Bevisforbud ved hemmelig opptak

I norsk sivilprosess er hovedregelen at partene har fri bevisføring, det vil si at partene i utgangspunktet har rett til å føre de bevis de selv ønsker, også lyd- og/eller bildeopptak.

I noen tilfeller vil adgangen til å føre bevis for retten være avskåret. Reglene om bevisforbud fremgår av tvisteloven kapittel 22. Tvisteloven § 22-7 fastsetter at domstolene i særlige tilfeller kan nekte føring av bevis som er fremskaffet på en utilbørlig måte. Bestemmelsen er ment å benyttes i tilfeller der tungtveiende rettsikkerhetshensyn eller personvernhensyn tilsier at beviset ikke skal tillates ført, for eksempel ved å foreta en alvorlig straffbar handling i den hensikt å fremskaffe beviset. Bestemmelsen fastsetter en snever unntaksregel, der retten har en viss frihet i forhold til å bestemme om beviset skal nektes ført eller ikke.

Det finnes eksempler på at domstolene har nektet å godta fremleggelse av lyd- eller bildeopptak som bevis i rettssaker i medhold av forbudet mot bevis fremskaffet på utilbørlig måte. Dette gjelder dersom opptakene har vært foretatt i det skjulte. Det mest kjente eksemplet på arbeidslivets område er Høyesteretts kjennelse fra 1991, den såkalte Gatekjøkkenkjennelsen. I kjennelsen forbød retten fremleggelse av arbeidsgivers hemmelige videoopptak av en kassemedarbeider som bevis i en straffesak mot vedkommende arbeidstaker som var tiltalt for underslag fra kassen. Kameraet var allerede installert, og de ansatte var klar over dette, men de ansatte var informert om at formålet med kameraet var å kontrollere om det var kunder i butikken. En monitor var derfor installert på pauserommet, slik at de ansatte kunne følge med på hvem som kom inn i butikken. Liknende eksempler finnes også i senere rettspraksis, og fra andre rettsområder. I kjennelse fra 1997 forbød eksempelvis Høyesterett fremleggelse av en mors hemmelige lydopptak av telefonsamtaler som faren hadde med barna som bevis i en rettssak om samværsrett.

Det skal likevel mye til for at en domstol vil nekte at bevis kan føres, og ikke alle kamera- eller lydopptak som foretas i det skjulte nektes fremlagt som bevis i retten. Illustrerende er Eidsivating lagmannsretts kjennelse som ble avsagt nå nylig 14. oktober 2013. I kjennelsen aksepterte lagmannsretten fremleggelse av et forsikringsselskaps hemmelige videoopptak foretatt under spaning på en daglig leder ved ankomst/avgang fra arbeidsplassen. Vedkommende hadde krevd personskadeerstatning fra forsikringsselskapet, og forsikringsselskapet hadde under saken fattet mistanke om at det dreide seg om forsøk på forsikringssvindel. Ved vurderingen la lagmannsretten blant annet vekt på at det dreide seg om erstatningskrav på rundt fem millioner kroner, at forsikringsbedrageri er et alvorlig samfunnsproblem, at det ikke dreide seg om en generell overvåking av arbeidstaker på arbeidsplassen og at saken således stilte seg annerledes enn forholdene i den nevnte Gatekjøkkenkjennelsen. Det gjenstår å se om kjennelsen blir anket og hva utfallet i så fall blir i Høyesterett.

Verd å nevne er også Hålogaland lagmannsretts kjennelse 10. mars 2011 i den såkalte GPS-saken (se egen faktaboks). I kjennelsen aksepterte lagmannsretten fremleggelse av en arbeidsgivers utskrifter fra en GPS-logg som bevis i en oppsigelsessak, til tross for at beviset var fremskaffet ved brudd på personopplysningsloven § 11 første ledd bokstav c om forbud mot gjenbruk av personopplysninger til uforenelig formål. Ved vurderingen la lagmannsretten særlig vekt på at bevisene bidro til sakens opplysning, at de kunne være av vesentlig betydning for å oppnå en riktig avgjørelse, at utilbørligheten ved fremskaffelsen ikke kunne karakteriseres som grov og at krenkelsen ved kontroll ved bruk av GPS-utskrifter er mindre inngripende enn ved kontroll i form av bruk av lyd og bilde. Anken over kjennelsen ble senere forkastet av Høyesterett. Selv om saken ikke dreide seg om lyd- eller bildeopptak, understreker kjennelsen at domstolene ofte tillater at bevis føres selv om beviset er fremskaffet på en utilbørlig måte.

Comments

comments