Barnevernet vil gjøre mann barnløs

Alle instanser gir faren gode skussmål. Likevel vil barnevernet tvangsadoptere barnet hans.

Nå skal Høyesterett behandle saken.

– Dette dreier seg om den reelle betydningen av grunnlovsendringen i fjor og særlig hvor langt ordlyden i Grunnloven § 102 skal tolkes til vern av familielivet, sier mannens advokat, Jostein Løken i advokatfirmaet Elden, til Nettavisen.

Saken dreier seg om en pappa som kjemper for å beholde farskapet og kontakten med et barn som er under barnevernets omsorg. Barnevernet ønsker at fosterfamilien skal få adoptere barnet, uavhengig om kontakten med faren dermed brytes. Faren ønsker å fortsette å være pappa, og på den måten unngå å miste kontakten med barnet.

– Saken vil få stor prinsipielle betydning for barns rett til å ha kontakt med biologisk familie, sier Løken.

Når saken blir behandlet er ennå ikke bestemt, men det blir trolig til høsten.

Moren døde
Barnet ble fratatt mor i 2011 da det var 1,5 år gammelt. Barnevernet mente at moren ikke kunne ta hånd om barnet. Mor kjempet lenge for å få tilbake omsorgen for barnet. Faren var da kjæreste med moren, men de bodde ikke sammen. Han ble ikke regnet som part i saken.

I 2014 samtykket tingretten til at barnet kunne bli adoptert bort. Kort tid etter avgjørelsen, døde moren.

– Jeg kan ikke si at avgjørelsen førte til at hun døde, men det er klart at avgjørelsen var en stor belastning for henne, ser Løken.

Far kjempet videre
Faren fortsatte deretter å kjempe for at han ikke skulle miste kontakt med barnet.

Lagmannsretten dømte tidligere i år at barnet ikke skulle adopteres, men også at faren ikke skulle se barnet de neste to, tre årene.

Den biologiske faren har vært klar på at han ikke ønsker å kreve omsorgen for barnet, og på den måten bryte relasjonen mellom barnet og fosterfamilien, som barnet anser som sine psykologiske foreldre.

Han ønsker imidlertid å opprettholde kontakten. Av dommen går det fram at fosterforeldrene ikke har samtykket til besøkskontakt mellom far og datter. «…det er etter bevisførselen uklart om fosterforeldrene på eget initiativ vil sørge for at (barnet) får treffe sin biologiske far (…) Det er derfor stor risiko for at en adopsjon vil medføre et brudd i relasjonen mellom far og (barn). Dette innebærer et brudd på det biologiske prinsipp» skriver lagmannsretten.

Far får gode skussmål
Den biologiske faren som snill, god og arbeidsom, og det nå seks år gamle barnet har trivdes i samvær med faren. «Under sakens gang har samvær mellom far og (barn) i det alt vesentlige blitt beskrevet som positivt. Det har i liten grad fremkommet opplysninger om reaksjoner eller uheldige episoder fra (farens) side i forbindelse med gjennomføring av samvær».

I dommen poengterte lagmannsretten at opplysninger om at barnet fikk negative reaksjoner etter samvær med faren, først har kommet etter at faren ikke samtykket til at barnet skulle bli adoptert.

«Det er stor usikkerhet knyttet til bakgrunnen for de beskrevne reaksjonene, og hvorvidt de kan ha sammenheng med fosterforeldrenes og barnevernstjenestens holdning og synspunkter» skriver lagmannsretten.

Kommunen anket videre
Lagmannsretten mener derfor at adopsjon ikke skal gjennomføres, men at dette spørsmålet kan utsettes til barnet er eldre, og kontakt mellom far og barn kan sikres ved en eventuell adopsjon.

Kommunen er uenig i lagmannsrettens avgjørelse, og anket saken til Høyesterett. Kommunen mener at terskelen for adopsjon er senket de siste årene. Kommunen har blant annet argumentert med at det i odelstingsproposisjon nummer 69 (2008-2009), som du kan lese her, står at «Selv om adopsjon mot foreldrenes vilje er et inngripende tiltak ved at alle rettslige bånd mellom barn og foreldre brytes, er det på den annen side svært viktig for et barn at det får vokse opp under forhold som i minst mulig grad er preget av usikkerhet med hensyn til framtiden». Barne- og likestillingsdepartementet mente at «det derfor bør legges bedre til rette for at barn som trenger det får nyte godt av adopsjon som barneverntiltak», og at det ikke var nødvendig å endre lovverket for å gjøre dette.

De seneste par årene har barnevernet mer og mer startet med adopsjon. Før var ikke det så vanlig, men vi ser nå at i saker som angår omsorgsovertakelse, ledsages gjerne med adopsjon

Ved behandlingen av proposisjonen i Stortingets familie- og kulturkomité fikk departementets syn tilslutning fra flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti.

Økt bruk av adopsjon
– De seneste par årene har barnevernet mer og mer startet med adopsjon. Før var ikke det så vanlig, men vi ser nå at i saker som angår omsorgsovertakelse, ledsages gjerne med adopsjon. Barnevernet krever å adoptere barn, og argumenterer gjerne med at det skaper en tryggere tilknytning til fosterhjemmet, sier Løken.

Han mener at brudd på kontakt med biologiske foreldre bryter med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, men også med Grunnlovens paragraf 102 som verner om familielivet.

Kilde

Comments

comments