Barnevernet mangler akuttplasser – ungdom plasseres på hotellrom og i politiarrest

Barnevernet over hele landet har problemer med å skaffe nok akuttplasser til barn med alvorlige adferdsproblemer. Nå slår flere barnevernsvakter alarm.

Det er det kommunale barnevernet som bestemmer at et barn må hasteflyttes.

For en ungdom som sliter med rus og utagering er institusjon ofte eneste alternativet.

Men der finnes det ikke nok plasser.

Det betyr at ungdom i krise kan havne på glattcelle hos politiet.

Nå slår et landsomfattende nettverk for barnevernvaktene alarm.

I et brev de har skrevet kommer det fram at barn og unge som sliter med rus, psykisk uhelse og kriminalitet sendes landet rundt.

De plasseres på hotellrom og i politiarresten, i mangel på akuttplasser.

De 21 barnevernvaktene beskriver i brevet situasjonen som svært uheldig:

Fra: Ledernettverket for barnevernvakter

Til: Barne- ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir)

Sendt: 19.01.2023

(…) Mange av oppdragene utsetter også barna for unødvendig bruk av tvang og makt over lang tid. For eksempel ved at barnet må settes i håndjern under hele transporten, må overnatte i politiarrest eller hotellrom med vakthold.(…)

«Barna opplever at de blir kasteballer i systemet. Det er vanskelig å gi dem følelsen av å være trygt ivaretatt.», skriver de videre.

Antall akuttplasseringer øker

I dag bor om lag 1000 barn og unge på institusjon.

Myndighetene har et mål om å komme tidligere inn i familiene og få ned antall akuttplasseringer.

I Bodø går det nå motsatt vei.

Det bekrefter barnevernvakta i Bodø, som er med på brevet til Bufdir.

– Vi har ei stor økning av barn vi må plassere, sier fagleder Kristine Udnesseter i barnevernet i Bodø.

Bare denne uka har barnevernvakta sendt bort to barn fra byen, i mangel på alternativer i nærområdet.

Ansatte fra barnevernet og politi måtte følge dem dit de skulle.

– Det har vært energikrevende. Mye ressurser brukes på ei sånn sak, sier Ronny Hetzler.

Han er en av to på jobb i kveld hos Barnevernvakta i Bodø.

Så langt i år har de akuttplassert ti barn.

Samme periode i fjor bare ett barn.

Når barn og ungdom akuttplasseres skjer det som regel ved bruk av tvang.

Barna som må flyttes på dagen har ofte store utfordringer, ifølge Udnesseter.

Barnevernvakta sitt tilbud mens de venter på akuttplass

• Opphold hos politiet, men i hovedsak utenfor glattcelle. Heller på ett kontor/rom som egner seg
• Hos barnevernet. Vi har egne rom hvor barnet/ungdommen kan sove
• Botilbudet Foyer, leilighet når den er tilgjengelig
• På hotell når det er nødvendig/forsvarlig (Mary Brattøy i barnevernet i Bodø om hva de kan tilby mens de venter på en akuttplass fra Bufetat)

– Det er mye utagering, barn som ikke forholder seg til de rammer, regler og grenser som gjelder, verken i familien eller samfunnet.

Først leter de etter ei løsning i nettverket, hos familie eller andre som kjenner ungdommen.

– Den største utfordringa for oss er at de plasseringsstedene vi får fra Bufetat er langt unna, og at det tar tid før vi får tilbudet om plasseringssted.

160 mil fra hjemplassen

Det er Bufetat som har ansvaret for å skaffe akuttplassene som det kommunale barnevernet trenger.

Men de får det ikke alltid til.

Sist høst forverra situasjonen seg.

– Det dreide mot at vi ikke fikk akuttplasser i det hele tatt på tampen av 2022, og det fortsatte inn i 2023. At barn og ungdom blir sendt 160 mil bort fra hjemplassen er jo i seg sjøl ei utfordring, sier Kine Djupvik.

Hun representerer «Ledernettverket for barnevernvakter» og er leder for barnevernvakta i Molde.

– I mange tilfeller der det er snakk om utagering og rus er det ikke forsvarlig at et beredskapshjem skal ta imot barnet. Da er institusjon eneste løsning, forklarer hun.

Men institusjonene har ikke nok akuttplasser.

– Hva gjør dere da?

– Jo, da blir vi kreative, forteller Djupvik.

Og legger til:

– Det har vært overnatting på hotell med ansatte fra barnevernet til å følge opp og passe på. I Trøndelag har det vært brukt opphold i arrest med barnevernvakt til stede.

– I verste fall så må vi jo la ungdommen gå, sende den heim igjen, legger hun til.

Kan bli livstruende

Djupvik sier det kan det få alvorlige konsekvenser at det ikke finnes et tilbud.

– Kanskje livstruende. Dette er ofte ungdommer med store utfordringer, rusvansker, psykisk uhelse.

Hun forklarer at de ikke får gjort jobben sin, som er å skaffe barn og familier rett hjelp til rett tid.

Utfordringene henger noe sammen med barnevernsreformen, der ett av målene er færre akuttplasseringer, mener Djupvik.

– Det vil dessverre ta tid før en ser virkninga av reformen, og det vil i flere år framover fortsatt være behov for akuttplasser.

Bufetat: – Svært beklagelig

Tall NRK har fått tilgang til viser at det så langt i år har vært mange flere saker der kommunene ikke får tak i akuttplassene de trenger.

I 2022 var det 12 brudd på bistandsplikten i de fem regionene, mens det så langt i år har vært 16 brudd, viser tallene fra Bufetat.

12 av bruddene i år har vært i Region Midt-Norge (Trøndelag).

– Bufetat bør være rusta til å ivareta bistandsplikten sin, og ha nok tilgjengelige plasser til enhver tid, mener Djupvik.

Statsforvalteren har i disse sakene konkludert med at barnet ikke har fått det loven krever. De har også saker til behandling som ikke er avgjort ennå.

Sissel Fjelnset, avdelingsdirektør for inntak og akutt i Bufetat region Midt-Norge beklager bruddene.

– Vi har plikt til å bistå kommunene med institusjonsplass til ungdom. Men når vi ikke har nok plasser er det kommunene som må finne løsninger. Dette er svært beklagelig.

– Kriminalitet og rus

Behovet for akuttplasser varierer over tid, og det er flere årsaker til at Bufetat nå har utfordringer med å skaffe nok plasser.

Særlig ei gruppe kommer dårlig ut.

– Det er ungdom med alvorlige adferdsproblemer som kriminalitet og rus vi sliter med å finne plasser til, sier Fjelnset.

– Hva tenker du om at barn i krise må tilbringe tid i politiarrest i mangel på akuttplasser?

– Det er beklagelig at vi ikke kan levere akuttplass når kommunen ber om det. Når vi ikke klarer det, er det kommunen som må finne løsninger og ta en vurdering på hva de ønsker å gjøre.

Fjelnset understreker at Bufetat tilbyr godkjente og forsvarlige barnevernsinstitusjonsplasser.

– Vi er nødt til å kunne faglig forsvare de plasseringene vi gjennomfører, sier hunBufdir har ennå ikke svart på brevet ledernettverket sendte dem i januar.

Her er hele svaret fra Region Midt-Norge

– Vi har ingen brudd på bistandsplikten per nå og jobber med å få opp tilstrekkelig akuttkapasitet, men også langtidsplasser. Vi har blant annet inngått avtale med private flere aktører om plasser, sier Fjelnset.

Hun peker videre på at det er krevende å ha nok og ikke minst de riktige plassene.

– Mindre barn greier vi å plassere.

Fjelnset peker på flere årsaker til den beklagelige situasjonen regionen har vært i de første månedene dette året.

– Grunnen til at vi har hatt så mange brudd så langt i år, er at flere kommuner har gått inn belastede ungdomsmiljøer, noe som har økt antall barn med behov for institusjonsplasser på samme tid.

Hun legger til:

– I tillegg har det vært flere branner på institusjonene våre som har bidratt til å redusere antall plasser vi har til rådighet, sier Sissel Fjelnset, avdelingsdirektør for inntak og akutt i Bufetat region Midt-Norge.

Skal slippe å være alene

I Bodø er barn på rømmen ei spesiell utfordring.

Byen lokker til seg ungdom fra andre kommuner, noen ganger er det rusmiljø de oppsøker langt fra eget hjemsted.

Nylig krevde en ungdom svært store ressurser fra barnevern og politi.

Ifølge barnevernvakta i Bodø er det høy terskel for å gripe inn og akuttplassere barn og unge. Da er alt annet prøvd eller vurdert som ikke tilstrekkelig.

Også denne kvelden jobber de to på barnevernvakta med å finne gode løsninger.

De har god støtte i lederne sine.

– Jeg tror nok at vi greier å finne løsninger i kveld. Men om vi klarer å finne ei god løsning over tid er jeg usikker på, sier Laila Sæthre.

Det gjelder å finne noen i nettverket som kan stille opp.

Kanskje få ei vurdering fra legevakt i forhold til en evt. innleggelse i psykiatrien.

Målet er at ungdommen i alle fall skal slippe å være alene i kveld.

Kilde

Comments

comments