Mangel på respekt, forhåndsdømt og ­stigmatisert. Kritikken av barnevernet er massiv i fersk ­brukerundersøkelsen, men mange har også fått nødvendig hjelp

«Jeg skulle bade jenta og jeg satte henne i «stampen». Vi lekte og koset oss og hadde det veldig artig. Hun flira mye og gjorde seg til for kameraet og hun sprutet litt vann og hylte av fryd (…) og så ble det beskrevet i rapporten som negativt for det ble for «kaotisk» og «dårlig samspill…»  

Sitatet er hentet fra brukerundersøkelse av barnevernet i Trondheim, foretatt av NTNU Samfunnsforskning.

 

«Det er litt skummelt tenker jeg at hun uten barn og uten den erfaringen og med bare tre års skole skal vurdfere andre sin omsorgsevne. Kanskje har de mye teori, men de har null erfaring og det vises for de er ikke ydmyke i det hele tatt, sier en annen mor i rapporten som avdekker flere kritikkverdige forhold.»

 

Ikke et reelt bilde

I alt har 25 informanter stilt seg til rådighet; mødre, fedre og ungdommer. Sju av  18 familier har barn som bor i fosterhjem etter omsorgsovertakelse.

Flere av brukerne opplever undersøkelsesfasen – spesielt i eget hjem – som negativ fokusert og ensidig, med lite dialog.

Ord som «mangel på respekt, forhåndsdømt og stigmatisert» går igjen. Dette gjelder særlig i situasjoner hvor brukerne blir observert i hjemmet.

«Det er gjennomgående i denne gruppen at de føler at situasjonen blir «unaturlig» og «rar» og slik ikke gir noe reelt bilde av hjemmesituasjonen og hverdagslivet», beskriver rapporten.

 

Stadig nye saksbehandlere

«Vi har i alle fall hatt fem stykker (saksbehandlere) de siste årene. Det blir veldig slitsomt å skulle fortelle alt på nytt og settet saksbehandlere inni saken», forteller en mor til barne med hjelpetiltak.

«Jeg opplevde at når jeg fikk ny saksbehandler og hun leste journalen min så hadde hun allerede dannet seg et bilde av meg»,  beretter en annen mor.

Rapporten belyser et stort behov for større kontinuitet i forholdet mellom bruker og saksbehandler: «Et gjentakende problem for mange brukere er hyppig skifte av saksbehandlere, og det blir uttalt at «folk slutter fortere enn de begynner» (…) Også ungdommene er opptatt av dette, og noen er usikre på hvem de faktisk har som saksbehandlere», beskriver brukerundersøkelsen.

 

Rundt grøten

Flere av informantene mente barnvernet var for lite direkte når de undersøkte, og at de snakket om «alt og ingenting». De opplevde at det var for lite konkrete spørsmål om det de faktisk var ute etter.

«Jeg har aldri i løpet av saken fått direkte spørsmål om jeg har drukket, men jeg vet at de har spurt barna mine om det og at de har sagt nei»,  sier en mor.

 

Se saken innenfra

Et gjentagende tema blant informantenen er at barnvernet bør være flinkere til å spørre foreldre om deres syn og bli kjent med familien som helhet.

«Den største utfordringen for barnevernet er at de har en bekymringsmelding, de har et lovverk og de har en familie – men den glemmer de ofte»,  sier en av de som er med i undersøkelsen.

 

Hvis du viser svakheter blir det brukt mot deg

 

Mangel på respekt

Mange av informantenen er ikke fornøyd med samarbeidet med barnvernet. Flere uttaler ifølge rapporten at de føler barnvernet er mer ute etter å «ta dem» og å «finne feil» enn å hjelpe dem.

«Hvis du viser svakheter blir det brukt mot deg», mener en annen mor.

Noen forteller at de føler at de ble møtt med arroganse og en «ovenfra og ned-holdning», og at de dømmes på forhånd.

Dessuten mener enkelte informanter at saksbehandlernes dobbelrolle – som både hjelpere og «makthavere» –  kan forhindre åpenhet.  Det som blir sagt i fortrolig samtale kan senere bli brukt mot dem, er tema som blir trukket frem.

 

Ingen respons

Et annet ankepunkt mot barnevernet, som rapporten belyser er  store vanskeligheter med å komme i kontakt med barnvernet.

«Jeg ringte og ringte og la igjen beskjed, men hun ringte aldri tilbake. Det hadde vært bedre om de kunne ringt og sagt at det ikke var ok»,  sier «Erika».

Eller som «Ellinor», mor til gutt i skolealder som er frivilligplassert formulerer problemet etter at saksbehandler enten er på ferie, ikke tar telefonen eller er på møter:  «Lurer på om de har kontor på Jupiter”. 

 

En veiviser og alliert

Parallelt med kritikken beretter flere bruker også om positive erfaringer med barnvernet. Mye er personavhengig og at de blir møtt med respekt fra starten av. Og at samme kontaktperson følger saken over lengre tid.

«Det beste jeg har fått fra barnvernet er en alliert. (…) At de har hjulpet til selvhjelp (…) Og dessuten har barnvernet gjort at ulike fagfolk nå snakker sammen – og det er første gang i historien,  sier far «Hjalmar».

Ifølge rapporten har flere brukere,  lik «Hjalmar» fått hjelp med å kontakte psykolog, familiekontor eller konfliktråd. På den måten har barnevernet fungert som en type katalysator.

Avdekker flere overraskelser

– Rapporten viser at manglende kontinuitet i samarbeidet vanskeliggjør god relasjon mellom brukere og barnevernet.

–  Dette vi vil se nærmere på og vurdere ulike forbedringstiltak, sier kommunaldirektør Gunn Røstad (bilde).

 

Hun refererer da til at flere brukere peker på stor gjennomtrekk av saksbehandlere. Samtidig registrerer Røstad at flere brukere av barnevernet opplever at de fikk for lite hjelp. Og at hjelpen kommer for sent.

 

Lite kjennskap

Med bakgrunn i brukerundersøkelsen, er hun overrasket  over at tiltaks- og omsorgsplaner er så lite kjent for brukerne. Ifølge Røstad deltar to bydeler i et landsomfattende prosjekt for å se på evaluering av tiltaksplaner i barnevernet.

–  Hvordan trekke foreldre og barn mer aktivt inn i valg av tiltak og evalueringen av iverksatte tiltak, blir viktige fokuspunkt. Dessuten om tiltakene har ført til ønsket endring, sier Røstad.

Trekke foreldre og barn mer aktivt inn i valg av tiltak og evaluering

Det fordrer ifølge Røstad aktivt bruk av både tiltaks- og omsorgsplaner.

–  Erfaringene fra prosjektet skal nå følges opp og spres til de to andre bydelene. Vi ønsker å sikre at foreldre, barn og unge får et eierforhold til tiltak som iverksettes. Og vurdering av om tiltakene har ønsket effekt, sier kommunaldirektøren.

Når det vi gjør ikke får ønsket effekt, må vi endre praksis

Ifølge Røstad belyser den ferske rapporten ting som tidligere undersøkelser har belyst: Barnevernet oppleves i stor grad som en positiv støtte for foreldre som har barna hjemme og får støttetiltak i form av råd og hjelpetiltak.

– Foreldre med barn og unge i fosterhjem eller institusjon opplever at de i liten grad har et godt samarbeid med barnevernet. I denne gruppen er det mye frustrasjon og fortvilelse. Det er derfor nødvendig å se på hvordan vi kan møte disse familiene slik at de i større grad opplever seg som medspillere, for å ivareta en god utvikling hos barn og unge.

Sikre at foreldre, barn og unge får et eierforhold til tiltak

Der samarbeidet er godt opplever foreldre tillit, aksept, likeverd, respekt og støtte.

– Dette må også etterstrebes i samarbeidet med foreldre som ikke kan ha den daglige omsorgen for barna. Her må vi vurdere andre måter å møte foreldrene på og legge en plan for kompetanseheving. Når det vi gjør ikke får ønsket effekt, må vi endre praksis, sier Røstad

 

Følger rådene

Hun forteller at kommunen er i gang med et omfattende kompetanseløft i barnevernet.

– Vi vil se nærmere på hvordan møtene med foreldre i større grad kan bidra til en positiv utvikling: I det første møte, i utredningsfasen med observasjon – og ved tilsyn og evaluering.  Forskerne bak rapporten kommer med flere råd til hvordan videreutvikle barneverntjenesten.

– Dette er råd som vil bli fulgt opp, avslutter Gunn Røstad.

Comments

comments