Barnevernet ble bedt om å vise frem e-poster i forbindelse med en kritisk VG-sak. Da spurte en leder om hva som ville skje hvis hun slettet e-poster, viser interne dokumenter.
Av MARTIN S. FOLKVORD, VG
Det var i fjor høst VG avslørte at det statlige barnevernet hadde kjøpt tjenester for flere titalls millioner fra firmaene til en mann som var siktet for seksuelle overgrep mot sitt eget fosterbarn. Mannen nekter straffskyld.
I den forbindelse sendte VG en rekke innsynsbegjæringer til region i Øst Barne-, ungdoms og familieetaten (Bufetat). Én av dem gjaldt dialogen der de ansatte i barnevernet diskuterte den forestående saken i VG.
I utgangspunktet er alle dokumenter hos myndighetene offentlige.
Etter at Bufetat først hadde avslått å vise frem e-postene, har VG til slutt fått innsyn likevel.
Det er i disse e-postene kommunikasjonssjef Guro Frydenlund får spørsmål fra en saksbehandler om det er mye VG skal få innsyn i.
«Jeg tror ikke det er så veldig mye», begynner Frydenlund.
«Men hva om jeg hadde ryddet i eposten og slettet disse epostene? Har ikke det altså, men lurer..»
Kommunikasjonssjef Frydenlund formidler i dag at det hun skriver i e-posten kun handler om å sørge for at VG får innsyn i det de har krav på. Les hele svaret hennes lenger nede i artikkelen.
– Urovekkende
Å slette dokumenter er ulovlig i henhold til offentlighetsloven og i strid med grunnlovens paragraf 100, forteller Jon Christian Fløysvik Nordrum. Han er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
– Det er urovekkende å se at byråkrater tilsynelatende diskuterer hvordan de kan omgå et innsyn. Det de diskuterer i denne mailtråden, er ulovlig, sier Nordrum til VG.
Nordrum forklarer at et av formålene med offentlighetsloven, er at innbyggerne skal kunne se at ting går rett for seg i forvaltningen.
– Denne mailtråden kan tyde på at man verken forstår eller respekterer det formålet, sier han.
«[…] så er det jo ikke mer å gjøre med det»
I e-postdialogen der kommunikasjonssjef Frydenlund spør om hva som hadde skjedd hvis hun «ryddet i eposten og slettet disse epostene», er det en saksbehandler som svarer.
«Haha nei det skjedde jo med regjeringen under den første covidrunden og det fikk de jo litt kritikk for, men så er det jo ikke mer å gjøre med det!»
Dette faller ikke i god jord hos jurist Nordrum.
– Når saksbehandleren viser til coronakommisjonen, er det viktig å være klar over at coronakommisjonen ga regjeringen knallhard kritikk for å ha slettet en del materiale, både fysisk og digitalt – så det ikke var mulighet for offentligheten å få innsyn i det i etterkant, sier han.
Selv om det er ulovlig å slette dokumenter som skal arkiveres, er det ingen sanksjonsmuligheter for det.
– Denne e-postutvekslingen kan tyde på at det ikke blir reagert hardt nok på denne typen ulovligheter i forvaltningen, sier Nordrum.
Kommunikasjonssjefen: – Hypotetisk spørsmål
VG har forelagt e-postkorrespondansen og UiO-jurist Nordrums kommentarer for Bufetat-kommunikasjonssjef Frydenlund.
– Epostråden som VG refererer fra, handler om hvordan vi sørger for at VG får innsyn i det de har krav på. I utdraget du viser til stiller jeg min juristkollega et generelt og hypotetisk spørsmål om betydningen av å slette eposter som etter min vurdering ikke er arkivverdige eller journalpliktige, skriver Frydenlund i en e-post.
– Det er ikke ulovlig å slette eposter som ikke er journalpliktig eller har arkivverdighet, fortsetter hun.
Kommunikasjonssjefen svarer UiO-jurist Nordrum med å si at hun både forstår og respekterer formålet med arkivloven og offentligheten.
Videre skriver kommunikasjonssjefen at svaret hun får fra saksbehandleren «ikke er et uttrykk for etatens holdning til offentlighetsloven».
– Jeg vurderer alltid om e-poster skal journalføres eller arkiveres før de eventuelt slettes fra innboksen. Eposter som ikke har verdi sletter jeg med jevne mellomrom av ryddegrunner (og kapasitetshensyn) og ikke for å skjule noe, skriver Frydenlund.
Da VG opprinnelig ba om innsyn i disse e-postene, avslo Barne-, ungdoms- og familieetaten å gi innsyn. Blant begrunnelsene var behovet for å «ivareta omdømme».
Først etter at VG klaget saken inn til Barne- og familiedepartementet, ble e-postene levert ut.
I etterkant av dette kommenterte barne- og familieminister Kjersti Toppe at barnevernet fremstår «for lukket» og at «det er en frustrasjon der ute om at det er vanskelig å få ut informasjon fra dem».
VG har spurt kommunikasjonssjef Frydenlund om hvordan hun ser på det som står i e-postene opp mot Toppe uttalelser.
– Det som står i epostene er ikke et uttrykk for at vi er en lukket etat. Tvert imot kan vi vise til at vi strekker oss langt for å svare ut alle henvendelser og for å gi informasjon på eget initiativ.
Leave a Reply