«I en dansk undersøkelse foretatt i 1995 studerte Lars Uggerhøj samarbeid og kommunikasjon mellom sosialarbeidere og såkalte truede familier. I undersøkelsen går det imidlertid fram at fagfolkene mislikte de familiene som stilte kritiske spørsmål og ikke innordnet seg i rollene som hjelpeløse. Uggerhøj kaller dette et hjelpersyndrom, og det kjennetegnes av at fagfolk forventer at brukerne skal innordne seg systemets regler og rutiner, at de skal framstå som hjelpeløse, og at de skal etterspørre fagpersonens kunnskap og kompetanse (Uggerhøj 1996:68)»
Dette er hentet fra boken «Briste eller Bære» s. 14, skrevet av Odd Harald Røkenes og Per-Halvard Hanssen, 2 utg. 2006. Boken brukes i pedagogikkstudier. Man må kunne spørre om sosialarbeidere ingen ting har ervervet seg av relasjonskompetanse.
Det kan se ut som at sosialarbeidere som er involvert burde vært utredet selv, der de fremstår som sosiopater.
Ann Tove Buklev
Hva er en Sosiopat?
Sosiopat er det begrepet som er minst brukt nå til dags. Innenfor psykiatri har man ingen diagnostiske redskaper som understøtter sosiopati som egen diagnose, bortsett fra den første utgaven av DSM (Den amerikanske diagnosemanualen: Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders) fra 1952. Her ble tilstanden definert som Sosiopatisk personlighetsforstyrrelse. (Den er også nærmere spesifisert som blant annet antisosial reaksjone eller dyssosial reaksjon). En oppsamling av sosiopati herfra som inkluderer antisosiale reaksjoner er følgende:
- Kronisk antisosial
- Alltid i trøbbel
- Tar ikke lærdom fra verken erfaring eller straff
- Utviser ingen virkelig lojalitet
- Ofte hedonistisk: Tilstreber og betrakter egen nytelse som den høyeste gode
- Følelsesmessig umoden
- Dårlig dømmekraft
- Mangel på ansvarsfølelse
- Evnen til å rasjonalisere eller begrunne sin oppførsel slik at den fremstår som adekvat og fornuftig
(Mine gjengivelser)
Men sosiopati er som nevnt ikke i klinisk praksis en egendefinert diagnose idag, ettersom klinikere forholder seg til aktuelle diagnosemanualer (DSM-IV eller ICD-10). Dog kan den anvendes som forståelsesmodell, som eksempelvis beskrevet av psykologiprofessor David T. Lykken. Han forstås å ha beholdt begrepet når han refererer til ”persons whose unsocialized character is due primarily to parental failures rather than to inherent peculiarities of temperament” (1995, p. 7). Begrepet sosiopat ble altså introdusert for å assosiere tilstanden til en sosial og samfunnsmessig årsaksforklaring.
Leave a Reply