Ingen har hatt jobben som barnevernsleder i Fredrikstad lenger enn Anne-Beth Brekke Tvedt (66). Hun har verken hemmelig adresse eller telefonnummer, men Facebook holder hun seg unna.
Søker man på navnet Anne-Beth Brekke Tvedt på Facebook, kommer det riktignok opp en profil med bilde av barnevernslederen i Fredrikstad.
Den er imidlertid falsk og opprettet av noen andre enn henne selv.
– Det er en grunn til at jeg ikke er på Facebook, sier Anne-Beth Brekke Tvedt.
– Jeg ønsker ikke å bli utsatt for trusler og hets. Det er jo en del trusler på nettet.
«Tar du mitt barn, tar jeg ditt»
Jobben som leder av barnevernstjenesten kan nemlig være en uriaspost.
Barnevernet skal gjøre det beste for barna, men det er ikke alltid foreldre er enige i tiltakene og hjelpen som gis. Og hvis de mister omsorgen for barnet sitt, er det ofte barnevernet som får «skylden», selv om det er instansen fylkesnemnda som tar avgjørelsen.
– Jeg har vært bevisst på at jeg ikke skal være barnevernsleder i kommunen jeg bor i. Når jeg setter meg på toget etter arbeidsslutt i Fredrikstad, er jeg bare Anne-Beth, påpeker Brekke Tvedt som har hjemmeadresse i Akershus.
– I en periode var jeg konstituert leder der jeg bor. Det var mer trusler og også ubehag ved å gå ut. Man kan komme opp i ubehagelige situasjoner og bli tilsnakket som «der er hun som har tatt barnet mitt». Jeg har barn og barnebarn som jeg ikke vil utsette for en slik belastning. Som saksbehandler fikk jeg jo høre at «tar du mitt barn, tar jeg ditt».
Var preget av uro
Da Anne-Beth Brekke Tvedt startet som barnevernsleder i Fredrikstad kommune i august 2012, hadde tjenesten vært preget av uro i flere år.
Sykefraværet var høyt, det ble kjøpt private tjenester uten anbud, ansatte varslet om for mange henlagte bekymringsmeldinger, og tjenesten ble gransket av kommunerevisjonen.
Og ikke minst hadde det vært svært hyppige lederskifter.
Fra desember 2002, da seks barnevernkontorer i ulike kommunedeler ble samlet til ett, til 2012 hadde barnevernstjenesten sju ledere.
Anne-Beth Brekke Tvedt ble den åttende da hun overtok. Nå har hun hatt stillingen i sju år.
Hun har ansvaret for 122,3 årsverk og et budsjett på over 142 millioner kroner.
– Jeg har egentlig ikke noen tanker om hvor lenge jeg skal fortsette, sier hun som fyller 67 neste år.
– Jeg har fremdeles motivasjon og synes jobben er spennende og utfordrende. Drivkraften er at barn og familier skal få det bedre.
Gladnyhet fra barnevernet: laveste sykefravær på fem år
Trigget av lederskiftene
Hun skulle først bli vernepleier. Men da hun hadde praksis på Veum i Fredrikstad og jobbet med psykisk syke voksne, savnet hun et større fokus på barna.
– Jeg så hvor dårlig ungene hadde det. Jeg ønsket å bidra til at de fikk det bedre, forteller Anne-Beth Brekke Tvedt.
Hun utdannet seg derfor til barnevernspedagog. Hun har jobbet i Utekontakten og barnevernvakt, vært saksbehandler og avdelingsleder. Brekke Tvedt har også undervist på høyskolen i Oslo i flere år.
I ti år var hun barnevernsleder i Oppegård kommune, og hun har etablert en interkommunal barnevernvakt.
Brekke Tvedt har også jobbet i det statlige barnevernet med ansvar for å bygge opp omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere.
– Jeg fulgte med på det som skjedde i Fredrikstad fra sidelinjen. Jeg hadde fått med meg at lederne sluttet etter kort tid. Jeg lurte på hva det var med denne kommunen, hvorfor det var så mange lederskifter. Det trigget meg.
Barnevernet i Fredrikstad risikerer tvangsmulkt etter tilsyn: – Dette ser vi alvorlig på!
Mer åpenhet
Da Anne-Beth Brekke Tvedt ble kontaktet av et headhunterfirma til jobben som sjef for barnevernet i Fredrikstad, var hun derfor mentalt klar.
– Jeg hadde lyst til å bidra. Jeg er i utgangspunktet ikke en som gir meg fort, sier hun.
– Jeg ble tatt veldig godt imot. Det var nok riktig at Fredrikstad fikk en utenfra, en som ikke hadde relasjoner til noen og ikke var opptatt av historien. Jeg har kunnet konsentrere meg om ledelse.
Brekke Tvedt lanserte to kjepphester da hun tiltrådte.
Den ene var at barnevernet skulle forsøke å bruke barnas nettverk hvis de ikke kunne bo hjemme, som venner og familie fremfor ukjente akutt- eller beredskapshjem.
Den andre kjepphesten var dialog med media. Åpenhet om barnevernet og synliggjøring av tjenesten har vært viktig for Brekke Tvedt.
– Jeg ser på media som en samarbeidsinstans, en mulighet for å kunne informere innbyggerne og varsle når det er behov for det.
Intern konflikt
– Hvordan synes du at de sju årene som leder har vært?
– Lærerike, spennende og også utfordrende. Det er mange dyktige og flotte medarbeidere her i barneverntjenesten. Jeg er stolt over arbeidet de utfører, svarer Brekke Tvedt.
– Men det har vært utfordrende at vi ikke har hatt en stabil ledergruppe. Det har vært mange skifter på avdelingsledernivå,
Hun nevner ikke uoppfordret konflikten som oppsto rundt en av avdelingslederne, som Fredriksstad Blad har omtalt en rekke ganger.
Konflikten endte i en granskning av arbeidsmiljøet og en rapport med sterk kritikk av lederstilen til vedkommende som til slutt sa opp.
– Nå har vi ansatt en ny avdelingsleder. Det er rolig på huset. Men dette har preget oss alle, og vi får fortsatt bistand fra kommunens HR-avdeling, sier Brekke Tvedt.
– Ikke gøy å forklare seg for politikerne
Trang økonomi er en annen utfordring som stadig henger som en svart sky over barnevernet. Det ene millionunderskuddet avløser det andre, år etter år.
– Den økonomiske situasjonen må være det verste med denne jobben, konstaterer Anne-Beth Brekke Tvedt.
– Det er vanskelig å forutse budsjettene fordi det er vanskelig å si noe om hvor mange brukere vi får. Det er vanskelig å styre for eksempel hvor mange barn vi må plassere i fosterhjem.
– Føler du noen ganger at dere ikke har nok penger til å hjelpe barna?
– Nei. Men det er jo ikke noe gøy å stadig måtte stå og forklare budsjettsprekker for politikerne. Det er ikke lett å se hvordan vi kan spare inn andre steder i kommuneøkonomien heller. Det hjelper jo ikke barnevernet hvis for eksempel helsestasjonene må kutte.
Glemmer aldri barna
Som virksomhetsleder har ikke Anne-Beth Brekke Tvedt direkte kontakt med barn og familier – med mindre hun blir spurt om å delta i samtaler.
Men selv om jobben handler om ledelse, glemmer hun aldri de barna hun har møtt i løpet av karrieren.
– Jeg har mange barn i magen, mange historier er med meg. Jeg har kontakt med flere som jeg var saksbehandler for, jeg tror jeg husker nesten alle sammen, sier hun.
– Det er barn som har vært utsatt for grove seksuelle overgrep. De er skadet, men ble trodd. Det er særlig en, nå voksen, som fremdeles ringer meg for å fortelle om godt og vondt i livet. Jeg avviser aldri en telefon.
Tragisk, men godt
– Blir du fortsatt berørt av det du hører og ser, etter så mange år i yrket?
– Å, ja. Det rører meg når vi får stoppet grov omsorgssvikt. Og det er både tragisk og godt når man må ta et nyfødt barn fra en mor. Det er tøft, men det kan bryte en dysfunksjonell historie. Vi kan gi barnet en ny sjanse, sier Brekke Tvedt.
– Jeg slutter aldri å forbause meg over hva noen kan utsette et barn for. Men det er også oppløftende å få vite etterpå at det går fint med barnet og at foreldrene får hjelp. Den dagen jeg ikke lenger blir berørt av disse historiene, har jeg ingenting i barnevernet å gjøre.
Faktaboks:
BARNEVERNET I FREDRIKSTAD
- Barneverntjenesten har 71,7 årsverk.
- I tillegg er det 50,6 årsverk i avdeling for enslige mindreårige flyktninger.
- Budsjett 2019: 142,2 millioner kroner.
- I fjor fikk barnevernet 785 meldinger.
- Barnevernet gjorde 599 undersøkelser.
- 294 barn var plassert i enten fosterhjem, institusjon eller hos nettverk (venner eller familie).
- Per 9. oktober 2019 er det 515 barn med hjelpetiltak.
- 179 barn er i fosterhjem.
Det er helt utrolig og aldeles skremmende å lese barnevernsjefens benektelse av virkeligheten. Hun fokuserer på de utrolig få barna som genuint har vokst opp hos slemme foreldre, men hun utelukker fullstendig det store antallet barn fra helt normale gode familier som er påtvunget «hjelp» fra subjektive saksbehandlere uten bakkekontakt eller endog de uheldige barna som er røvet fra sine foreldre fordi barnevernets hypotesesøkende saksbehandler så noe «alvorlig».
Denne etaten er til å få fnatt av.