Beskyldninger om overgrep er det nye våpenet

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

FORSVAREREN: Advokat Solveig Brorson Olsen sier at den parten som klarer å definere sannheten først hos barnevernet eller hos politiet, har fordelen, og at det er vanskelig å snu oppfatningen til barnevernet når den først har satt seg. Foto: Kjetil Mæland (Nettavisen)
FORSVAREREN: Advokat Solveig Brorson Olsen sier at den parten som klarer å definere sannheten først hos barnevernet eller hos politiet, har fordelen, og at det er vanskelig å snu oppfatningen til barnevernet når den først har satt seg. Foto: Kjetil Mæland (Nettavisen)

– Hva gjør du hvis du skal ramme eksen verst mulig? Da går du til barnevernet, sier advokat.

Anklager om seksuelle overgrep stoppet samværet med datteren. Etter to år etterforsker politiet ennå saken.

Roberts mareritt startet våren 2013. Han og kona hadde gått fra hverandre, og det var Roberts samværhelg. Han skulle hente datteren i barnehagen da telefonen fra barnevernet kom.

– Jeg fikk sjokk. Hun sa at jeg ikke skulle dra i barnehagen å hente min datter. Hun sa at det var så alvorlig at hun ikke kunne si hva det var på telefonen. Hun sa jeg måtte skaffe meg advokat, forteller Robert.

I snart to år har «Robert» vært avskåret fra samvær med datteren på grunn av beskyldninger om seksuelle overgrep. I tillegg står han svært svakt i den sivilrettslige striden om samværsrett og foreldreansvar.

Advokat Solveig Brorson Olsen representerer «Robert» (navnet er endret) i saken. Hun sier på generelt grunnlag at beskyldninger om overgrep er det nye våpenet i omsorgsrettsaker.

– Hva gjør du hvis du skal ramme eksen verst mulig? Da går du til barnevernet, og det er ikke grenser for hvor mange ganger man kan gå tilbake og justere beskyldningene. Beskyldninger om overgrep er det nye våpenet i slike saker, sier advokaten.

Henlagt to ganger
To ganger har politiet etterforsket og henlagt sakene etter påstander om overgrep mot datteren. Den siste gangen som «intet straffbart forhold». Hver gang har henleggelsene blitt fulgt opp med nye anklager som har gjort at politiet har startet ny etterforskningen.

MISTET KONTAKTEN: «Robert» mistet kontakt med datteren etter at moren gikk til barnevernet med bekymringmelding om overgrep. privat

Den siste bekymringsmeldingen kom til barnevernet akkurat da sivilsaken om foreldreansvar og vanlig samvær skulle opp for retten.

– Stevning var levert og vi hadde fått tilsvar. Sakkyndig var oppnevnt, og så kom en tredje bekymringsmelding. Da hadde mor kommet med et båndopptak av datteren, der datteren fortalte ting hun aldri hadde sagt i tidligere dommeravhør, sier advokat Olsen.

– Jeg etterlyser kildekritikk i denne saken. Da han fikk den første anmeldelsen rettet mot seg, ble han livredd for å stelle datteren sin av frykt for at det kunne mistolkes. Dermed tok farmoren over dette. Så ble hun beskyldt for misbruk, sier Olsen oppgitt.

– Jeg har ikke misbrukt henne
Selv om «Robert» hverken er tiltalt eller dømt for å ha forgrepet seg på datteren, opplever han at barnevernet og datterens skole har konkludert med at han har misbrukt datteren, og at han blir straffet ved å miste kontakt med datteren.

– Jeg har jo ikke misbrukt henne. Det siste jeg hørte nå var at politiet gikk gjennom to, tre millioner digitale bilder som de har funnet etter ransaking hjemme hos meg. Jeg fatter ikke hvordan det skal være så mange bilder, men jeg har uansett aldri tatt bilder av datteren min naken, sier han.

– Hvorfor tror du at du er anmeldt for overgrep?

– Jeg tror dette er måten hun vil sikre sitt liv på. Hun har hele tiden sagt at hun vil ha henne 100 prosent for da får hun mer penger. Jeg tror også at hun tenker at datteren kan få erstatning for overgrep.

SAVNER BARNEBARNET: Roberts mor og far savner jenta som de brått mistet kontakten med da anklagene om overgrep kom. – Jeg kjenner meg ikke igjen i alle beskrivelsene. Barnevernet har også skrevet at Robert og hele hans familie har «lav mentalisering og lever etter ad-hoc prinsippet», sier farmor som gjennom sin stilling i arbeid med barn, og som fostermor, har hatt jevnlig kontakt med barnevernet i 30 år. Kjetil Mæland Nettavisen

Fortvilte besteforeldre
– Dette går jo ikke bare utover vår sønn, men også hele hans familien og ikke minst en liten jente som har mistet all kontakt med familien hun hadde sterk tilknytning til, sier Roberts mamma.

Hun viser SMS-meldinger som forteller om en tett kontakt med barnemoren helt fram til beskyldningene om overgrep kom. Selv var hun med da barnebarnet kom til verden, og en periode bodde de også svært nærme hverandre.

– Hvis noen har misbrukt jenta seksuelt, så ønsker vi selvfølgelig at personen skal bli straffeforfulgt, men vi opplever at ting ikke har blitt gjort riktig i denne saken, sier hun.

– Det er en uheldig konsekvens
Nettavisen har vært i kontakt med påtaleansvarlig Rolf Thoresen ved Hedmark politidistrikt, som etterforsker den aktuelle saken.

Thoresen sier på generelt grunnlag at «politiet har mottatt anmeldelser som synes å være motivert av en barnefordelingssak», men mener at det ikke er tilfelle i denne saken.

Han vet ikke når etterforskningen er ferdig.

– Denne typen saker skal prioriteres, men i fjor hadde vi tre drapssaker som bandt opp ressurser i mange ledd. Dermed ble saken satt på vent. I denne saken er det også gjort betydelige databeslag, og det tar tid å gjennomgå disse, sier Thoresen.

– Har du forståelse for at det her er en part som ikke får se barnet sitt mens etterforskningen pågår?

– Selvfølgelig. Det er en uheldig konsekvens, men det er altså ikke politiet som avgjør spørsmål om samvær. Det gjør barnevernet, sier Thoresen.

Sterk beskyttelse av barna
«Roberts» forsvarer, advokat Olsen, mener det er merkelig at Thoresen kan mene at anklagene ikke er motivert av en barnefordelingssak før etterforskningen er ferdig.

– Årsaken til at påstander om overgrep er et effektivt våpen, er at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og barnevernkonvensjonen har solid beskyttelse av barns rettigheter. Så lenge det er en uavklart risiko for barnet å ha kontakt med en voksen person, så skal kontakten utebli, sier Olsen.

– Det er jo i utgangspunktet veldig bra, men det slår uheldig ut når en person blir urettmessig trukket inn i en slik barnevernsak, og når politiets etterforskningen trekker ut i tid, sier hun.

Olsen sier hun har hatt flere saker der en av foreldrene har fått rettet sterke beskyldninger mot seg.

Hun forteller at mor eller far ikke nødvendigvis kommer med direkte beskyldninger om seksuelle overgrep, men med bekymringer om et eller annet.

– Kommer man med de «rette» bekymringene, så vil de kunne utvikle seg til sannheter, som deretter reiser spørsmål om for eksempel seksuelle overgrep, sier advokaten.

– Revet i filler
– Jeg har fått livet mitt revet i filler. I tillegg til å miste kontakten med datteren min, så er det utrolig ydmykende og krenkende å være etterforsket for overgrep mot henne. Når etterforskningen tar så lang tid så tenker sikkert mange at «da må det jo være noe i det», sier Robert.

– Jeg tør jo ikke se på barn leke på badestranden lenger, og jeg har problemer med å forholde meg til andre barn i familien. Et par ganger har jeg vært på skolen til datteren min. Rektor har møtt meg med «vi vet jo hva du har gjort».

– Tror du at du noen gang får en god kontakt med datteren din igjen?

– Ja, kall meg naiv, men jeg tror at så fort kontakten blir gjenopptatt så fortsetter forholdet slik det var. Jeg tror vi fremdeles har en sterk tilknytning, sier han.

Får ikke konsekvenser
Advokat Solveig Brorson Olsen sier at mødrene eller fedrene som kommer med disse bekymringene eller beskyldningene, løper liten risiko for å bli straffet for sine uriktige påstander.

– Men får det ikke konsekvenser hvis du kommer med falske anklager på denne måten?

– Nei, de skyver barnet foran seg. Det er barnet som har sagt noe. Forelderen er bare bekymret, så stort sett kommer de unna med det.

Dette bekrefter påtaleansvarlig Rolf Thoresen i Hedmark politidistrikt.

– Du sier at politiet har mottatt anmeldelser som synes å være motivert av en barnefordelingssak. Har man siktet noen for falsk anmeldelse i disse sakene?

– Nei, i denne typen saker er det vanskelig, sier Thoresen.

Nettavisen har vært i kontakt med barnemorens advokat og presentert henne for påstandene som kommer i artikkelen. Hun ønsker ikke å kommentere saken på nåværende tidspunkt.

Kilse: Nettavisen

Comments

comments

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

1 Kommentar

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*