Å bli separert fra foreldrene kan skape omfattende vansker for barn. Det var John Bowlbys banebrytende lærdom etter bombingen av London.
I England under annen verdenskrig var det vanlig praksis å sende barna ut fra storbyene i frykt for tyske bombeangrep. Evakueringen vakte interessen til utviklingspsykologen John Bowlby (1907–1989), som viet mye av livet sitt til å forske på barns separasjon fra foreldrene.
Etter hvert kom han fram til at mange barn, til tross for at de hadde levd komfortable liv på landsbygda under krigen, utviklet sosiale, emosjonelle og kognitive problemer som følge av separasjonen. Bowlby konkluderte med at ømhet og omsorg fra foreldre er essensielt for sunn utvikling, i likhet med tilgang på mat og vann.
Teoriene hans har dannet et viktig premiss for moderne barneomsorg. At separasjon fra omsorgspersoner kunne føre til omfattende problemer, ikke bare psykiske, men også fysiske, virker selvsagt i dag, men tanken ble først popularisert av John Bowlby i etterkrigstiden.
Den amerikansk-canadiske psykologen Mary Ainsworth (1913–1999) videreutviklet Bowlbys teorier i sin kliniske praksis. Hun tok blant annet i bruk analyseverktøyet ”fremmedsituasjonen”. Her blir barnets reaksjon observert og kategorisert som et uttrykk for trygg eller utrygg tilknytning. Metoden er fortsatt i hyppig bruk i dag.
Det kanskje mest fascinerende med tilknytningsteorien er at den kan forutsi ens atferd senere i livet. Barn med usikker tilknytning får det oftere vanskelig i nære relasjoner i voksen alder.
Hvordan, sier du? Snurr film! Månedens video kommer fra American Museum of Natural History i New York.
Leave a Reply