I Bygdeposten (18/8) er det nok en gang – og for Gud vet hvilken – barnevernstjenesten i Midt-Buskerud (Modum, Sigdal og Krødsherad) som omtales. Nå for ikke å ha levert ut saksdokumenter til en advokat i én bestemt barnevernssak, til tross for utallige purringer over en periode på ni måneder.
Hva i all verden er det med barnevernstjenesten i dette området, som setter seg selv over både domsslutninger, sunt folkevett og ramsalt kritikk fra politikerne som faktisk styrer kommunen? Å levere ut dokumenter tar fem minutter, hvis man vil. Hverken sykdomsfravær eller ledere i permisjon er noen unnskyldning, det handler bare om vilje.
Barna er noe av det mest sårbare vi har, det er barn som trenger samfunnets ultimate beskyttelse når deres omsorgspersoner svikter. Men barn er lojale, og trenger familiebånd. Om en mor eller far ikke kan oppfylle omsorgsoppgaven, finnes det søsken, tanter, onkler – og, ikke minst, besteforeldre, som gjerne trer støttende til.
Dette synes å være et element som knapt vurderes av barnevernet i Midt-Buskerud, nå faktisk karakterisert som Norges dårligste barnevern av en av landets fremste advokater innen barnevernssaker. Det biologiske prinsipp bør vurderes i alle saker, men vi har dessverre mange eksempler på at barnevernet i Midt-Buskerud søker helt andre løsninger, selv der familiemedlemmer har tatt utdanning for å kunne fylle slike omsorgsoppgaver.
Folk møtes med arroganse. Brev og henvendelser besvares ikke. Og svares det, så skjer det i mange tilfeller gjerne lenge etter fristen barnevernstjenesten er pålagt etter forvaltningsloven. Samvær saboteres, det skrives rapporter der ingen av de tilstedeværende, med unntak av barnevernstjenestens utsendte, kjenner seg igjen.
Barnevernstjenesten er en stat i staten, fullstendig gjemt bak en mur av taushetsplikt. Jeg har sett familier gå til grunne etter møtet med overivrige saksbehandlere, blottet for livserfaring – men med toppkarakterer i regelrytteri. I barnevernet er det bare én eneste sannhet: Dets egen.
FrPs legendariske helsepolitiker, nå avdøde John Alvheim, sa en gang: «Gå aldri til barnevernet dersom du har problemer.» Jeg er tilbøyelig til å være enig. Jeg hadde aldri våget å rette kritikk mot denne tjenesten dersom min datter var i en alder som gjorde henne angripelig for overivrige saksbehandlere uten evne til å vise empati, forståelse og evne til å sette det biologiske prinsipp først.
Nå er sykefraværet i barnevernstjenesten i Midt-Buskerud rekordhøyt. Man takler altså rett og slett ikke kritikk. Da er det kanskje på tide å se seg om etter en annen jobb. Samtidig gir kommunen permisjon til to av etatens ledere, og det sier seg selv at det skapes vanskelige situasjoner av det.
Erfarne og dyktige medarbeidere, som har satt familier, barn og det biologiske prinsipp først, har dessverre de seneste årene sluttet i barnevernet. Noen er regelrett frosset ut, fordi de ikke har villet tilpasse seg regiment, som for eksempel har sagt ved et besøk i en barnehage at man må inngi flere bekymringsmeldinger for å oppfylle statistikken. Det er intet annet enn tragisk; man skal altså sende bekymringsmelding – selv om man ikke har noen bekymringer – fordi barnevernstjenesten skal oppnå et måltall i en statistikk. Da blir systemet viktigere enn individet, altså barnet.
Kommunestyret i Modum har vedtatt en tipunktsliste for å få en bedre barnevernstjeneste. Dessverre kan det synes som om ingen ansatte i barnevernet har hatt tid til å lese den.
Morten Wold (FrP)
Kommunestyremedlem
Leave a Reply