Barnevernets samarbeidspartnere

 

Skoler som henviser
En tendens i tiden er at skoler raskt sender bekymringsmelding til barnevernet. Det gjelder tilfeller der skolen selv ikke makter å løse sine samarbeidsproblemer med elevenes foresatte.

Ett eksempel på slik henvisning er (fra en Østlandskommune) en elev som fra 2. til 4. trinn viste tegn på lese- og skrivevansker. Skolen overså dette.

Eleven hadde kamuflert sine problemer. I 5. trinn ble elevens problemer omtalt som lese- og skrivevansker. Lite eller ingenting ble gjort. Eleven fikk ikke tilpasset undervisning. Han fulgte klassens plan i alle fag og fikk samme oppgaver og lekser som de øvrige elevene. Utfordringene ble større med flere og mer omfattende oppgaver og lekser. Eleven ble hengende langt etter klassens gjennomsnitt. Det oppstod konflikt mellom skolen og foreldrene om årsaken til elevens faglige problemer.

Skolen mente foreldrene var årsaken til elevens problemer, fordi de angivelig ikke sørget for at gutten gjorde lekser. Guttens foreldre mente skolen hadde gjort for lite for å lære sønnen å lese og skrive tilfredstillende. Skolen innkalte til et samarbeidsmøte med foresatte, helsesøster og PPT. Foreldrene mente de gjorde så godt de kunne. De uttalte at skolens ledelse hadde gjort for lite for sønnen. Pedagogisk-psykologisk tjeneste tok ikke stilling siden eleven ikke var henvist til PPT for sakkyndig vurdering. Konklusjonen på møtet var at skolens ledelse besluttet å sende bekymringmelding til barnevernet. Begrunnelsen var at foresatte ikke sørget for at eleven gjorde lekser hjemme. Verken dårlige karakter eller unnasluntring fra lekser er grunn nok til å sende melding til barnevernet. Skolens ledelse fra-skrev sitt ansvar for å sørge for tilpasset opplæring til eleven. Sko-len hadde ikke gitt den elevtilpassede undervisningen de hadde plikt til. Grunnlag for bekymringmeldingen var ikke til stede.

Helsestasjon
En mor forteller: Helsesøster sa til meg i annenhver setning at ”dette trenger vi iallefall IKKE å melde.” Likevel eller kanskje nettopp derfor mottok barnevernet bekymringmelding grunnet mistanke om manglende samspill mellom meg og min datter på 14 mnd. Jeg fikk høre at det var ”manglende empati og lite blikk-kontakt”.

Jeg synes det er veldig avslørende at helsestasjonen tenker på barnevernet hele tida, enten de nå ”skal melde” eller ”ikke melde”.

Helsepersonell har også taushetsplikt og ikke kun meldeplikt overfor barnevernstjenesten. Unntaket er ved kvalifisert mistanke om omsorgssvikt. Det kreves faglig begrunnelse for mistanke om at bar-net utsettes for skadelige forhold. Det er ikke tilstrekkelig at ved-kommende har personlige oppfatninger uten støtte i skrevne retnings-linjer. Det skal med andre ord forklares skriftlig hvilke spesifikke observasjoner som blir gjort, og hvordan disse rettferdiggjør brudd på taushetsplikten. Brudd på taushetsplikt skal klages inn til helsetilsynet i fylket etter Helsepersonelloven § 55 – ”vurdering av plikt-brudd”.

Barnehageansatt skuffet over barnevernet
Må ærlig innrømme at synet på barnevernet har blitt litt dårligere med årene. Jobber i barnehage og er med jevne mellomrom i kontakt med bvt. Har vel blitt litt skuffet over oppfølgingen. Når du melder, og sitter med følelsen av at det er kun foreldrenes ord som blir trodd, kan du bli fristet til å gi opp iblant. Tror ikke det er ren uvilje fra barnevernet sin side, men de er så overarbeidet at de gjør mye for å få saken fortest mulig unna, og bagatelliserer da gjerne bekymringen. Det kan virke som om det er kun akuttsaker som blir håndtert på en ”tilfredsstillende” måte. Det er blitt slik at vi nesten vurderer det som barnets beste å ikke melde, for da kan kanskje dialogen til foreldrene forsvinne, samtidig som det ikke blir oppfølging fra barnevernet. Det blir tap i begge ender. Det er da bedre å følge opp tett fra barnehagen sin side.
Siv (www.barnehage.no 11.01.2011 kl. 12:28).

”Det er nesten altid mor som blir hørt, men barnehagen. må bli bedre på å gjøre jobben sin med å varsle bvt når et barn sliter og det ikke har stabile forhold hjemme. Dere må ta det ekstra det medfører, det er deres jobb. Som bestemor har jeg ikke noe jeg skulle ha sagt i barnets favør, verken til barnevernet eller barnehagen., pga. at begge disse instansene skylder på taushetsplikt. (For enkelt, mener jeg, når et barn sliter.)”
NN (www.barnehage.no 11.01.2011 kl. 13:58).

Rettssikkerhet og bekymringsmeldinger
Bekymringmeldinger som sendes fra barnehage, skole og andre instanser har ofte et innhold som svekker rettssikkerheten på samme måte som barnevernet ”dokumenterer” i journalføringen. Muligens av frykt for at meldingene bare skal blir henlagt, legger bekymringsmelderne ofte tykt på og får det de angir som bekymringgrunnlag til å framstå som mer alvorlig enn hva det faktisk er. Bekymringmeldinger kan ikke korrigeres. De blir ofte brukt for alt de er verdt til å sverte foreldrene i fylkesnemnda og retten. Selv om ikke noe av det som måtte stå i dem er dokumentert, kan de allikevel framlegges og brukes til å mistenkeliggjøre eller gi et generelt dårlig inntrykk av foreldrene.

Med tanke på rettssikkerheten er det også et problem at bekymringsmelderne kan være anonyme og ikke må kunne dokumentere at noe av det de skriver faktisk er sant.

Samfunnsviter Ole Texmo beskriver praksis med bekymringsmeldinger som en del av en angiverkultur:
”Angiverkulturen som oppfordrer til anmeldelser og bekymringmeldinger er et resultat av at faggrupper innen politi, barnevern, PPT, BUP og resten av psykonomsamveldet dyrker en kultur hvor det er viktigere å sysselsette hverandre med saker enn å utrede og løse problemer.” (Texmo 2007.)

Oppsummering
Straffeprosessloven inneholder nøye regulerte forskrifter for registrering av informasjon. I barnevernssaker er dette helt annerledes. Det mangler helt regler for innhenting, og opplysningene blir ofte nedskrevet uten at det stilles et eneste krav om informasjon. Den enkelte barnevernsarbeider avgjør fritt om samtaler med impliserte tas over telefon eller ved personlig fremmøte. I stor grad blir telefon brukt. Man får det saksbehandler skriver ved kontrollspørsmål, ikke lest opp.

Barnevernssaker bygger ofte på anonyme meldinger. Disse vil det være umulig å forsvare seg mot, fordi man ikke vet hvem kilden er, om kilden er troverdig, om kilden har førstehånds kunnskap, eller bare har hørt mer eller mindre løse rykter, om kilden står i et motsetningsforhold til foresatte osv.

Opplysninger vedrørende en person skal innhentes fra ved-kommende. Personen selv må ha mulighet til å kontrollere om saks-behandler har gjengitt riktig.

En hovedregel er at man ikke bruker andre kilder uten at klienten er helt informert om det og godtar det.
Barnevernjournalene gir ensidig negativ og tendensiøs fram-stilling av virkeligheten. Journalene mangler som regel kontradiksjon fra foreldre og andre som kunne skapt mer positiv balanse i framstillingen.

Journalnotatene skjemmes av udokumenterte påstander, generelle vendinger og dårlig begrunnede vurderinger og konklusjoner av typen ”etter en samlet vurdering mener barnevernet at det beste for barnet er omsorgsovertakelse”, mens vurderingsgrunnlag utover dette ofte utelates.

Omsorgsovertakelser er et alvorlig inngrep og en stor belastning for både barnet, foreldrene og hele barnets familie og nettverk. Det er derfor svært viktig at validiteten i utredningsarbeidet blir så god som overhodet mulig, og at omsorgsovertakelser ikke brukes som forebyggende tiltak, men kun i situasjoner der alvorlig og irreversibelt situasjoner med omsorgsvikt er blitt dokumentert.

Utdrag fra Ny bok om Barnevernet av Joar Tranøy. Tittel: “Kampen om barnets beste”. Pamflett, 140 sider. Bestilles (portofritt tilsendt) fra Lanser Forlag – email: lansers@live.no

Bestill på nett her for kr 185,-
Sendes i løpet av 5-8 arbeidsdager. Frakttid til deg kommer i tillegg.

KNALLTILBUD:Kjøp boka “Kampen om barnets beste. Er rettsikkerhet i barnevernssaker mer enn en illusjon” av Joar Tranøy og Nina Langfeldt , til trykkekostpris og gi bort til venner, politikere, helsestasjoner, barnevern, politi osv.i din kommune?

Forlaget og forfatterne vil ikke tjene penger på boka, men ønsker spre informasjon om rettsikkerhetsporblematikken til flest mulig.
Lanser forlag gir dere derfor følgende spesialtilbud:

Ring Svein Lanser mobil: 92293202 for bestillinger på 5 bøker eller mer for rabatt som følger:

• 5 stk bøker kr. 500 innkl. frakt. (kr 100,- pr bok)
• 10 stk. bøker kr. 750 innkl. frakt. (kr 75,- pr bok)
• 20 stk bøker kr. 1000 innkl. frakt. (kr 50,- pr bok)

 

Comments

comments