Norge er tilsluttet to internasjonale konvensjoner om barnebortføring; Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980 og Europarådskonvensjonen av 20. mai 1980. Begge konvensjonene er gjennomført i norsk rett ved lov av 8. juli 1988 nr. 72 (barnebortføringsloven). Det er i hovedsak Haagkonvensjonen 1980 som blir benyttet for å kreve barn tilbakelevert etter en bortføring. For å kreve barnet tilbakelevert etter Haagkonvensjonen 1980 må barnet være bosatt i Norge.
Når barneverntjenesten har overtatt omsorgen for et barn, vil det være en ulovlig barnebortføring å ta barnet med til utlandet uten barneverntjenestens samtykke. Dette gjelder dersom ett av følgende vedtak er fattet:
- Omsorgsovertakelse og eventuelt fratakelse av foreldreansvaret etter barnevernloven §§ 4-8 annet ledd, 4-12 og 4-20.
- Forbud mot flytting når barnet bor utenfor hjemmet etter barnevernloven § 4-8 første ledd.
- Plassering og tilbakeholdelse i institusjon uten samtykke etter barnevernloven § 4-24
- Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner etter barnevernloven §§ 4-6 annet ledd, 4-9 og 4-25.
Det er ikke et krav at vedtaket er endelig eller rettskraftig, men det må foreligge et gyldig vedtak.
Justis- og beredskapsdepartementet bistår i barnebortføringssaker når barn er bortført til et land som har tiltrådt Haagkonvensjon 1980 og Europarådskonvensjonen 1980. Utenriksdepartementet bistår i barnebortføringssaker til land som ikke er tilsluttet konvensjonene. Politiet bistår med å lokalisere barnet eller bortfører, og mottar anmeldelser og savnet-meldinger. Dersom et barn er bortført fra barnevernet, bør barneverntjenesten politianmelde forholdet og kontakte Justis- og beredskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet for bistand.
Dersom et barn er bortført etter at det er truffet et vedtak om omsorgsovertakelse etter § 4-8 eller § 4-12, men før vedtaket er iverksatt, er det viktig at barneverntjenesten henvender seg til fylkesnemnda for å få utsatt frist for å iverksette vedtaket. Vedtaket om omsorgsovertakelse faller bort dersom det ikke er iverksatt innen seks uker fra vedtakstidspunktet. Hvis vedtaket faller bort vil Norge ikke kunne kreve barnet tilbakeført etter konvensjonene. Fylkesnemnda kan utsette fristen for å iverksette vedtaket når det foreligger særlige grunner. At barnet er eller kan være bortført til utlandet, vil være en særlig grunn som tilsier fristforlengelse.
Stortinget vedtok i desember 2015 endringer i barnebortføringsloven, barnevernloven, straffeloven 2005 og rettshjelploven for å kunne løses barnebortføringssaker raskere og mer effektivt og for å styrke barneperspektivet (Prop. 143L 2014-2015). Når lovendringene trer i kraft vil barnevernloven § 4-13 endres slik at det fremgår direkte av loven at et vedtak om omsorgsovertakelse gjelder for ett år når barneverntjenesten har igangsatt en barnebortføringssak. Fylkesnemndas leder vil kunne forlenge fristen ytterligere. Øvrige endringer i barnevernloven fremgår av Prop. 143 L (2014-2015).44
Departementet vil gi nærmere informasjon om lovendringene når reglene trer i kraft. For mer informasjon om barnebortføring se regjeringens hjemmeside: www.barnebortføring.no
44 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-143-l-20142015/id2422887/
Leave a Reply