed har fylkesnemndene helt fram til i dag, og i stort omfang, kunnet fortsette med å fastsette svært strenge samværsbetingelser for foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn.

Dette til tross for at omsorgsovertakelse etter lovens intensjon skal være et midlertidig tiltak og myndighetene har en positiv plikt til å legge til rette for familiegjenforening, der det er mulig ut fra et barnets beste-perspektiv.

Nå, mer enn tre år senere, blir norsk restriktiv samværspraksis slått hardt ned på i en dom fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD).

Forrige tirsdag ble Norge dømt i den betente barnevernssaken til Ken og Vibeke, den niende av hele 35 norske barnevernssaker som er tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen siden desember 2015.

Domstolen understreker at samværsintervaller på uker og måneder, som har vært normalen i Norge i en årrekke, ikke er tilstrekkelig med tanke på familiegjenforening.

«Det er avgjørende at samværsbetingelsene støtter oppunder målet om tilbakeføring til foreldrene», skriver EMD.

Videre så lovutvalget et klart behov for å tydeliggjøre i loven at omsorgsovertakelser av barn som hovedregel er tiltak av midlertidig karakter og at det må legges til rette for tilbakeføring, der det er mulig.

– Til tross for dette, vurderte departementet, i høringsnotatet om ny barnevernlov tidligere i år, at vårt forslag ikke burde inntas i loven. Jeg opplever at regjeringen i liten grad har fulgt våre forslag på dette området. Nå forventer jeg kursendring og at Høyesterett peiler vår rettsutvikling i tråd med EMD.

– Uakseptabelt

Tidligere denne uka skrev Dagbladet at barnevernsadvokatene Thea Totland og Rikke Arnesen mener det er store likheter mellom barnevernskrisa og Nav-skandalen. I begge disse sakene har norske myndigheter feiltolket internasjonale konvensjoner og bestemmelser, hevder advokatene.

– For meg framstår det mer som en manglende vilje til å etterkomme deler av våre menneskerettslige forpliktelser innen barnevernsfeltet enn feil lovtolkning, sier Dinardi.

Hun mener det er åpenbart at EMD har sett behov for å gi veiledning til Norge om rekkevidden av EMK artikkel 8.

– Domstolen i Strasbourg ser også et behov for å gi en klar melding til norske barneverntjenester, fylkesnemnder og domstoler om at denne formen for praksis i barnevernssaker anses både kritikkverdig og uakseptabel. Dette er jeg er enig i, sier Dinardi.

Nekter å svare

Dagbladet har stilt følgende spørsmål til Barne- og familiedepartementet:

– Hvorfor tok ikke staten affære i 2016, da ekspertene varslet om at norsk praksis er i strid med EMK?

– Hvorfor har staten, mot bedre vitende, utsatt berørte borgere for en konvensjonsstridig/lovstridig praksis i årevis?

Departementet har ikke ønsket å besvare disse spørsmålene, men i en e-post fra departementet uttaler statssekretær Jorunn Hallaråker (KrF) følgende:

– I forbindelse med oppfølging av barnevernlovutvalget, ga vi OsloMet i oppdrag å foreta en utredning av spørsmål om samvær etter barnevernloven. Blant annet på bakgrunn av forslagene fra barnelovsutvalget og utredningen fra OsloMet, foreslo vi i høringsnotatet til ny barnevernlov å lovfeste at samværsomfanget skal fastsettes etter en konkret vurdering av barnets behov. Samvær skal ikke fastsettes ut fra generelle normer, sier Hallaråker og utdyper:

– Dette vil vi ta tak i, både overfor praksisfeltet og som presiseringer i gjeldende lov. I det videre arbeidet med ny barnevernslov vil vi legge særlig vekt på grundige menneskerettslige vurderinger. Dommer fra EMD inngår som en viktig bakgrunn for dette arbeidet.

Kan nekte samvær

Med sin refs av norsk praksis setter ikke EMD en stopper for at staten, i gitte tilfeller, kan sterkt redusere eller fullstendig nekte uegnede foreldre kontakt med sine barn. Det vil alltid finnes barn som trenger slik beskyttelse. Her er EMDs praksis tydelig.

Dette var også barnelovsutvalget tydelige på i 2016:

«De menneskerettslige forpliktelsene er ikke til hinder for at kontakten i konkrete tilfeller begrenses sterkt», heter det.

Men svært få samvær kan ikke være en normalordning etter omsorgsovertakelse. Dersom myndighetene skal kunne kraftig redusere eller hindre all kontakt mellom foreldre og barn, må dette komme etter en konkret vurdering av at samvær er til skade for barnet, mente utvalget.

Barnevern gjør Norge til EMD-versting

Det EMD sier er at strenge norske samværsbetingelser går ut over tilknytningen mellom foreldre og barn.

Dette kan føre til at det blir svært vanskelig for foreldre, som har forbedret sin omsorgskompetanse og vurderes som skikket, å få tilbake omsorgen for sine barn. Det vil ikke domstolen i Strasbourg være med på.

– Ikke bra nok

– Jeg synes ikke det er bra nok at myndighetene blir varslet om dette i 2016, og så legger man ikke opp til forandring før i en lov som skal komme flere år senere. Utover det, har jeg ikke forutsetning for å svare på hvordan departementet har jobbet med dette, sier leder for familie- og kulturkomiteen på Stortinget, Kristin Ørmen Johnsen i regjeringspartiet Høyre.

Nå forventer hun at norsk samværspraksis blir endret i tråd med EMDs praksis og at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) følger opp hvordan barneverntjenestene forholder seg til dette.

Dernest ser hun fram til at endringer blir nedfelt i ny barnevernlov.

– Nå skal samværsretten nedfelles i lovtekst. Etter omsorgsovertakelse skal det lages en plan for samvær, også med søsken. Dette vil bli fulgt opp fra Stortingets side, sier Ørmen Johnsen.