Barneverntjenesten har ansvaret for å iverksette vedtak etter behandling i fylkesnemnda, og for å følge opp tiltaket. Dette innebærer et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgning av barnet, samt en plikt til utarbeiding av skriftlige planer for dette. Barneverntjenesten har også et ansvar for oppfølging av foreldrene som har mistet omsorgen for sine barn, jf. barnevernloven § 4-16. Det er gitt en veileder for oppfølging av foreldre med barn eller ungdom som bor i fosterhjem eller institusjon.
Det følger av langvarig praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen at alle omsorgsovertakelser i utgangspunktet skal anses som midlertidige. Dette er også flere ganger understreket av Høyesterett. Både etter norsk rett og EMK er den overordnede målsettingen å oppnå tilbakeføring – gjenforening – av barn og foreldre. Høyesterett skriver blant annet at staten «har en positiv plikt til aktivt å arbeide for at relasjonen mellom barn og foreldre opprettholdes, og at de kan gjenforenes. Dette må innebære at myndighetene kontinuerlig følger utviklingen» (HR-2020-661-S). Oppfølging av foreldre etter en omsorgsovertakelse må bygge på dette utgangspunktet.
Det bør vurderes hvorvidt det skal iverksettes hjelpetiltak i form av foreldreveiledning også etter en omsorgsovertakelse. Det er utviklet en rekke forskjellige metoder som er innrettet mot å styrke foreldres omsorgsferdigheter, som De Utrolige Årene (DUÅ), PMTO, ICDP, Circel of Security (COS) og Marte Meo. Slike programmer, eventuelt tilpasset eller basert på elementer, kan være aktuelle etter en omsorgsovertakelse, for å utforske muligheten for en tilbakeføring. Også programmer som benytter samspillsobservasjoner kan iverksettes, dersom dette samordnes med samvær.
Leave a Reply