Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse.
Fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Avgjørelsen skal likevel ikke oppheves dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Før et vedtak om omsorgsovertakelse oppheves, skal barnets fosterforeldre gis rett til å uttale seg.
Partene kan ikke kreve at en sak om opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv måneder. Er krav om opphevelse i forrige vedtak eller dom ikke tatt til følge under henvisning til § 4-21 første ledd annet punktum, kan ny behandling bare kreves der det dokumenteres at det har funnet sted vesentlige endringer i barnets situasjon.
| 0 | Endret ved lover 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 1 des 2006 nr. 1332), 19 juni 2009 nr. 45 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 874). |
Kommentarer:
Det første barnevernstjenesten, fylkesnemnda og domstolene må ta stilling til ved vurdering av om et vedtak om omsorgsovertakelse skal oppheves, er om den situasjonen som gjorde omsorgsovertakelsen nødvendig, har endret seg. Det må både sees hen til om foreldrene kan ivareta de ytre rammene for en forsvarlig omsorgssituasjon, som bolig, klær, hygiene og nødvendig oppfølging av skole og fritid, og om foreldrene kan ivareta barnets behov for følelsesmessig kontakt og trygghet. Det skal ikke stilles ideelle krav til hva foreldrene kan tilby barnet. I en høyesterettsdom inntatt i Rt. 1996 s. 1684 uttalte førstevoterende om dette:
Jeg tar ved min vurdering utgangspunkt i at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre. Det er etter barnevernloven ikke avgjørende om fosterforeldrene må ansees mer skikket som omsorgspersoner enn foreldrene, eller at barnets bopel og andre oppvekstsvilkår må antas å være «bedre» i fosterhjemmet.
Det må dernest vurderes om foreldrenes bedrede livssituasjon er tilstrekkelig stabilisert.
Det avgjørende er om foreldrenes omsorgsevne er tilstrekkelig til å ivareta det enkelte barns omsorgsbehov. Dersom barnet har særlige omsorgsbehov, for eksempel på grunn av tidligere omsorgssvikt, vil dette få betydning for hvilke krav som stilles til foreldrenes omsorgsevne.
Det må også tas i betraktning hvorvidt mangler ved foreldrenes omsorgsevne kan avhjelpes med hjelpetiltak.
(Derfor er det viktig at hvis retten finner at hjelpetiltak må settes inn for at tilbakeføringen skal skje, så må foreldrene være villige til å motta hjelpetiltak.)
Ved lov av 19 juni 2009 nr 45 ble beviskravet endret (skjerpet). Forut for endringen var det tilstrekkelig at det var mer sannsynlig at foreldrene kunne gi forsvarlig omsorg, enn at de ikke kunne det, det vil si alminnelig sannsynlighetsovervekt. Etter endringen kreves det at det er «overveiende sannsynlig» at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg.Det er i forarbeidene presisert at dette innebærer at det kreves «høy grad av sannsynlighet».
Resultatet av lovendringen er at det stilles mindre strenge beviskrav for å frata foreldrene omsorgen for barnet enn å tilbakeføre det. Dette svekker, i alle fall et stykke på vei, betydningen av det biologiske prinsipp i tilbakeføringssaker.
Paragraf 4-21 første ledd første punktum må imidlertid sees i sammenheng med §4-1. Etter denne bestemmelsen skal det ved vurderingen av tiltak etter loven legges avgjørende vekt på hensynet til barnets beste. Dette svekker betydningen av det skjerpede beviskravet, idet hensynet til barnets beste kan tilsi tilbakeføring selv om det strenge beviskravet i første punktum ikke er oppfylt.
Paragraf 4-1 erstatter imidlertid ikke bestemmelsens øvrige vilkår. Dersom fylkesnemnda eller domstolen kommer til at det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg, slik at vilkårene for tilbakeføring er oppfylt, er det neppe adgang til å komme til et annet resultat ved anvendelse av §4-1. Det har blitt reist spørsmål om hvorvidt førstevoterende i en dom i Rt. 1996 s. 1684 legger til grunn at § 4-1 kommer til anvendelse også i et slikt tilfelle, men det er neppe grunn til å trekke førstvoterendes uttalelser så langt. Kommer fylkesnemnda eller domstolene til at vilkårene for tilbakeføring ikke er tilstede, kommer midlertidig § 4-1 til anvendelse.
Selv om det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg, og grunnvilkåret for tilbakeføring etter første ledd første punktum således foreligger, skal vedtaket likevel ikke oppheves dersom barnet har fått slik tilknytning til sine fosterforeldre og miljøet der det er at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet tilbake til foreldrene. Dette alternative vilkåret for å opprettholde et vedtak om omsorgsovertakelse dreier seg i utgangspunktet ikke om foreldrenes omsorgsevne, men om barnets tilknytning til sine fosterforeldre i seg selv er til hinder for tilbakeføring. Ved anvendelse av dette alternativet må det derfor først tas stilling til hvilken tilknytning barnet har til sine fosterforeldre og det miljøet barnet er en del av. Ved denne vurderingen vil barnets alder, plasseringens varighet og omfanget av kontakt med de biologiske foreldrene stå helt sentralt. Bestemmelsen stiller krav til graden og kvaliteten av barnets tilknytning til fosterforeldrene, idet tilbakeføring bare kan nektes dersom tilknytningen er så sterk at flytting i seg selv vil føre til alvorlige problemer for barnet. Det følger av ordlyden at det er konsekvensene for barnet ved å flytte fra fosterhjemmet og ikke konsekvensen av å flytte til foreldrene som er det sentrale vurderingstemaet etter første ledd annet punktum. Foreldrenes omsorgsevne må imidlertid trekkes inn i vurderingen av om foreldrene vil kunne hjelpe barnet med å takle de problemene en flytting vil medføre. Jo større skadevirkninger en tilbakeføring vil påføre barnet, desto større krav må det stilles til foreldrenes omsorgsevne.
Leave a Reply