(Dagbladet) Norsk rett stanset en tvangsadopsjon etter sterke signaler fra Strasbourg. Det nekter barnevernet å finne seg i.
Av Asle Hansen, Dagbladet
I september i fjor ble Norge knust i Storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) av barnemora Trude i en betent tvangsadopsjonssak.
Knappe to måneder senere ble en annen tvangsadopsjon stanset i Frostating lagmannsrett, som en direkte følge av den viktige dommen fra Strasbourg.
Med klare henvisninger til EMD-dommen, mente en enstemmig lagmannsrett at tvangsadopsjon ikke er til barnets beste. Det ble videre bestemt at barnets mor heller skulle få flere samvær med sitt barn.
Nå har barnevernet i Vestnes kommune i Møre og Romsdal anket dommen til Høyesterett.
Advokat Sverre Larhammer, som representerer kommunen i saken, anfører at EMDs storkammeravgjørelse «er tillagt større rettslig betydning enn det er grunnlag for».
Tvangsadopsjon
Etter at barnemora gikk til barneverntjenesten i Vestnes kommune i Møre og Romsdal og reiste krav om utvidet samvær, svarte kommunen med å fremme sak for fylkesnemnda om fratakelse av foreldreansvaret og samtykke til adopsjon.
16. desember 2017 vedtok fylkesnemnda at barnet skulle adopteres bort til fosterforeldrene.
Beslutningen ble stadfestet av tingretten 28. september 2018.
Lagmannsretten behandlet saken 17. til 19. september i fjor, altså bare ei uke etter at Norge ble dømt i Storkammeret i EMD i Trudes betente barnevernssak som Dagbladet har fulgt tett.
Dette er trolig den første tvangsadopsjonssaken som er blitt realitetsbehandlet av en høyere domstol i Norge etter at dom falt i Strasbourg 10. september i fjor.
EMD ble avgjørende
Lagmannsretten la ikke skjul på at de har tatt hensyn til de føringene EMD-dommen legger på både barnevern og rettsapparat.
«Av EMDs siste storkammeravgjørelse, avsagt 10. september 2019, er det understreket at myndighetene i sin saksbehandling av adopsjonssaker må foreta en forsvarlig avveining av barnets interesser og biologisk families interesser, og ikke ensidig fokusere på barnets interesser», skriver Frostating lagmannsrett.
Barnemoras advokat, Lars Mathias Undheim, mener det er flere likhetstrekk mellom saken til hans klient og Trudes EMD-sak.
– I begge sakene har barnevernet jobbet for å begrense samværene over tid, barnevernet tenkte tidlig på adopsjon, noe prosessen bar preg av, og mors samværskompetanse ble aldri utredet, sier Undheim.
Dette festet også lagmannsretten seg ved.
«På tilsvarende måte som i EMDs storkammeravgjørelse, kan det i vår sak kritiseres at mors funksjonsnivå i dag ikke er nærmere utredet før det ble fremmet sak om adopsjon», heter det.
Domstolen trakk også fram at samværene mellom mor og barn ved flere anledninger er forsøkt begrenset av barnevernet.
Vil ha omkamp
Kommunens advokat viser til sitt prosesskriv i saken. Utover det, ønsker han ikke å utdype sitt syn overfor Dagbladet.
I anken til Høyesterett viser også Larhammer til at staten i EMDs storkammerdom fikk kritikk for at det ble fokusert overdrevent mye på barnets interesser «istedenfor å prøve og kombinere så vel forelderens som barnets interesser».
«Dette stemmer ikke med faktum i vår sak, hvor det kommer klart frem under bevisførselen at barneverntjenesten i svært stor grad tok hensyn til mors interesser», skriver kommuneadvokaten.
I storkammerdommen vektlegger EMD at det ikke forelå oppdaterte sakkyndigerapporter og at det ikke var dokumentert hvordan barnets påståtte sårbarhet kunne fortsette, til tross for at barnet hadde bodd i fosterhjem siden han var tre uker gammel.
Dette avfeier Vestnes kommune som «ikke treffende i vår sak».
«Samtlige av disse tre argument ble gjenomgått av denne side under prosedyre, dog slik at lagmannsretten ikke synes å ha vektlagt dette», skriver Larhammer til Høyesterett.
Dypt uenig
Advokat Lars Mathias Undheim, som representerer barnemor i denne tvangsadopsjonssaken, kunne ikke vært mer uenig.
– Kommunen framstår lite interessert i å drøfte de mer prinsipielle sidene ved saken opp mot storkammerdommen. De søker å nedtone likhetstrekkene mellom sakene. Jeg mener det er større likhetstrekk opp mot EMD-dommen enn kommunen gir uttrykk for, noe som reflekteres i lagmannsrettens domspremisser, sier Undheim og fortsetter:
– Idet jeg mener lagmannsretten har truffet en riktig avgjørelse, så vel rettslig som faktisk, ser jeg imidlertid ikke behov for en avklaring i Høyesterett, sier Undheim.
Advokaten har derfor anmodet Høyesterett om ikke å tillate anken fremmet.
Dømt i fem av sju
Rett før Vestnes kommune anket saken til Høyesterett, ble Norge dømt i nok en barnevernssak i EMD.
Saken til Ken og Vibeke er den niende av hele 35 norske barnevernssaker som er tatt til behandling i Menneskerettsdomstol siden desember 2015.
Dommen, som falt 19. november i fjor, setter norsk barnevernpraksis under ytterligere press.
EMD understreker at myndighetene har en «positiv plikt til å jobbe for gjenforening av foreldre og barn», så fremt målet om gjenforening ikke er i strid med barnets beste.
«Det er avgjørende at samværsbetingelsene støtter oppunder målet om tilbakeføring til foreldrene», skriver domstolen.
Før jul 2019 falt det ytterligere to dommer mot Norge i Strasbourg, og Norge har så langt tapt i fem av de sju barnevernsdommene som til nå er avsagt i Menneskerettsdomstolen.
Har fått konsekvenser
Norges høyesterett har tatt de nye føringene fra Strasbourg på alvor. 4. februar 2020 setter Høyesterett storkammer med 11 dommere.
Rikets øverste dommere skal behandle tre barnevernssaker i sammenheng, i lys av EMDs vurderinger.
Det er ventet at Høyesteretts storkammerbehandling vil bli retningsgivende for barnevernssaker som gjelder omsorgsovertakelse, samvær, tilbakeføring og tvangsadopsjon.
De sterke signalene fra Strasbourg har alleredefått konsekvenser for Høyesteretts behandling av barnevernssaker.
Etter storkammeravgjørelsen i Strasbourg i september, har Høyesterett behandlet en rekke saker som gjelder barnevern, i tillegg til de tre sakene som skal behandles i storkammer.
Dette var status per 17. desember:
- En anke over dom i en barnevernssak er henvist til behandling i avdeling etter storkammersakene.
- Ankeutvalget har også opphevet lagmannsrettens ankenektelsesbeslutning i seks saker, mens behandlingen i Høyesterett er stanset i åtte saker i påvente av storkammeravgjørelsene.
- Tre anker over dom har ikke blitt tillatt fremmet, mens to anker over kjennelser og fem anker over lagmannsrettens ankenektelsesbeslutning er blitt forkastet. En begjæring om gjenåpning har også blitt forkastet.
EMD-sitatet fra lagmannsretten er uheldig.
Barnets beste inkluderer at barnets rettssikkerhet ikke blir helt glemt.