Barnevernet tar ikke selvkritikk

Sier helsepersonell var sterkt bekymret for omsorgen for «Amalie».

Når kan barn hentes med tvang?

• Barn skal bare skilles fra familien sin når det er helt nødvendig. Det følger av den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8.
• Hvis barnevernet får bekymringsmelding, skal de snarest og innen en uke ta stilling til om saken skal undersøkes.
• Hvis barnevernet har rimelig grunn til å anta at barn trenger hjelp, skal de ifølge Barnevernloven snarest undersøke forholdet, senest innen tre måneder.
• Hvis undersøkelsen viser at barnet er i fare for å bli vesentlig skadelidende i hjemmet, kan barnevernet gjøre akuttvedtak og hente barnet straks.
• 8 av 10 barn hentes akutt, viser forskning. 1181 barn ble akuttplassert i 2013, dobbelt så mange som seks år tidligere.
• Akuttvedtak må godkjennes av fylkesnemnda for barnevern, helst innen 48 timer.
• Akuttvedtaket faller bort hvis barnevernet ikke fremmer sak om omsorgsovertakelse innen seks uker. Fylkesnemnda skal vedta omsorgsovertakelse bare hvis det er nødvendig, og hjelpetiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold for barnet.
• Foreldrene har krav på fri rettshjelp og kan føre egne vitner i fylkesnemnda.
• Det kreves en sannsynlighetsovervekt på 51 prosent for at nemnda skal vedta omsorgsovertakelse. Barnevernet får medhold i 88 prosent av sakene.
• Nemndas avgjørelse kan ankes til retten. Det føres ikke statistikk over medholdsprosent i retten i barnevernsaker.
• Etter fosterhjemsforskriftens § 4 skal barneverntjenesten alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Vurderingsplikten innebærer at barneverntjenesten alltid må kartlegge mulighetene for en slik plassering.

Det kommunale barnevernet i Bergen hadde ansvaret for utredning og vedtak i saken til «Amalie». Kommunen bestilte omsorgsutredning hos det statlige barnevernet Bufetat.

• BAKGRUNN: «Amalie» (4 mnd.) ble tatt fra familien
  
• LES OGSÅ: Barnevernet henter to spedbarn i uken

NRK har derfor gitt både Bergen kommune og Bufetat mulighet til å svare på kritikken. For Bufetat svarer enhetsleder Anne Kleiven. For Bergen kommune svarer barnevernsleder Anne Karin Nesse.

Ekspertene: Ikke dokumentert at barnet tok skade av foreldrenes omsorg

Barnevernet og Bufetat konkluderer med at barnet viser tegn på alvorlig skjevutvikling, og at dette må skyldes omsorgssvikt fra foreldrene. Dette er ikke dokumentert i utredningen, mener ekspertene:

Det er ikke nok å se på barnets atferd. Ingen andre mulige forklaringer på barnets tegn og symptomer ble vurdert. Hun ikke ble nærmere undersøkt verken av psykolog, lege eller fysioterapeut for å finne ut hva symptomene kunne skyldes, før akuttvedtaket.

Barnevernet svarer:

Bufetat: Kommunens bestilling til Bufetat var å utrede barnets omsorgsbetingelser. Bufetat sitt ansvar er å melde tilbake til barneverntjenesten bekymring for barnet når vi mener at omsorgsbetingelsene er for dårlige. Det gjorde vi i dette tilfellet. Bufetats arbeid med saken viser at omsorgsbetingelsene til barnet var for dårlige, og at det var riktig å stoppe opp og drøfte våre vurderinger og bekymringer med barneverntjenesten. Vi mener dette kommer tydelig frem i våre rapporter. Barn som lever i en akutt omsorgssviktsituasjon skal ivaretas etter lov om barneverntjenester; i denne saken av barneverntjenesten, Bufetat og Fylkesnemnda.

– Hvorfor sørget ikke barnevernet for å få barnet undersøkt hos lege eller fysioterapeut før akuttvedtaket, for å utelukke andre årsaker til barnets symptomer?

Bergen kommune: I denne saken var det annet helsepersonell som var sterk bekymret for den omsorgen barnet fikk hjemme og barnets utvikling. Rapporten fra Bufetat beskrev symptomer hos barnet som var forenlig med observasjoner av foreldrenes manglende praktiske og emosjonelle omsorg, og de faglige vurderingene vektla dette.

Dokumentasjon på friskt barn ikke lagt frem

Bare tre dager før barnevernet startet utredning av familien, var barnet hos helsestasjonslegen sammen med foreldrene sine. Legen noterte ingen bekymring for barnet. Legen skriver at «barnet viser fin psykomotorisk utvikling», og at «foreldrene er flinke til å stimulere». Legens vurdering ble aldri lagt frem i utredningen, og heller ikke for fylkesnemnda som avgjorde saken.

Barnevernet svarer:

– Hvorfor ble denne vurderingen ikke lagt frem i saken?

Bergen kommune: Journaluttalelsen fra helsestasjonen var ikke kjent for barneverntjenesten.

– Uttalelsen er hentet fra barnets journal. Gjennomgikk ikke barnevernet barnets journal fra helsestasjon før akuttvedtaket? Hvis ikke, hvorfor ikke?

Bergen kommune: Barneverntjenestens undersøkelse ble utløst av bekymringsmelding fra helsestasjonen. Barneverntjenesten hadde tett dialog med både helsesøster og helsestasjonspsykologen videre i denne saken, og hadde således tillit til at nødvendig informasjon ble gitt. Barneverntjenesten kan heller ikke se at informasjon fra journal fra helsestasjon ville ha påvirket utfallet av akuttvurderingene. Foreldrene sin omsorgsevne har primært vært utredet gjennom familiens kontakt med det statlige barnevernet.

Ekspertene: Ikke dokumentert at foreldrene mangler omsorgsevne

Hele prosessen fra bekymringsmelding til akuttplassering tok 2 måneder. Av dette gikk det én hel måned uten at barnevernet hverken undersøkte saken, eller tilbød noen hjelp til familien.

Rapporten fra Bufetat konkluderer med at foreldrene ikke tok til seg den veiledningen de fikk. Dette kan like gjerne skyldes mangler ved veiledningen, som mangler ved foreldrene, mener ekspertene. Foreldrene gis opp etter 30 dager veiledning, selv om de gjør en innsats for å endre seg og bli bedre. Utredningen påviser ikke at foreldrene mangler potensial.

Barnevernet svarer:

Bergen kommune: De første meldingene barnevernet fikk, viste ikke at barnet var i akutt fare. Det var først da Bufetat sitt kriseteam kom inn i familien at det ble avklart alvorlige mangler ved den daglige omsorgen for barnet. Etter 10 dager var vurderingen at omsorgssituasjonen var så mangelfull at det var behov for et enda sterkere hjelpetiltak. Barnevernstjenesten ga da familien tilbud ved Bufetats barn- og familiesenter. Rapporten fra Bufetat beskriver flere tegn til bekymringsfull skjevutvikling hos jenten som kan oppstå som følge av mangelfull psykisk omsorg og stimulering. Dette er noe som kan føre til alvorlige konsekvenser for barnets videre utvikling og fungering. I tilfeller der barn utsettes for akutt skaderisiko og barnet vil bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, vil det være behov for umiddelbare tiltak for å sikre at barnet ikke utsettes for ytterligere fare eller skade. Barnet måtte akuttplasseres i beredskapshjem.

Bufetat: Foreldrene fikk svært mye veiledning, noe som er beskrevet i vår rapport fra oppholdet og rapport fra kriseteamet. Dersom foreldre drar nytte av veiledning fortsetter vi så lenge det er utvikling. Det gjorde de ikke i denne saken. Omsorgssituasjonen var så kritisk at vi vurderte at det ikke var forsvarlig overfor barnet med videre utprøving.

Ingen sakkyndig utredning

Helsesøster meldte bekymring for at moren kunne være deprimert. Bufetat noterte at «Far virker enkel». Men trass i bekymringen ble foreldrene ikke nærmere utredet av helsepersonell.

Barnevernet svarer:

Bufetat: Bergen barn- og familiesenter verken utreder eller behandler voksne mennesker for mulige depresjoner. Dessuten lå dette utenfor mandat og bestilling fra kommunen. Bestillingen vi fikk var å utrede barnets omsorgsbetingelser, herunder foreldrenes omsorgsutøvelse. Bufetat kan ikke gjøre en bredere utredning enn det bestillingen tilsier.

Utredningen drøfter ikke hvordan barnet og foreldrene kunne være påvirket av den krisen det er å bryte opp fra hjemmet og flytte inn på institusjon. Den drøfter heller ikke hvordan morens depresjon påvirket hennes evne til samspill med barnet.

Bufetat: Vi mener dette er tatt hensyn til i vårt arbeid med saken.

– Hvorfor ble verken barn eller foreldre grundigere undersøkt av psykolog, klinisk eller sakkyndig?

Bergen kommune: Barneverntjenesten vurderte at saken var tilstrekkelig opplyst. Fylkesnemnda, tingretten og lagmannsretten gjorde samme vurdering.

Bufetats egen psykolog gjorde fire observasjoner av mellom barn og foreldre på mellom 20 og 45 minutter, like før akuttvedtaket. Psykologen konkluderte med at barnet var unormalt stille for alderen. Ikke samsvar mellom observasjon og konklusjon, mener ekspert. Samspillet som beskrives er alminnelig, gitt barnets alder og omstendighetene.

Bufetat: Fremstillingen her er ikke dekkende. I tillegg til egne observasjoner og utfylling av spørreskjema hadde hun samtaler med miljøterapeuter på barne- og familiesenteret samt bakgrunnsopplysninger om familien fra Bufetats veiledning i hjemmet. Vi mener det var et tilfredsstillende grunnlag for vurderingene.

– Klart uforsiktig uttalelse

Foreldrene fylte i tillegg ut spørreskjemaet «SCL 90». Psykologen tolker fars svar som alvorlige symptomer på tvangstendenser, og skriver at dette er en risiko for barnet. Klart uforsiktig uttalelse, bygget på altfor lite informasjon, sier ekspert. I ettertid er det dokumentert at far ikke har tvangslidelse, og heller ikke andre psykiske avvik eller lidelser.

Barnevernet svarer:

Bufetat: Når ordet tvangstendenser blir brukt, er det for å henvise til denne kategorien i SCL90. Psykologen skriver ikke at far har tvangstendenser. Hun skriver at symptombelastningen hans er av alvorlig grad, på området/kategorien tvangstendenser. Det er forskjell på å ha tvangstendenser, og det å ha symptomutslag på kategorien tvang i SCL90.

NRK presiserer at ekspertene har lest psykologens rapport, og at kritikken er rettet mot psykologens egne formuleringer.

I Bufetats institusjonsplan står det at familien skal utredes med standardiserte, etterprøvbare verktøy, og at de bruker forskningsbaserte metoder i veiledning, blant annet videoopptak av foreldrenes samspill med barnet. Ingen slike metoder og verktøy ble brukt i denne saken.

Bufetat: Det er korrekt. I de fleste tilfeller bruker vi slike metoder. Men vi avviker fra dette dersom faglige vurderinger underveis tilsier at arbeidet rundt familien må tilrettelegges på en annen måte. Dette gjelder først og fremst tilfeller der vi ser at foreldrene ikke greier å gi nødvendig omsorg. Da vil det være uforsvarlig å bruke disse metodene.

Barnevernet slettet dokumentasjon: Lovbrudd og menneskerettsbrudd

Bufetats utredning bygger på de ansattes observasjoner, veiledning og vurderinger. Men det finnes ingen notater, journal eller døgnrapporter bevart fra dette arbeidet. All samtidig dokumentasjon blir rutinemessig slettet ved utskrivingen. Ingen kan dermed kritisk undersøke kvaliteten på arbeidet som er gjort. Foreldrenes samspill med barnet ble videofilmet for å brukes i veiledningen. Men de fikk aldri se opptaket, og også videoen ble slettet.

Barnevernet svarer:

Bufetat: Det vesentlige grunnlaget for saken er bevart i de ferdige rapportene. Der står detaljerte observasjoner, flere veiledningssekvenser og vurderinger, barnets fungering og vurdering, praktisk omsorgsutøvelse av begge foreldrene, emosjonell omsorgsutøvelse relatert til begge foreldrene, samspill/kontakt mellom foreldre og barn, foreldrenes veiledning/nyttiggjøring av veiledning og mange vurderinger. Eksperter på forvaltningsjuss i etaten mener at vår praksis rundt arkivering er godt begrunnet, med blant annet hjemmel i arkivloven, personopplysningsloven og offentlighetsloven. En viktig grunn til ikke å oppbevare alt, er personvernet for den enkelte. Her er det viktig å få frem at alt som er arkivverdig i rapporter skal overføres til journal. Og ingenting blir slettet før sluttrapport er skrevet, og familien er flyttet ut. Dette er også praktisert i denne sak. Mange foreldre er naturlig nok skeptiske til å bli filmet i sin omsorgsutøvelse. For barnevernfaglige metoder som anvender filmopptak er det derfor essensielt å kunne forsikre brukerne om at opptak blir slettet etter at formålet med opptakene er oppnådd og observasjoner og vurderinger er tatt inn i et arkivverdig dokument.

Oppedal har lest Bufetats ferdige rapporter. Han fastholder at det var ulovlig å slette dokumentasjonen for det som står der. Rapportene gjør ikke rede for hverken tidspunkt eller varighet av observasjoner, eller hva som ble observert og vurdert fra dag til dag. Den beskriver heller ikke når og hvor ofte veiledningen ble gitt, eller hva det ble veiledet om i hvert tilfelle.

Bufetat påpeker også at de har bevart i alt 28 andre dokumenter om familien, som NRK har fått innsyn i. I tillegg til søknad, vedtak og ferdige rapporter, består disse dokumentene av innsynsbegjæringer og klager fra familien, etter at utredningen var avsluttet.

Barnevernet hentet babyen uten å undersøke om noen i familien kunne ta hånd om henne: Trolig brudd på menneskerettene

Barnevernet undersøkte ikke om noen i barnets familie eller nettverk kunne bidra til omsorgen for henne, før hun ble akuttplassert i fremmed beredskapshjem.

Barnevernet svarer:

Bergen kommune: I tiden før akuttvedtaket var det ikke avklart om foreldrene selv kunne gjøres i stand til selv å gi barnet den nødvendige omsorg. Det var derfor på det tidspunktet ikke aktuelt å utrede om familie og nettverk kunne være et eventuelt fosterhjem. Da situasjonen ble akutt, var det behov for umiddelbare tiltak for å sikre at barnet ikke utsettes for ytterligere fare eller skade. Siden situasjonen altså var akutt, vurderte barnevernet at mulige slektsfosterhjem kunne vurderes i etterkant. En vurdering av slektsfosterhjem vil nødvendigvis ta noe tid, og var ikke forenlig med at barnet var i fare. I etterkant av plasseringen gjennomførte barneverntjenesten en vurdering av mulige slektsfosterhjem.

– Det gikk to måneder fra bekymringsmeldingen kom, til barnet ble akuttplassert. Jusprofessor Mons Oppedal mener det var mer enn nok tid for barnevernet til å undersøke hva familien kunne bidra med?

Bergen kommune: Barnevernstjenesten var bekymret for alvorlig skjevutvikling hos barnet. Ved akuttplassering av barnet, ble besteforeldrene vurdert ut fra barneverntjenestens daværende kjennskap til dem. Barneverntjenesten vurderte at det var forbundet med for stor usikkerhet å overlate ansvaret for barnet til besteforeldrene. Barnet bodde i samme hus som besteforeldrene uten at dette i tilstrekkelig grad hadde forebygget skjevutvikling hos barnet.

Verken helsestasjonen, Bufetat eller andre instanser registrerte heller noen skjevutvikling hos barnet, så lenge hun bodde hjemme. Oppedal fastholder at barnevernet før akuttvedtaket både hadde både tid til, og plikt til, å undersøke hvordan barnets egen familie kunne bidra til omsorgen.

Bryter familiebånd, uten å garantere ny tilknytning

«Amalies» samvær med familien er begrenset, fordi hun skal knytte seg til fosterhjemmet. Hun har likevel ingen garanti for at hun får bli i sitt nåværende fosterhjem. Det er ingen plan om at jenten skal adopteres. Det betyr at barnevernet når som helst kan flytte henne til en ny familie, uten at fosterhjemmet kan motsette seg dette.

Bergen kommune: Barnet er nå i et velfungerende fosterhjem, og det er ingen planer om å flytte barnet til ny familie.

– Hvorfor er det ingen plan for adopsjon av barnet, når det ikke er noe mål om å gjenforene henne med sin egen familie?

Bergen kommune: Fosterhjemmet må i henhold til Lov om barneverntjeneste § 4-20 vise seg skikket til å oppdra barnet over tid, før det er aktuelt å fremme sak om adopsjon. I denne saken ble omsorgsovertakelsen anket og rettsprosessen er forholdsvis nylig avsluttet. Barnet har vært plassert kort tid i fosterhjem. Det har derfor ikke vært aktuelt å vurdere å fremme sak om adopsjon ennå.

• LES MER: «Amalie» (4 mnd.) ble tatt fra familien
  
• LES OGSÅ: Barnevernet henter to spedbarn i uken

Comments

comments