Jeg ringte barnevernet for å be om hjelp til avlastning, jeg trodde dengang at de var til for og hjelpe, hadde jeg visst hvordan de holdt på, hadde jeg aldri turt og be de om hjelp. Far uteble totalt, min mor var alvorlig syk av lungekreft, min far var syk på annen måte så der kunne jeg ikke bli avlastet.
Da begynte forfølgelsen…. så det var starten på vårt verste mareritt…. så det endte med at da laget sak, vridde og vrengte på alt… de begrunnet omsorgsovertakelsen med »synsing om fremtidig omsorgsvikt» , dengang visste jeg lite… og jeg og min lille familie skjønte ikke hvorfor de tok barna.
De var først 6 uker på Gullhella for å se om de kunne bo sammen?,,,, kjære vene de hadde bodd sammen hele sitt korte liv, de var dengang ca 6 og ca 7 år gamle. – Så i mellomtiden fant de et fosterhjem på Rykkinn i Bærum… der de begge ble boende i 4 år sammen. Så i februar 2011 tok de gutten min ut av fosterhjemmet av den enkle grunn at fosterfolkene ikke orket to lengre.. så da splittet de dem….. ennå en adskillelse, noe som var vondt og vanskelig for oss alle.
Da havnet gutten min som da var (10) år i institusjon innenfor Brusetkollen Sanitetsforening AS i en kortidsplassering der… og var der i 18 mnd, før han ble flyttet i nytt fosterhjem på Nordkisa hos et trygdet ektepar. Der var han i 18 mnd ca, før han igjen kom innenfor Brusetkollen….. som han var i til de fant en mindre enhet som han nå har bodd i siden sept 2014. –
Datteren min fikk jeg ut av fosterhjemmet 2. Juli i 2015…. da havnet også hun innenfor Brusetkollen i en kortidsplassering … var der i 17 mnd… før hun kom i en mindre enhet som hun kom i 1. Des i fjor. – Alle disse årene nektet de oss overnatting-samvær, samvær i høytider. De 4 første årene var vi ‘uten’ tilsynsfører. Men måtte plutselig ha det når de skilte barna… så hadde det på vært samvær fra Mai 2011 til Feb 2016.
Hvert 3 ganger i fy.nemnda 2 ganger i Tingretten og til slutt og siste gang i lagmannsretten April 2012. Og i 2015 forlangte jeg ny bv konsulent.. og fikk det…. først da åpnet de opp for og ta ut tilsynsfører…. og overnatting vær helg, så nå kan de komme å gå som de selv ønsker. Men for meg var det for sent, jeg og mine barn er så traumatisert og slitne… kunne fått hjem min datter i sommer, men har ikke ork…. jeg har blitt trygdet i 2013 og fått PTSD i mellomtiden.
Hele familien er splittet. 8,9 År gikk det før de åpnet opp for dette…. da var det for sent for meg. (utslitt) Så bv gjør mer vondt enn godt, de tar barn der det ikke trengs. – Takket være alle disse grupper på fb fikk jeg kunnskap om hvordan bv opererer,,,, hadde jeg visst ‘dengang så tror jeg at jeg hadde hatt mine barn.
Min største tabbe var og be bv om avlastning. Og nå var det 10 År siden 4. Januar. Veldig trist alt sammen. Jo mer tid det går… jo mer ødelagte blir man. I dag er gutten min (16) og datteren min (15) Får aldri denne tiden som er gått tilbake…. det gnager og smerter. – Så håper virkelig det kan bli en forandring snart. Ingen fortjener dette! GRUSOMT. Vi var en helt vanlig familie, som hadde det vi trengte… glade og fine unger. Men slik er det ikke lengre.
Dette bør bli publisert i hovedstrømmen media.