«Endringene i loven om barnevernstjenester, som trådte i kraft fra 1. januar 2007, er et tydelig signal på at FN-organets anbefalinger ikke blir tatt til følge»
Mens det raser en debatt i media om dagen om barnevernet, er det få som vet at Norges praksis innen barnevern har blitt kritisert av FN.
Ikke bare har denne kritikken blitt nesten fullstendig forbigått av media i landet, den reviderte loven om barnevernstjenester, som trådte i kraft fra 1. januar 2007, legger opp til en praksis som er i strid med konkrete anbefalinger som er kommet fra FN.
Norges praksis innen barnevern har blitt tatt opp og funnet kritikkverdig av FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (UNHCHR). På et møte i mai 2005 fikk den norske representanten et konkret spørsmål fra komitémedlem Maria Virginia Bras Gomes (Portugal) som berørte praksis innen barnevern: Det var uklart for komiteen hvorfor så mange barn ble plassert i fosterhjem, og hvor lenge de ble værende der. Samme komitémedlem ville også vite om det var blitt satt i gang tiltak for å gjenforene disse barna med sine familier.
I sluttmerknadene fra Komité for barns rettigheter, utgitt 21. september 2005 (dok. nr. CRC/C/15/Add.263), finnes flere konkrete anbefalinger angående barnevern.
I pkt. 23 av dette dokumentet uttrykker komiteen sin bekymring for antallet barn som har blitt fjernet fra sine familier, og som bor i fosterhjem eller institusjoner. Videre inneholder pkt. 24 følgende konkrete anbefalinger til den norske staten: Det bør settes i gang tiltak for å ta fatt på årsakene til det økende antall barn som blir fjernet fra sine familier, herunder ved hjelp av adekvat støtte til biologiske foreldre. Komiteen oppfordrer den norske staten til å prioritere vern av det naturlige familiemiljøet, og til å sørge for at fjerning av barn fra deres familier samt plassering i fosterhjem eller institusjoner kun brukes som en siste utvei, når dette er til barnets beste.
Endringene i loven om barnevernstjenester, som trådte i kraft fra 1. januar 2007, er et tydelig signal på at FN-organets anbefalinger ikke blir tatt til følge. Tvert imot kan det virke som om det er et klart ønske fra politisk hold å sørge for en utvikling i motsatt retning. Et eksempel på denne tendensen er å finne i § 4 – 19, som omhandler samværsrett i den reviderte loven. Det legges nå strengere kriterier for samværsrett mellom barn og «andre enn foreldre». Loven åpner for samvær mellom barn og deres biologiske slektninger nå kun i meget spesielle tilfeller. Ifølge den reviderte loven må enten begge foreldre være døde, eller så må ingen av dem ha samværsrett. Loven ser ut til å ha blitt utformet i den hensikt å bryte alle biologiske slektsbånd mellom barnet og den biologiske familien.
Til tross for at en plassering utenfor hjemmet i utgangspunkt er ment å være midlertidig, har barnevernstjenesten ofte forpurret tilbakeføringen ved å vise til § 4 – 21, som vektlegger tilknytning til fosterforeldre fremfor tilhørigheten til barnets biologiske familie.
En undersøkelse omtalt i NOU 2000:12 (Befring-utvalget) tydet på at en stor del av de barna som blir plassert hos fosterforeldre faktisk vokste opp med fosterforeldrene, og at tilbakeføring aldri var et mål for barnevernet. Det legges nå nye hindringer i veien for å tilbakeføre barn til sine biologiske foreldre. Loven pålegger nå de biologiske foreldrene krav om å dokumentere «vesentlige endringer i barnets situasjon». Bevisbyrden for en eventuell tilbakeføring av barnet til sin biologiske familie blir dermed enda strengere enn før. Sett i lys av det faktum at det ikke stilles strengere krav til barnevernets påstander i saker om omsorgsovertakelse, innebærer denne endringen en klar svekkelse av den biologiske familiens rettsvern.
Vi er vitne til en meget uheldig og farlig tendens som ser ut til å ha fått fotfeste i vårt rettsvesen og i samfunnet generelt, som går i retning av å underkjenne betydningen av det biologiske opphavet hos mennesker. Denne tendensen ser ut til å få næring av de gjentatte oppfordringene som kommer fra enkelte fagfolk om at barnevernet bør fjerne barn fra sine familier enda tidligere enn praksisen er i dag.
Dagens praksis innen barnevern er allerede til de grader i strid med FN-komiteens konkrete anbefalinger om å verne det naturlige familiemiljøet, at en hardere linje på dette området neppe vil gå ubemerket hen i FN og i resten av verden.
(Kilder: UNHCHRs nettside og Lovdata).
Leave a Reply