To tvillinger på 14 år ønsker kun å bo hos far i Arendal, dramatisk politioperasjon i kveld.
Når det gjelder barnevernsaker, har jeg selv avvist en rekke av dem som journalist. Frem til jeg ble involvert i denne saken, hadde jeg en formening om at barnevernet som institusjon stort sett fungerte, men at det kunne bli gjort feil i enkeltsaker. Men etter denne saken kan jeg ikke komme til noen annen konklusjon enn at barnevernet som system er pill råttent, ondskap satt i system. For meg har denne saken vært et paradigmeskifte.
Mandag 8. og tirsdag 9. april har det pågått en politiaksjon i Arendal for å finne tvillingene Martin og Mattias Milošević på 14 år og deres far Dragan Milošević. I kveld ble Dragan løslatt fra to dager på glattcelle, og barn politi/ barnevern. Mor til barna bodde en periode i Arendal etter samlivsbruddet med far, men hun flyttet da til Alta. Barna vil overhodet ikke bo i Finnmark eller hos sin mor, og mor fikk da en avtale om frivillig plassering på institusjon i Trondheim, hvor de oppholdt seg frem til 27. mars.
I videoer som ble laget 2. april, kan vi se at barna er fra se av begeistring når de kommer med toget inn til Arendal, og vi ser at de koser seg i den sørlandske sola. I tillegg er de mer atletiske enn de aller fleste. Jeg kjenner veldig få som kan ta en stillestående backflip:
- Martin og Mattias på tog inn til Arenal 01
- Martin og Mattias på tog inn til Arenal 02
- Martin og Mattias soler seg
- Martin og Mattias backflip 01
- Martin og Mattias backflip 02
28. mars fikk jeg en telefon fra politiet i Trondheim. Guttene hadde rømt fra institusjonen fordi deres mor ville tvangsflytte dem til Alta. Politiet ville vite om jeg visste hvor barna var. Jeg sa sa som sant er at det er politiets jobb å finne barna, ikke min, og jeg ser det ikke som min jobb å assistere politiet i deres etterforsking av denne saken. Politiet er avhengige av tillit i befolkningen for å ha autoritet og være effektive. Jeg sa at tillitsforholdet mellom meg og politiet/ barnevernet er brutt.
I kveld toppet det seg i en dramatisk politioperasjon. Politiet sier at barna er i vel behold, men gitt barnas tidligere erfaring med politi og barnevern, er dette ikke informasjon som det går an å stole på. Tidligere, som dere kan lese under, har politiet bistått barnevern med å tvangsflytte en av tvilliingene. Martin nektet å bli med inn på flyet, og rømte på rullebanen på Værnes i august. Kapteinen nektet deretter å ta med Martin. Tvangsoperasjonen mislyktes.
Nå nettopp har jeg snakket med politiets operasjonssentral i Arendal og advart politiet mot å være med på barnemisbruk, med at de for eksempel skulle assistere barnevernet i å tvangsflytte guttene til Alta. Media oppfordres til å følge opp denne saken for å sikre at staten ikke er med på barnemisbruk.
22. januar klokka 20 kom tvillingene Martin og Mattias Sjøstedt til Klæbu, like sør for Trondheim med buss. De ble mottatt der av min mor Marie Kahrs, en dame på 79 år. Guttene hadde på eget initiativ bestemt seg for å rømme fra Havro barnevernsinstitusjon på Byneset utenfor Trondheim, drevet av Aleris, med nøyaktig lokasjon av huset de bor i. De ble 14 år 11. mars, og det er intet annet de ønsker her i verden enn å bo sammen med pappa Dragan Milošević.Som nordmann bosatt i Beograd forsøkte jeg å gi gode råd og støtte min mor så godt jeg kunne. Mitt utgangspunkt var at det ikke var nødvendig for min mor å ha kontakt med noen andre enn Dragans advokat Farhad Shariati. Dragan forsøker å ringe Shariati på telefon uten å få svar etter at guttene hadde kommet hjem til min mor. Han sender så en SMS. Min mor er likevel urolig for å ikke gjøre noe galt, og hun ringer derfor operasjonssentralen i Trøndelag politidistrikt rundt klokka 2230 for å informere om at guttene hadde det trygt og godt, at de hadde fått kakao og speilegg og var klare til å legge seg.
Min mor forberedte seg da på en rolig natt, men klokka 0030 ble hun vekket av at politiet ringer henne. Det blir en natt uten mye søvn, men de samles uansett til en koselig frokost med to harmoniske gutter som er sjeleglade for det de håper er sikkerhet. Martin og Mattias endrer totalt karakter etter at de ser en politibil i den rolige Brynjevegen i Klæbu. De blir livredde og skjelver som aspeløv, og rømmer til badet i andre etasje, hvor de låser seg inne. Min mor krangler med to ansatte fra barnevernet på dørstokken, som kom sammen med to uniformerte politimenn. men hun slipper dem ikke inn og sier at Martin og Mattias er hennes gjester. En representant for barnevernet kommer senere og viser forståelse for at det er en vanskelig situasjon, men min mor henviser da kun til advokat Shariati.
Etter dette ringer jeg til operasjonssentralen i Trondheim og krever at de ikke gjør noen andre tiltak før de har tatt kontakt med advokat Shariati. Jeg trodde jeg hadde gitt en meget klar tilbakemelding. Min mor får også tilfeldig besøk av en nær venninne. Jeg får inntrykk av at situasjonen roer seg, og guttene sitter med min mor og hennes venninne og snakker om fremtiden, for eksempel om hvordan de kan få orden på skolelivet sitt igjen, som er i totalt kaos på grunn av de belastninger som er påført av barnevernet i Alta.
Så klokka 13 i dag ringer jeg til min mor, bare for å høre hvordan det står til, men da hadde fire politifolk ankommet huset til min mor, sammen med to fra barnevernet, de samme to som kom på morgenen. Jeg sier til min mor at hun må kaste de ubudne gjestene ut av sitt hus. Verken politifolkene eller de fra barnevernet vil snakke med meg. De hadde ikke tatt kontakt med advokat Shariati, men de går til maktovertakelse av de to guttene. Jeg ringer da Shariati som umiddelbart ringer min mor, men politi og barnevern. Barna nekter å bli frivillig, og politi og barnevern bærer så Martin og Mattias inn i bilen.
Dragan har vært en god venn av meg i mange, mange år. Han kom på utveksling til Norge på Hald Internasjonale Senter i 2003. Her kom Lena-Maria Sjøstedt på besøk fra Tromsø, og de ble opp etter ørene forelsket i hverandre. De fikk Martin og Mattias, giftet seg i Niš, Serbia, hvor jeg var i bryllupet. Paret bosatte seg da i Arendal. To år senere fikk de sønnen Aksel Bogumil, men ekteskapet gikk i knas, og de ble skilt 2009. Lena bodde i Arendal frem til desember 2014, og de hadde greie avtaler om samvær. Men da bestemte Lena seg for å flytte til Karasjok med alle barna. Hun giftet der med sin nye mann Dan-Roger Guttorm. Guttene har senere fortalt far og andre at stefar kastet de ut i snøen i 20 kuldegrader, uten sko, misbrukte dem verbalt hver dag og var ufordragelig.
Guttorm kastet gjentatte ganger guttene ut, uten klær. Politiet ble kalt inn på grunn av husbråk, og Lena bestemte seg for å skilles i mars 2017. Lena flyttet da til Alta i juni/juli 2017. Lena ville da ikke respektere avtale om samvær, og Dragan måtte betale alt av egen lomme for å se sine barn. Martin og Mattias kunne ikke tåle leveforholdene, og de likte ikke mors manipulering,og de savnet Arendal og Dragan. Etter en sommerferie 2017 i Arendal ville de ikke tilbake, men Dragan sendte dem tilbake. Men tvillingene rømte konstant fra mors hus. Det ble forsøkt forskjellige løsninger med fosterhjem i Finnmark, som ikke fungerte, og det var ikke lenger mulig for Lena å holde guttene i Finnmark. Derfor fikk Lena et vedtak av barnevernet i Alta at guttene skulle plasseres på Havro institusjon i Trondheim. Her er forøvrig vakttelefonen 48 22 50 83.
Langfredag i fjor var jeg på korsvandring i Trondheim sammen med min mor og min bror. Jeg kjente ikke igjen Lena, men hun tok kontakt og presenterte seg som ekskona til Dragan. Hun var da i Trondheim på betalt tur av barnevernet i Alta for å besøke tvillingene, alle utgifter betalt. Vi tok bilder og alt var i skjønneste orden, trodde Lena. Vi ble venner på FB, og vi utvekslet telefonnummer. Likevel var det ikke klart for meg hvorfor guttene hennes bodde i Trondheim, og i bilen hjem til Klæbu, ringte jeg Dragan som jeg ikke hadde snakket med på noen år. Da jeg snakket med Dragan, forsto jeg det hele og fulle bildet.
Dragan hadde på dette tidspunktet en dårlig advokat, og via mine kontakter gav jeg Dragan to alternativer til bedre advokater i Trondheim, Janne Fjelnseth og Farhad Shariati. Valget falt på Shariati, som er en fighter og tidligere Norgesmester i boksing 2004/2005, nå ansatt i advokat Sylte siden 2. januar. Da Lena oppdaget at jeg hadde hjulpet Dragan med å bytte advokat, ble det fort slutt på FB vennskapet vårt…
I august ble det virkelig dramatisk da barnevernet i Alta prøvde å skille tvillingene med makt. Etter en dramatisk politijakt ble Martin kjørt til Værnes, noe som Shariati skriver om i sitt prosesskriv til Hålogaland lagmannsrett. Historien om hvordan Martin rømte fra politiet på rullebanen på Værnes, er ikke noe jeg har hørt noe lignende om i norske medier.
Jeg var også vitne til Skype-samtalen Dragan hadde med guttene etter denne hendelsen, som jeg tok opp på telefon. Hør lydfil1 og lydfil2 fra de rystende samtalene guttene hadde med sin far. De var livredde, sterkt preget og traumatisert av dette som ble iverksatt av barnevernet i Alta. Språket til guttene er vanskelig å forstå fordi de er meget traumatiserte, men det er vondt å høre på.
Saksbehandler Kristin Strømsnes i Alta barnevern, som omtales i prosesskrivet, er tilgjengelig på telefon 45396965. Strømsnes synes usedvanlig brutal om vi skal ta guttenes historie på alvor, og jeg ser ingen grunn til å ikke tro på dem. I dokumentet MartinMattiasSamtale. Det som synes merkelig er at Strømsnes på Facebook ser ut som en oppegående dame, med bakgrunn fra PST. Men hva slags bindinger er det mellom Kristin Strømsnes og Lena? Her er det mye materiell for å undersøke nærmere for gode gravejournalister.
2. januar kom det en dom i Hålogaland Lagmanssrett på 14 sider, en dom Shariati anket til høyesterett, men forkastet . Jeg er dypt rystet over det som synes som et regelrett justismord og en far som blir totalt umyndiggjort og fratatt all meningsfullt nærvær med sine barn. Det heter for eksempel i domsslutningen: «Martin Sjøstedt og Mattias Sjøstedt skal fram til 30. januar 2021 ha samvær med Dragan Milosevic hver tredje måned i fire timer. Samværet skjer under beskyttet tilsyn, jf. barneloven § 43a, jf. «forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova» I tillegg ble Dragan dømt til å betale enorme saksomkostninger, noe som vil være meget vanskelig å betale for en mann som jobber i et lavstatusyrke som rengjører på hotell.
Min mor var på besøk i leiligheten til Dragan i Arendal forrige sommer, og hun kan fortelle om at all var på stell i en ren leilighet hvor barna ikke ville mangle noe som helst. Både min mor og jeg er helt sikre på at Dragan en meget god og omsorgsfull far for sine barn.
I januar fikk jeg også to videoer av Martin og Mattias. Det er vondt å se på desperasjonen hos guttene som bare vil bo hos far. Her har sakkyndige, barnevern og rettsvesen et tungt ansvar for en svært vanskelig og desperat livssituajson for tvillingene hvor de stadig vekk rømmer og skulker skolen. Dette er intet annet enn barnemishandling. Martin og Mattias har flere ganger prøvd å rømme fra Trondheim til pappa Dragan i Arendal, men det typiske mønsteret har vært at de kommer seg til Dombås eller noe, fordi de ikke har penger til billetter, og da blir de kjørt tilbake til Trondheim av politiet.
Den 14. februar fikk Dragan sine tilmålte fire timer sammen med guttene, og jeg må si jeg er totalt sjokkert over ressursbruken til Barnevernet i Alta. I stedet for at guttene kunne være alene sammen med far, sendere de to personer for å observere, lønn, fly og opphold betalt av skattebetalerne. Mor får også flyreise og opphold betalt av det offentlige, mens Dragan må dekke alle utgifter selv. Flerfoldige millioner kroner brukes av til å ansette de som jobber på barnevernsinstitusjonen, og dette er fullstendig tullete ressursbruk når dette kunne ha blitt løst med at guttene hadde fått lov til å bo i Arendal. Finnmark er uansett ikke noe alternativ, og guttene vil aldri mer bo der.
Dragan er selvfølgelig 100 prosent i stand til å snakke med dere, og dere kan ringe ham på 40 31 70 58, men jeg siden jeg har mer erfaring gjennom et langt liv i media, tar jeg gjerne en rolle hvis dere trenger ytterligere uttalelser. Imidlertid har han ikke tilgang på telefonen nå fordi den er konfiskert av politiet. Han har imidlertid Viber på sin PC med sitt telefonnummer.
Lena er tilgjengelig på telefon 958 677 54. Advokat Shariati har ikke tatt initiativ til å kontakte media, og dette var noe jeg i dag iverksatte etter spørsmål fra Dragan. Shariati imidlertid svarer gjerne på spørsmål, og han er er tilgjengelig på 97 00 25 61. Jeg er alltid tilgjengelig på 93 00 25 22.
Mvh
__
Kristian Kahrs
Kilde (norsk)
Kilde (Serbisk/engelsk)
Leave a Reply