Barnevernet har fått beskjed om å hente flere spedbarn. Nå advarer eksperter mot hastverksarbeid. «Amalies» menneskeretter kan ha blitt brutt da hun ble tatt fra familien, fire måneder gammel.
Av
Astri Thunold JournalistSimen Sundfjord Otterlei Journalist
Den lille jenten var aldri offer for rusmisbruk, vold, overgrep eller vanskjøtsel hjemme hos foreldrene. «Amalie» la på seg og vokste som hun skulle.
Men den psykiske omsorgen var ikke god nok, mente barnevernet.
I all hast ble babyen skilt fra foreldrene og plassert hos fremmede, uten at barnevernet undersøkte om det var andre i familien som kunne ta seg av henne.
«Amalie» kom aldri hjem igjen. I høst fylte hun tre år.
NRK har avdekket at vesentlig dokumentasjon ikke ble lagt frem da jentens fremtid skulle avgjøres, og at staten slettet dokumentasjon i saken.
Jusprofessor Mons Oppedal mener saken er så mangelfullt utredet at det kan være brudd på menneskerettene.
Ekspertenes dom: Udokumenterte påstander, lovbrudd og menneskerettsbrudd
I ettertid av Brennpunkt-dokumentaren «Skjulte bånd», som førte til at regjeringen kreveregenerklæring for sakkyndige i barnevernssaker, har NRK har bedt fire eksperter gå gjennom saken til tre år gamle «Amalie» fra Bergen.
De fire har lest saken uavhengig av hverandre.
Mons Oppedal er jusprofessor og ekspert på rettssikkerhet i barnevernssaker. Han har doktorgrad på akutthjemlene i barnevernloven.
Willy-Tore Mørch er professor i barnepsykologi. Han satt i ekspertutvalget som i 2012 ba barnevernet gripe raskere inn i saker med spedbarn.
Annika Melinder er professor i utviklingspsykologi. Hun har arbeidet som sakkyndig utreder og meddommer i nemnd og rett, og sitter i rettsmedisinsk kommisjon.
Marit Skivenes er professor i administrasjon og organisasjonsvitenskap. Hun forsker på barnevernets skjønnsutøvelse og beslutningsgrunnlaget ved omsorgsovertakelse.
Ekspertene konkluderer med en rekke mangler i utredningen som førte til at «Amalie» ble skilt fra familien sin:
- Barnevernet påstår foreldrene mangler omsorgsevne: Ikke dokumentert.
- Barnevernet påstår barnet tok skade av for dårlig samspill med foreldrene: Ikke dokumentert.
- Barnevernet flyttet babyen til fremmede, uten å undersøke om noen i familien kunne ta hånd om henne: Trolig brudd på menneskerettene.
- Barnevernet slettet dokumentasjon: Lovbrudd og menneskerettsbrudd.
Vurderte ikke besteforeldrene
Det å skille et nylig født barn fra familien sin er en beslutning det er vanskelig å gjøre om. Derfor stiller menneskerettsdomstolen ekstra strenge krav om at alle andre alternativer må være grundig undersøkt.
MONS OPPEDAL, JUSPROFESSOR
Det var i januar 2012 at barnevernet gjorde akuttvedtak og hentet den da fire måneder gamle jenten.
Det skjedde uten at barnevernet på forhånd hadde undersøkt om noen i familien kunne ta seg av henne.
– Vi var villige til å kaste det vi hadde i hendene og gå hjem og ta ansvaret for henne, sier «Amalies» farfar til NRK.
Men det fikk de aldri muligheten til. Barnebarnet ble flyttet før besteforeldrene i det hele tatt var vurdert som et mulig fosterhjem.
Foreldrene har anket saken helt til lagmannsretten, uten å få datteren tilbake.
Ekspertene understreker at det er umulig å vite om utfallet av saken hadde blitt et annet, med en grundigere utredning.
– Men det å skille et nylig født barn fra familien sin er en beslutning det er vanskelig å gjøre om. Derfor stiller menneskerettsdomstolen ekstra strenge krav om at alle andre alternativer må være grundig undersøkt, sier Mons Oppedal.
Barnevernet tok 40 prosent flere spedbarn
Det gikk bare fire uker fra barnevernet kom inn i saken, til «Amalie» ble tatt ut av familien.
I februar 2012 anbefalte et ekspertutvalg at barnevernet i Norge må gripe inn raskere, for å redde små barn fra årelang omsorgssvikt. Samme år økte omsorgsovertakelsene av spedbarn med 40 prosent.
Når kan barn hentes med tvang?
- Barn skal bare skilles fra familien sin når det er helt nødvendig. Det følger av den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8.
- Hvis barnevernet får bekymringsmelding, skal de snarest og innen en uke ta stilling til om saken skal undersøkes.
- Hvis barnevernet har rimelig grunn til å anta at barn trenger hjelp, skal de ifølge Barnevernloven snarest undersøke forholdet, senest innen tre måneder.
- Hvis undersøkelsen viser at barnet er i fare for å bli vesentlig skadelidende i hjemmet, kan barnevernet gjøre akuttvedtak og hente barnet straks.
- 8 av 10 barn hentes akutt, viser forskning. 1181 barn ble akuttplassert i 2013, dobbelt så mange som seks år tidligere.
- Akuttvedtak må godkjennes av fylkesnemnda for barnevern, helst innen 48 timer.
- Akuttvedtaket faller bort hvis barnevernet ikke fremmer sak om omsorgsovertakelse innen seks uker. Fylkesnemnda skal vedta omsorgsovertakelse bare hvis det er nødvendig, og hjelpetiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold for barnet.
- Foreldrene har krav på fri rettshjelp og kan føre egne vitner i fylkesnemnda.
- Det kreves en sannsynlighetsovervekt på 51 prosent for at nemnda skal vedta omsorgsovertakelse. Barnevernet får medhold i 88 prosent av sakene.
- Nemndas avgjørelse kan ankes til retten. Det føres ikke statistikk over medholdsprosent i retten i barnevernsaker.
- Etter fosterhjemsforskriftens § 4 skal barneverntjenesten alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Vurderingsplikten innebærer at barneverntjenesten alltid må kartlegge mulighetene for en slik plassering.
I alt 103 spedbarn ble tatt fra familiene sine dette året.
Tidlig omsorgsovertakelse kan spare mange barn for en vanskelig barndom, med stor fare for alvorlige langtidsvirkninger, påpeker Willy-Tore Mørch, som var med på å skrive anbefalingen til myndighetene.
– Men før et barn kan skilles fra familien, må både barn og foreldre utredes grundig. Det har ikke skjedd i denne saken, sier Mørch.
Normalt utviklet, men moren virket nedtrykt
Bekymringen for «Amalie» kom fra helsesøsteren i november 2011, to måneder før akuttvedtaket. Da var babyen normalt utviklet, og hadde et fint samspill med faren sin. Men moren virket nedtrykt, og hadde lite kontakt med barnet.
De nybakte foreldrene kunne trenge hjelp fra barnevernet, mente helsesøster.
Depresjon hos mor kan være risikabelt for et spedbarn. Men barnevernet lot saken ligge i én måned, før de tok kontakt med foreldrene.
– De første meldingene barnevernet fikk, viste ikke at barnet var i akutt fare, sier barnevernsleder Anne Karin Nesse.
Først etter purring fra helsesøster tilbød barnevernet veiledning fra Bufetats barn- og familiesenter. Det takket foreldrene ja til.
Også Bufetat mente moren kunne være deprimert, og foreldrene trodde de skulle få hjelp med dette. Men det viste seg å være en misforståelse. Barne- og familiesenteret gir ikke helsehjelp, selv om senteret har ansatt psykolog. Psykologens rolle var å bidra til utredningen.
Personalet oppfordret moren til å søke hjelp utenfor institusjonen. Hun fikk time hos fastlege første uken i januar, to måneder etter at helsesøster hadde meldt bekymring for hennes mulige depresjon, og en drøy uke før «Amalie» ble fjernet fra familien. Moren fikk aldri noen diagnose som deprimert, og regner seg i dag som frisk.
Utredningen av familien foregikk først syv timer hjemme, og deretter ved døgnopphold på senteret. Oppholdet der var planlagt å vare i åtte uker, men ble avbrutt etter tre. Personalet mente barnets utvikling var i fare.
I sluttrapporten står det at jenten var stille for alderen, og stiv i kroppen.
«Jenten fremstår som alvorlig, tilbaketrukket og vanskelig å komme i kontakt med», står det i utredningen fra det statlige barnevernet Bufetat.
De utredet saken for det kommunale barnevernet, som siden gjorde vedtaket. Ifølge barnevernet hadde foreldrene til «Amalie» så store problemer med å tolke babyen sin og svare på hennes signaler, at jenten tok skade.
Den konklusjonen bygget på at Bufetat mente jenten hadde tegn på alvorlig psykisk skjevutvikling, og at årsaken måtte være foreldrenes mangelfulle kontakt og samspill med henne.
Men ingen andre mulige forklaringer på barnets tegn og symptomer ble vurdert. Barnet ble ikke undersøkt verken av lege, psykolog eller fysioterapeut for å finne ut hva symptomene kunne skyldes, før hun ble skilt fra foreldrene ved akuttvedtak.
Når helsepersonell mistenker omsorgssvikt, anbefales full klinisk undersøkelse, ifølgefagprosedyrene for omsorgssvikt/vanskjøtsel av barn og Norsk barnelegeforenings veileder om alvorlig omsorgssvikt.
Siden disse uttalelsene kom bare tre dager før Bufetat kom inn i familien, bør det vurderes om etatens arbeid tjente til å styrke eller svekke disse positive faktorene.
JUSPROFESSOR MONS OPPEDAL
Helsestasjonslegens vurdering ikke lagt frem
I løpet av bare fire uker, og samtidig med at foreldrene ifølge barnevernet mottok intensiv veiledning, gikk barnet fra å være beskrevet som «aldersadekvat», til å være i fare for «alvorlig skjevutvikling».
Før familien kom inn til utredning og veiledning hos Bufetat, var det ikke registrert bekymring for barnets helse. Tvert imot:
Bare tre dager før barnevernet kom inn i saken var «Amalie» til kontroll hos helsestasjonslegen, sammen med foreldrene sine. Etter besøket skriver legen at «barnet har vist en fin psykomotorisk utvikling og gir god kontakt» og at «foreldrene er flinke til å stimulere barnet».
SE VIDEO: «Amalie» sammen med farmor:
Men denne vurderingen fra helsestasjonslegen ble aldri lagt frem for fylkesnemnda, som avgjorde saken. Familien kjente heller ikke til vurderingen, før de i ettertid krevde innsyn i hele barnets journal fra helsestasjonen.
Heller ikke barnevernet kjente til legens vurdering. De hadde heller ikke lest barnets journal.
De var positive til å ta imot hjelp. Dette førte likevel ikke til nødvendige endringer og tilstrekkelig bedring i barnets omsorgssituasjon.
BUFETAT
– Vi hadde tillit til at nødvendig informasjon ble gitt, siden bekymringsmeldingen kom fra helsestasjonen og vi hadde tett dialog. Vi kan heller ikke se at informasjon fra journalen ville ha påvirket utfallet, sier barnevernsleder Anne Karin Nesse.
Jusprofessor Mons Oppedal er uenig. Heller ikke helsesøster hadde meldt bekymring for barnets helse, men skrevet at barnet var normalt utviklet og hadde fint samspill med sin far.
– Uttalelsene fra helsestasjonslegen underbygger at det må ha vært faktorer i familiemiljøet som ivaretok barnet positivt, mens hun bodde hjemme, sier han.
– Og siden disse uttalelsene kom bare tre dager før Bufetat kom inn i familien, bør det vurderes om etatens arbeid tjente til å styrke eller svekke disse positive faktorene, sier Oppedal.
– Var usikre i omsorgsrollen
Den lille jenten la hele tiden på seg og vokste som hun skulle. Det var ingen påstand om psykisk mishandling, i form av fiendtlighet, trusler eller nedvurdering av barnet. Det var heller ikke slik at foreldrene overlot barnet til seg selv, eller var likegyldige.
Rapporten fra Bufetat beskriver at foreldrene var svært opptatt av barnet sitt, og reagerte raskt på signalene hennes. Men de var usikre på om babyen var trøtt eller sulten, og personalet mente de stresset henne ved å prøve ut flere ting i rask rekkefølge.
Moren var klønete når hun skulle holde barnet, og foreldrene var dessuten vekselvis for pågående og for fraværende i samspillet, mente Bufetat.
«De var positive til å ta imot hjelp. Dette førte likevel ikke til nødvendige endringer og tilstrekkelig bedring i barnets omsorgssituasjon. Foreldrene forble usikre i omsorgsrollen», står det i rapporten.
Vi merket jo at hun ble mer stille mens vi var på senteret, og vi var veldig bekymret. Vi forsøkte å følge de rådene vi fikk.
«AMALIES» FORELDE
Dette kan like gjerne skyldes mangler ved veiledningen, som mangler ved foreldrene, sier professor Willy-Tore Mørch. Mørch mener utredningen ikke påviser at foreldrene mangler potensial.
– Vi merket jo at hun ble mer stille mens vi var på senteret, og vi var veldig bekymret. Vi forsøkte å følge de rådene vi fikk, sier foreldrene.
Besteforeldrene sto klare til å hjelpe
Besteforeldrene bodde i generasjonsbolig sammen med de nybakte foreldrene. De så at foreldrene hadde startvansker, men var helt uforberedt på akuttvedtaket.
– Det barnet vi så, det var et barn som spiste godt, som pludret, var nysgjerrig, fulgte med på alt, og var utrolig våken, sier barnets farfar.
SE VIDEO: Besteforeldrene om «Amalie»:
Både farfar og farmor har høy utdanning og god økonomi. De har selv oppdradd tre barn, og var klare til å ta ansvaret for et fjerde.
Men barnevernet undersøkte ikke hva de kunne bidra med. Først tre måneder etter akuttvedtaket, fikk besteforeldrene møte barnevernet til samtale.
– Ved akuttplassering av barnet ble besteforeldrene vurdert ut fra barneverntjenestens daværende kjennskap til dem, sier barnevernsleder Nesse.
– Kan være brudd på menneskerettene
Hadde barnevernet handlet slik de skal i forhold til menneskerettsdomstolens krav, ville det ha vært nok tid.
JUSPROFESSOR MONS OPPEDAL
– Mye taler for at det kan være brutt mot menneskerettskonvensjonens artikkel 8 når det gjelder denne delen av undersøkelsene, sier jusprofessor Mons Oppedal.
Han mener barnevernet både hadde tid og plikt til å undersøke hva familien kunne bidra med, før hun ble plassert hos fremmede.
– Det gikk nær to måneder fra den første bekymringsmeldingen kom, til barnet ble akuttplassert. Hadde barnevernet handlet slik de skal i forhold til menneskerettsdomstolens krav, ville det ha vært nok tid, sier Oppedal.
Selv om det kunne være grunn til bekymring, skal barnevernet ikke skille et nylig født barn fra familien sin før alle andre alternativer er grundig undersøkt.
– Dette har menneskerettsdomstolen understreket i flere avgjørelser. Det er fordi en slik beslutning er vanskelig å gjøre om, sier Oppedal.
Jo tidligere atskillelsen skjer og jo lenger den varer, jo mer svekkes båndene mellom barnet og familien.
– Så ikke skjevutviklingen
Tre måneder etter akuttvedtaket konkluderte barnevernet med at farmor og farfar utvilsomt har generelt gode omsorgsevner.
De ble likevel vurdert som uegnet som fosterforeldre for barnebarnet, fordi de ikke hadde forstått alvoret i «Amalies» situasjon.
– Barnet hadde bodd i samme hus som besteforeldrene, uten at dette i tilstrekkelig grad hadde forebygget skjevutvikling hos barnet, sier barnevernsleder Anne Karin Nesse.
Men verken helsestasjonen eller barnevernet selv hadde heller registrert noen bekymring for barnets helse, så lenge hun bodde hjemme.
– Konklusjonen bygget på at besteforeldrene ikke delte barnevernets bekymring for foreldrenes omsorgsevne, sier Nesse.
- BARNEVERNET SVARER: – For usikkert å overlate ansvaret til besteforeldrene
Drøftet ikke flyttingen som faktor
Ekspertene er særlig kritisk til at barnet ikke ble nærmere undersøkt, for å avdekke mulige årsaker til symptomene hennes. Professor Willy-Tore Mørch understreker at det ikke er nok bare å se på barnets atferd, og konkludere med skjevutvikling.
– Når det er så alvorlige saker som en omsorgsovertakelse, må man være sikker på det, synes jeg, sier Mørch.
– Det er stor naturlig variasjon hos tre-fire måneder gamle barn når det gjelder blikkontakt, smil, lydproduksjon og motorisk utvikling. Derfor er det nødvendig med grundige undersøkelser for å slå fast om det er avvik, påpeker han.
Professor Annika Melinder mener utredningen trekker slutninger det ikke er grunnlag for, og at nemnda og retten burde ha reagert på dette.
– Utredningen drøfter ikke hvordan barnet og foreldrene kunne være påvirket av den krisen det er å bryte opp fra hjemmet og flytte inn på institusjon. Alt det kjente i barnets tilværelse ble plutselig borte og erstattet med andre rom, inntrykk og relasjoner, sier Melinder.
– Jeg er også forundret over at man ikke behandlet morens depresjon. I det minste burde utredningen ha drøftet hvordan depresjonen påvirket hennes evne til samspill med barnet, sier Melinder.
Skeptisk til veiledningsmetodene
Professor Marit Skivenes, som forsker på grunnlaget for omsorgsovertakelse, er kritisk til at barnevernet har brukt så kort tid på undersøkelse og hjelpetiltak.
– Hele prosessen fra bekymringsmelding til akuttplassering tar kun 58 dager, og de første 28 dagene går uten at foreldrene får hjelpetiltak fra barnevernet, sier Skivenes.
Utredningen drøfter ikke hvordan barnet og foreldrene kunne være påvirket av den krisen det er å bryte opp fra hjemmet og flytte inn på institusjon.
ANNIKA MELINDER, PROFESSOR I UTVIKLINGSPSYKOLOGI
Skivenes reagerer særlig på at foreldrene er gitt opp etter bare 30 dager veiledning, selv om de gjør en innsats for å endre seg og bli bedre.
– Er det da riktige veiledningsmetoder som er valgt overfor disse foreldrene? spør Skivenes.
Ifølge Barne- og familiesenterets egen institusjonsplan skal familiene utredes med standardiserte, etterprøvbare metoder, og veiledningen skal være forskningsbasert. Ingen slike verktøy ble tatt i bruk.
Bufetat mente det ikke var riktig å bruke disse i denne saken.
Bestilte aldri sakkyndigutredning
Av papirene til «Amalie» går det frem at barnevernet fra første møte med familien var bekymret også for farens omsorgsevne. «Far virker enkel», står det i et håndskrevet notat. Barnevernet noterer også at far lukter svette, og at han har få venner utover nærmeste familie.
Men bekymringen til tross – barnevernet bestilte aldri noen sakkyndigutredning, verken av far, mor eller barnet. Bufetats egen psykolog gjorde en begrenset undersøkelse.
Psykologarbeidet i saken besto av én observasjon av far og barn på 20 minutter, og tre observasjoner av mor og barn hver på ca. 45 minutter. Alle observasjonene ble gjort på to dager, den siste uken på senteret. I tillegg hadde psykologen samtaler med de ansatte.
Psykologen skriver at foreldrene virker usikre, og at barnet er unormalt stille for alderen. Professor Melinder er kritisk til dette.
– Konklusjonen hun trekker stemmer ikke overens med de observasjonene hun selv gjør rede for. Psykologen beskriver etter min mening et alminnelig samspill mellom barn og foreldre, gitt barnets alder og omstendighetene de er i, sier Melinder.
– Uforsiktig uttalelse om risiko
Konklusjonen hun trekker stemmer ikke overens med de observasjonene hun selv gjør rede for.
ANNIKA MELINDER, PROFESSOR I UTVIKLINGSPSYKOLOGI
Foreldrene fylte også ut spørreskjemaet «SCL 90». Skjemaet er en enkel kartlegging av fysiske og psykiske plager den siste uken. Det er ikke en personlighetstest, og kan ikke brukes til å stille diagnoser.
Mors skjema styrker antakelsen om depresjon. Av fars skjema går det frem at han er redd for å gjøre feil, og liker å sjekke ting flere ganger. Det er fordi han har en medfødt skade på korttidshukommelsen. Han har likevel fullført videregående skole med gode karakterer, og er i arbeid.
Men psykologen tolker svarene hans som alvorlige symptomer på tvangstendenser, og skriver at dette er en risiko for barnet.
– Dette er en klart uforsiktig uttalelse, bygget på altfor lite informasjon, sier Melinder.
Psykologens uttalelse fikk også alvorlige konsekvenser. I vedtaket om omsorgsovertakelse viser fylkesnemnda til at faren er «rigid», og at barnet kan ta skade av dette.
Faren ba om utredning av seg selv
Familien ba selv flere ganger om at det måtte oppnevnes en uavhengig sakkyndig psykolog, for å få en grundig utredning av barn og foreldre. Men fylkesnemnda sa nei, fordi det ville forsinke saken, og familien fikk heller ikke medhold i dette da ankesaken skulle opp i tingretten.
Før ankesaken ba faren sin egen fastlege henvise ham til omfattende nevropsykologisk utredning og personlighetstesting.
Testresultatene viste vansker med korttidsminne, men gode intellektuelle evner. Utredningen avdekket ingen tvangslidelse eller andre personlighetsavvik, og heller ingen emosjonelle vansker eller psykiske lidelser.
Men flertallet i tingretten la ikke vekt på disse resultatene, opp mot barnevernets vurdering av farens omsorgsutøvelse.
Flertallet ga barnevernet medhold, og selv om mindretallet tok dissens og mente foreldrene og besteforeldrene sammen kunne gi barnet god nok omsorg, avviste lagmannsretten å behandle en anke.
Slettet journal, notater og rapporter
Bufetat presiserer at psykologarbeidet bare utgjør bare en liten del av deres utredning. Det meste av utredningen bygger på miljøpersonalets egne observasjoner, de tre ukene familien fikk være på senteret.
Men det finnes ingen notater, journal eller døgnrapporter fra de observasjoner og vurderinger personalet gjorde underveis, eller den veiledning de ga.
All slik samtidig dokumentasjon blir rutinemessig slettet ved utskrivingen, opplyser Bufetat.
Foreldrenes samspill med «Amalie» ble videofilmet for bruk i veiledningen. Men de fikk aldri se opptaket, og også det ble slettet.
Bufetat mener dette er interne dokumenter, som de står fritt til å slette. Men det er ikke riktig, ifølge jusprofessor Oppedal.
Selv om det skulle være riktig at dokumentene var interne, har Bufetat ikke anledning til å slette dem.
JUSPROFESSOR MONS OPPEDAL
– Selv om det skulle være riktig at dokumentene var interne, har Bufetat ikke anledning til å slette dem. Vi kan ikke bare gå ut fra at faginstanser i barnevernet gjør godt arbeid. Det må være mulig å etterprøve grunnlaget for beslutningene. Dette er trolig brudd både på forvaltningsloven og menneskerettighetene, sier Oppedal.
Kan flyttes når som helst
«Amalie» har nettopp feiret treårsdagen sin i fosterhjemmet.
Tilsynsrapportene beskriver henne som glad og tillitsfull, og foran sine jevnaldrende i utvikling på flere områder.
Ifølge barnevernet har jenten også glede av de korte samværene hun får med familien, seks ganger i året. Samværene er likevel begrenset, fordi barnet i størst mulig grad skal knytte seg til fosterhjemmet.
Barnevernets plan er at jenten skal være under offentlig omsorg til hun blir myndig.
«Amalie» har likevel ingen garanti for at hun får bli i sitt nåværende fosterhjem. Det er ingen plan om at jenten skal adopteres. Det betyr at hun når som helst kan flyttes til en ny familie.
Barnevernet understreker at de ikke har planer om å flytte «Amalie.» Les hele barnevernets svar her.
Leave a Reply