Av Marianne Haslev Skånland
Som alltid i valg-tider kommer det artikler og uttalelser fra forskjellige politikere om emner som de håper å kapre velgere med. Flere partier sier i år at barnevern må bli et sentralt anliggende ved kommune- og fylkesvalget i høst. Men deres ‘analyser’ og forslag ligger langt fra det som trengs, slik barnevernsrammede og andre erfarne kjenner realitetenes verden.
Olav Bergo og familien-er-samlet er to som har sett barnevernets fremferd på nært hold over år. Gjennom flere artikler har de vist, og vist til, at barnevernet & co praktiserer:
tvang, trusler, vold, ondskap, urett, overgrep, ukultur, uærlighet, usanne beskyldninger, svik, kaos, inkompetanse, innblanding, føringer, sjikanering, overvåkning, stigmatisering, omsorgssvikt, bagatellisering, maktarroganse, maktmisbruk, overkjøring, manipulering, demonisering, usynliggjøring, lovbrudd, korrupsjon, bedrageri, inhabilitet, grove feilbeslutninger, bortforklaring og andre hersketeknikker, misbruk av rettsvesenet, samt latterliggjøring fra myndighetene.
(Se artikler av dem og andre på min hjemmeside og i flere andre fora, især politisk ukorrekte sosiale media.)
Dette vanviddet er det altså ‘de fagkyndige’ og våre myndigheter stadig mener skal evalueres og forklares og utstyres med mere ressurser og flere folk til å gjøre mer av det samme.
Hva er det for slags blindhet, ‘visjoner’, ønskedrømmer og selv-beskyttelse som får politikere til å tro at dette kan avhjelpes med:
flere utredninger med oversikter over hvor mange som ‘får hjelp’, flere ‘veiledere’, flere ansatt-møter og ansatt-veiledninger, mere villedende veiledning av fosterpersoner, ‘dypere’ granskning av barn ‘med sammensatte problemer’, mere påtrunget veiledning til foreldre om at det er best for barna deres å aldri få komme hjem til dem, enda mere overvåking og styring av barn og foreldre under samvær, enda mindre samvær for å holde barna ‘i ro’, mere ‘samarbeid’ mellom flere etater, mere ‘kompetanse til å drifte gode tilbud’, flere presse-oppslag om enkeltsaker med strålende suksess, omorganiseringer, ideologiske diskusjoner om privat/offentlig, mere utdannelse av samme art?
Niks. Man må absolutt ikke bruke tid og ressurser på mere hersing med barn og umyndiggjøring av deres familier.
For å få til en bedring – eller la oss henge bjellen på katten: skaffe nasjonen et virkelig barnevern – må man gjennomføre store endringer som går langt inn i grunn-problemene: feilaktig tro i et skjevutviklet ‘hjelpe’system som har plaget oss siden ‘barnevernet’, først under navn av ‘vergerådene’, ble startet for 120 år siden.
Her er fem forslag
Dette er slett ikke de eneste tiltak det er behov for, og fyldige detaljer burde føyes til. Men de er ihvertfall noen hoved-punkter som nærmest skinner i øynene. Uten at man kommer i gang med noe slikt, vil katastrofer og skandaler fortsette som før.
(1)
Alle i barnevernsindustrien, både de i utførende virksomhet og alle deres overordnede på forskjellige nivåer, må bringes til å innse at det systemet som i dag kalles «barnevern», ikke er det. Vil de ikke innse det, må de ut av profesjonene.
(2)
Ettersom vi trenger et virkelig barnevern, kan det ikke bygges mere utdannelse på toppen av det som er, for det er den nåværende utdannelsen og opplæringen i syn på barn og familier som er feilaktig, og som i årtier har ført til elendighet, ødeleggelser og rene katastrofer for rammede barn og deres familier.
Det må en helt annen opplæring til fra grunnen.
(3)
Utdannelsen må tilføres hard opplysning og statistikk om hvordan det går med barn under offentlig omsorg, sammenlignet med barn som vokser opp hos sin egen familie, også når familien er kritisabel (jf kulepunktene her).
(4)
Psykologiske profesjoner må fjernes helt fra feltet barnevern, både fra praksis, fra rettsapparatet, og fra utdannelsen. Psykologisk kvakksalveri er en grunnsten i hvorfor det går så galt.
Jf især slikt som Raundalen-utvalgets uttalelser:
«Utvalget har ikke funnet forskningsbaserte holdepunkter som hverken bekrefter eller avkrefter at det har en avgjørende egenverdi for barn å vokse opp med sine biologiske foreldre.»
MHS: Vurderingen av det biologiske prinsipp i Raundalen-utvalgets innstilling NOU 2012-5 og i presentasjonen av den
25 oktober 2020
MHS: Hvordan norske eksperter kom til å avvise biologisk slektskap som relevant for barns velferd
9 november 2017
(5)
Det må en hel omlegging til av saksbehandling og rettsbehandlingen.
Det må påsees at nevnd og domstol krever bevis for barnevernets påstander, og at enhver løgn og ubegrunnet påstand fra barnevernets side blir gjenstand for tiltale og straff. Trylleord som ‘barnets beste’ og ’tilknytning’ er tegn på at ingen sanne argumenter finnes, og må føre til at barnevernets sak forkastes og sanksjoneres mot.
Alle politikere som uttaler seg om barnevern, må begynne å lese og ta inn over seg dommene mot Norge i Strasbourg:
Fellende dommer mot Norge ved Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) i barnevernssaker
ved MHS, 12 mars 2020 – 27 mars 2022 og den norske stats juristers forsøk på å bortforklare dommene:
MHS: Statens tolkning av EMD-dommene om barnevern
6 mars 2020
Man bør også skaffe seg den nylige dommen av 25 mai 2023 i erstatningssaken mot Senja kommune. Den er forbilledlig, meget uvanlig i det norske rettsapparatet, og kan kanskje bli et lyspunkt. Se omtalen her:
Omsorgsovertakelse: Senja kommune dømt i Hålogaland lagmannsrett for brudd på EMK artikkel 8
Advokatbladet, 26 mai 2023
Kilde: https://www.mhskanland.net/page450/MH-Skanland-Barnevernet-hva-maa-gjoeres-og-hva-ikke/index.html
Leave a Reply