Jeg vil personlig legge inn en klage på barnevernet i Samnanger for at de ødela familien min. Samnanger kommune glemte meg oppe i alt dette styret. Jeg var en stor del av det hele, en viktig del, en søster og en datter som så alt. Det var veldig traumatisk for meg.
Livet mitt ble totalt knust og ødelagt på grunn av det stygge spillet barnevernet holdt på med. Jeg mistet ikke bare meg selv, men hele familien min og tryggheten min. Hvorfor ble jeg glemt oppe i dette?
Jeg måtte oppleve å se mine søsken reise en etter en, mens jeg stod igjen hjemme. Den følelsen var ikke god. Når jeg kunne bli igjen hos min far, hvorfor måtte de reise? Hvis de mente pappa var en dårlig far, hvorfor ble jeg igjen? Ingenting her stemmer. Pappa var en god far. Han gjorde alt for oss.Jeg ser ennå for meg at de reiser en etter en, og jeg måtte si «hade». Og min kjære søte søster som så på meg som en «mamma» – jeg var daddaen hennes. Jeg og pappa satt der igjen uten dem. Jeg hadde skyldfølelse og et hat mot meg selv for alt de måtte oppleve på denne reisen, mens jeg bare har måttet sitte der og godta og ikke kunne gjøre noe for dem.
Det å besøke dem, og at de ville bli med hjem uten at vi fikk lov å ta dem med, har gitt meg angst i hverdagen, traumer og redsel. Jeg var en stor brikke i dette, men tydeligvis har Samnanger kommune glemt meg oppe i det hele.
Dere aner ikke hvor mye Samnanger barnevern har ødelagt for meg – med angst traumer, skole, jobb. Jeg går til psykolog i dag på grunn av dette, og betaler for noe andre har påført livet mitt.
Jeg har gått glipp av masse på grunn av det som skjedde mine søsken og far. Og ikke nok med det; jeg hadde ikke født en gang før barnevernet begynte å blande seg opp i livet mitt som mor. Jeg klarer ikke finne roen, og er redd for at barna mine skal bli tatt fra meg, selv om det ikke er grunnlag for det. Traumene fra det jeg opplevde med mine søsken sitter ennå fast. Å spørre om hjelp innebærer frykt for meg.
Jeg kan ramse opp alt som har skjedd, men kommunen har det i papirene sine og det har vært i media. Jeg var en storesøster og en datter, og sliter den dag i dag med det som hendte. Jeg er fremdeles redd. Det barnevernet i Samnanger har gjort, har laget arr i sjelen min og hjertet mitt. De tok alt jeg hadde og knuste det. Årene uten søsknene mine vil jeg aldri få igjen. Aldri!
Kristine Bolstad
Kilde
Leave a Reply