Nå kommer det nye retningslinjer om hvordan barnevernet skal håndtere saker med utenlandske barn og foreldre, skriver Aftenposten.
Barnevernet blir pålagt å vurdere om det er til beste for barnet å bli tatt hånd om i utlandet fremfor plassering i norsk fosterhjem.
Det har vært ekstremt høyt konfliktnivå rundt mange omsorgsovertagelser i Norge av barn fra land som Polen, Tsjekkia, Litauen og Russland.
Sakene har fått stor oppmerksomhet både politisk og i utenlandske medier, og norsk barnevern er blitt utskjelt og beskrevet som en «nazi-organisasjon.»
Nå sender departementet ute et rundskriv som tydelig sier at barnevernet SKAL undersøke om barnet har tilknytning til andre land før det fremmes sak om omsorgsovertagelse.
Vurdere oppfølging i hjemlandet
– Hvis barnet har sterk tilknytning til et annet land, skal barnevernet vurdere om det er best for barnet å få oppfølging i utlandet, fremfor en omsorgsovertagelse som innebærer at barnet flytter til et fosterhjem i Norge, sier barne- og likestilingsminister Solveig Horne.
– Kommunene har etterspurt retningslinjer for hvordan slike saker skal håndteres. Rundskrivet vil gjøre det enklere for saksbehandlere i barnevernet å vite hvordan de skal gå fram, sier hun.
– Barnets beste er barnevernets viktigste prinsipp. Barneverntjenesten må ta hensyn til barnets tilknytning til Norge og andre land når de vurderer hvilke barnevernstiltak som er til barnets beste.
Ambassader opplever hemmelighold
– Hvis barneverntjenesten innhenter relevant informasjon om barnets familie i utlandet, kan det være lettere også for foreldre og utenlandske myndigheter å godta at en eventuell avgjørelse om omsorgsovertagelse er til barnets beste, sier hun.
Ambassader og utenriksstasjoner i Norge opplever møtet med norsk barnevern svært forskjellig. Noen har god dialog, andre får ikke svar på henvendelsene om barn som er under barnevernets omsorg.
Stadig flere ønsker å gi såkalt konsulær bistand til barn eller foreldre i barnevernssaker. Rundskrivet fastslår at barneverntjenesten som hovedregel skal tilrettelegge for konsulær kontakt når barn og foreldre ønsker det.
Forsker: – Unngår det mest konfliktfylte
– Et slikt rundskriv er det absolutt behov for, men mye av dette er veldig generelt, og kjent fra før. Departementet burde gitt konkrete eksempler på tenkte saker som gir veiledning i de vanskelige avveininger som barnevernet står overfor. Mange av disse sakene er det jo ekstremt høy konflikt rundt, ser forsker og jurist Elisabeth Gording Stang ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA.)
Hun mener man har unngått å gå inn i det som virkelig er konfliktfylt og vanskelig.
Synet på «barnets beste» varierer
– For eksempel fremstår det som om det ikke er noen konflikt mellom hva som er «barnets beste»-vurderinger for utlendingsmyndighetene og barnevernet – men vi vet jo at de kan ha svært forskjellig syn på det, sier hun.
– Og hva slags vurderinger gjør man for eksempel i en sak der et barn av asylsøkere er plassert i fosterhjem, men der foreldrene ikke får opphold og blir sendt tilbake?
Etterlyser mediestrategi
– En annen sak er det totale fraværet av mediestrategi når det stormer som verst i utenlandske medier rundt disse sakene.
Politisk ledelse bør ta ansvar og gå aktivt ut og orientere om hvordan norsk barnevern fungerer, og hvilket barnesyn hele vårt samfunn er bygget på.
For eksempel at barn er selvstendige rettssubjekter og ikke familiens eiendom, sier hun. – Isteden er det vi forskere som må på banen og svare utenlandsk presse om dette, sier hun. – Det er totalt uholdbart.
– Burde fått retningslinjene for mange år siden
– Disse retningslinjene presiserer det som står i barnevernloven og de andre lovene på området fra før, men som ikke har vært tydelig nok, sier Jan Storø, førstelektor ved (HiOA og representant for Barnevernpedagogene i Akademikerforbundet .
-– Dette arbeidsredskapet burde kommet for mange år siden, så kunne vi unngått mye av kritikken mot norsk barnevern fra andre land.
– Barneverntjenesten har alltid vært orientert mot Norge. Nå står det klart at man SKAL undersøke barnets tilknytning til andre land før det fremmes sak om omsorgsovertagelse, påpeker han.
– Uklart om barnets tilkytning
Det han derimot synes er noe uklart, er hva man mener med ”barnets tilknytning” i de nye retningslinjene: – I barnevernsammenheng dreier tilknytning seg vanligvis om relasjoner mellom personer. Men i disse retningslinjene står det også om tilknytning i form av språk, kultur, land og nettverk. Det blir opp til barnevernstjenesten og fylkesnemnda å tolke hva man legger i dette.
Storø påpeker at det ikke blir mindre å gjøre for barnevernet etter dette rundskrivet: – Det bør følges opp av en styrking av tjenesten, mener han.
– Det er svært krevende å undersøke et barns tilknytning til personer og miljøer i andre land.
Advokat: – Tviler på at det blir noen forskjell
Advokat Erik Bryn Tvedt i Sandefjord har lang erfaring innen familierett og barnevern med saker over hele landet. Han tviler på at de nye retningslinjene vil få særlig mye å si for barnevernets praksis.
– Det som står i dette rundskrivet bygger blant annet på Wien-konvensjonen og FNs barnekonvensjon, og burde være godt kjent av barnevernet, sier han.
– Min erfaring er at barnevernet mange steder ikke ivaretar de mest grunnleggende rettigheter, som for eksempel å oversette saksdokumentene til det språket foreldrene snakker, slik at de kan sette seg inn i hva de anklages for, sier han.
– Ofte går det altfor lang tid før foreldrene får nødvendig informasjon i akuttsaker der barnet hentes uten forvarsel.
Nekter ambassadeansatte å møte barnet
Han påpeker at det allerede i sommer kom rundskriv om konsulær bistand i barnevernssaker. – Det har ikke hjulpet mye i flere saker jeg har hatt.
For eksempel blir ansatte på en ambassade nektet å treffe barnet, selv om foreldrene har gitt sitt samtykke til det.
Bryn Tvedt mener det bør være et krav at barnevernet varsler vedkommende lands ambassade dersom man mener at barn av utenlandske statsborgere utsettes for omsorgssvikt.
Leave a Reply