Hvordan ender man opp som en barnevernsaktivist? Jeg har mange ganger tenkt på Marius Reikerås, Rune Fardal og Per Einar Guthus som idioter, fordi barnevernet plager vel ingen så lenge du har alt ditt på det rene?
Så kommer man i kontakt med dette systemet, da forstår man fort at her snakker vi ikke om noe etat som forstår deg eller hjelper, vi snakker om rene Kafka prosesser hvor du overhode ikke har rettsvern, du er ribbet for all integritet og egentlig er det jungelloven som gjelder.
Rent juridisk skal dette være et hjelpeapparat men i praksis så er det myndighetsorgan. De står over politiet, over rettsvesenet, over politikere og over egentlig det meste.
Dette er sosionomer og barnevernspedagoger med 3 årig utdannelse som overhode ikke har begrep om virkeligheten. Sånn ender man opp med mistro til systemet, det værste er at disse menneskene får ikke tilbakemeldinger på hva som skjedde i ettertid når de fattet et vedtak på sviktende grunnlag, ingenting.
De surrer rundt i blinde og tror alt er i sin skjønneste orden mens selvmord, seksuelle overgrep og kriminell løpebane blir resultatet.
Leave a Reply