Ny Barnevernlov (Bv) er på trappene. Sentralt er «barnas beste» og begrepet «vold». Kan noen i Bv. være så vennlig å definere begrepene så klart – uten en flom av ord – at vanlig utdannede mennesker forstår det og kan forholde seg til det i praksis?
Det tas daglig fem barn fra sine biologiske foreldre. Kan noen forklare hvorfor dette tallet har vokst til slike høyder? Er det blitt så mange dårlig hjem Norge – i tilfelle hvorfor? Slik var det ikke før. Kan noen forklare om dette har noe med «Familiemeldinga av 1974» og ny familiepolitikk å gjøre, og hvorfor det? Er den rette frihet og orden i nasjonen fundamentalt forandret – og dermed rettssikkerheten og familiens posisjon. Det siste kan vel politikere og politimestre svare på?
Hvorfor har norsk Bv. i et lite folk på 5 millioner nå 26 saker stigende til 30 for den Europeiske Menneskerettsdomstolen? Vi har endog en sak for The Great Chamber hvor bare en av kanskje flere tusen kommer inn, og avgjørelsen har betydning for 450-500 millioner mennesker. Der er Norge! Vi har flere foreldre som har fått asyl med barna i utlandet i flukt for norsk Bv. og enorme masse-demonstrasjoner mot oss over store deler av verden.
Hvilken posisjon har familien i forhold til staten i Norge i Bv.-sammenheng? Er staten og myndighetene til for familien eller omvendt? Kan man løsrive «barnas beste» fra familien stikk i strid med hva dr. Helene Pande i lovs form fikk gjennomført ved innleggelser av barn i sykehus for 50 år siden. Hun hadde registrert at under bombingen av London var de barna som var hos foreldrene i London under bombingen – mindre mentalt skadd enn de som ble sendt på landet for «barnas beste». Alle barn har i dag juridisk rett til å ha foreldrene med på sykehus!
FrP-politiker Alvheim var i mange år formann for Stortingets sosialkomite. Han utformet 10 pkt. – hvorav de første pkt. var at de som fikk kontakt med Bv. måtte, pkt. 1 «hold kjeft», pkt. 2 skaff deg advokat og deretter psykolog for du kommer til å trenge dem.
I Bjugnsaken ble alle frikjent og prof. dr. juris J. Andenes (norsk juristnestor) skrev en kronikk i Aftenposten og advarte kraftig mot barneavhør fordi man ikke kunne stole på det barn sa var sant og det fort kunne føre til justismord. Barneombudet landet i helikopter i Bjugn og uttalte at barn snakker alltid sant – hvilket en rettsjurist ga han beskjed om var en uheldig uttalelse.
Og til slutt. Hvorfor går nå to av de gamle «guruer» – psykologene Magne Raundalen og Willy-Tore Mørch ut med en «Brannfakkel –» og sier det er for mange omsorgsovertakelser av Bv. i Norge. «De peker på et Barnevern preget av «moralsk panikk» og «hysteri». Raundalen var «en av pådriverne for at det i Norge ble forbudt å slå barn allerede i 1987». «Dette betyr likevel ikke at de toneangivende psykologene mener at foreldre som slår sine barn nødvendigvis bør miste omsorgen for dem». «Omsorgsovertagelse er det mest alvorlige familier kan utsettes for i fredstid, slå Raundalen fast.» Overskriften lyder: «Kan det være Raundalen og Mørch aner at historiens dom over dem kan bli hard om de ikke delvis snur nå i media.» Dbl. 14.3. 2019. Intet svar – er også et svar!
Leave a Reply