Barnevernet må ha krisehjelp

 

HORTEN/STOKKE: Barnevernleder Tommy Thompson i Horten har gått til det oppsiktsvekkende skritt å sende en bekymringsmelding til Bufetat om den alvorlige situasjonen i barnevernet.

PUBLISERT14.01.2010

Horten kommune har i dag 60 barn under omsorg. Det er svært mange. I løpet av høsten i fjor maktet ikke Thompson å få akuttplassert tre ungdommer og to barn under 12 år.

Årsak: Bufetat, hadde ifølge Thompson ikke ledige beredskapshjem.

Den samme erfaringen har barnevernsleder i Stokke, Aud Ørnes, gjort.
En fredag for ikke lenge siden ringte hun Bufetat fordi det hadde oppstått en akutt situasjon.

Uholdbart

– Jeg ba om en beredskapsplass, men fikk til svar at det ikke var noe å oppdrive. Ring over helgen, så får vi se, var svaret. – Helt uholdbart, sier hun.

I 2004 fikk staten ansvaret for etablering og drift av barnevernsinstitusjonene og for rekruttering og formidling av fosterhjem og beredskapshjem.  Ifølge reformen vil bufetat i størst mulig grad unngå institusjonsplasseringer og i stedet satse på familiebaserte tiltak.

– Men når institusjonsplasser er lagt ned og det øvrige tilbudet ikke er tilstrekkelig utbygd, står vi overfor et alvorlig problem, mener Ørnes.

– Når vi plasserer ungdom, er de rimelig hardt ute å kjøre. Flere sliter både med rus og psykiske problemer.
– Hva gjør vi med 12-13-åringer som vil ta livet av andre og seg selv, og det ikke finnes holdbare tiltak? spør hun.

Ikke vært verre

Hun og Thompson sier rett ut at barnevernet i Norge aldri har vært dårligere enn i dag.

I bekymringsmeldingen, som tidligere i uka ble sendt regionleder Pål Frydenberg, roper Thompson et kraftig varsku: I noen tilfeller har kvaliteten på statlige tiltak vært såpass dårlige at han har droppet plasseringer.

Han synes endringene som ble gjennomført i Bufetat i fjor, har forverret situasjonen.

Ikke rustet

Vi har opplevd profesjonelle beredskapshjem som ikke har vært rustet for oppgaven.  Vår vurdering er at institusjonsrammer hadde vært bedre for disse barna, sier han. Ettersom det ikke finnes noen institusjon i Vestfold for barn under 12 år, må det kommunale barnevernet ta beslutninger som faglig sett ikke er til barnets beste. Det samme gjelder for ungdom.

– I noen tilfeller er det faktisk bedre for den aktuelle ungdommen å bo på tilfeldige sofaer hos venner og bekjente, sier Thompson. 

Også ungdom med tyngre problematikk oppleves som vanskelig å plassere.

Varslet barneombudet

Thompson har varslet barneombudet om at det er stor frustrasjon i fagfeltet over manglende og for dårlige tiltak til barnevernsbarn gitt fra Bufetat. Han ber om et om et møte med Reidar Hjermann.  – Hva mener dere er den mest ideelle løsningen? – Enten må det kommunale barnevernet rustes opp fort, eller så må staten overta fullstendig, sier Ørnes.

Hun og Thompson etterlyser flere spesialiserte barnevernsinstitusjoner.

– Dessuten er det et skrikende behov for mer kompetanse ute i kommunene, sier Ørnes.
– Hvorfor går dere ut med denne saken nå? – Vi føler at vårt syn ikke blir hørt. Vi har ikke noe å tape, bare å vinne. Her er det bare å gi full gass. Vi vet at vi har de andre barnevernslederne med oss.

Mak byråkrat

– Vi er også skeptiske til at bufetat er blitt en stor maktbyråkrat som trekker ressurser fra det kommunale apparatet. – Var det dette departementet mente reformen skulle bruke penger på, spør de.

Auds konklusjon etter 20 år i barnevernet er følgende: – Det som virket, sluttet vi med. Det som ikke funker, fortsetter, sier hun.

 

Comments

comments