Av Tore Nyseter, tidligere barnevernsarbeider, sosialsjef og leder av FOU-avd i KS
Divisjonsdirektør Kjetil Ostling i Bufdir kommenterer 2. mai mitt innlegg. Jeg konkluderte, med henvisning til Helsetilsynets alarmerende tilsynsrapport om lovbrudd i barnevernet, med at barneministeren må ta politisk initiativ for å bryte ned den byråkratiske utviklingen i barnevernet og bygge opp den manglende kompetansen.
Ostling bagatelliserer Helsetilsynets påpeking av faglig svikt i barnevernet. Han viser til et historisk kompetanseløft fra 2018, og at endringer ikke vil tre i kraft før i 2031, når alle i barnevernstjenesten har mastergrad. Da har det gått 13 år. Vi har hatt barnevernsutdanning i 50 år. Det relevante faglige grunnlaget i utdanningen som mangler, må starte fra dag én, ikke etter tre års bachelorutdanning.
Ostling skriver at det tar tid å bygge kompetanse. Barnevernsbarn som risikerer ødelagte liv, har ikke slik tid.
En analyse av aktuelle saker som jeg arbeider med, viser at utdanningen ikke har klart å formidle grunnleggende faglig forståelse, blant annet forskningsforankret tilknytningskunnskap og elementære ferdigheter i sosialt arbeid, for å kunne arbeide med utsatte barn og familier som sliter med sine liv. Hvorfor ser vi ikke resultater av kompetansetiltakene i Bufdir som Ostling skryter av?
Han peker på tiltak som retter seg mot kommunens politiske og administrative ledelse, som skal delta i kvalitetsutvikling. Det har ikke kommunens ledelse forutsetninger for. Kvalitet handler om kompetanse. Her bommer Bufdir.
Skal ordfører og rådmann også ha ansvar for kvalitetsutvikling i helsetjenesten og pedagogikk i skolen? Dette er ene og alene et statlig ansvar gjennom utdanningsinstitusjonene.
Bufdirs faglige forståelse handler om strategier, mål, rapportering, standardiserte forløp, kvalitetssikringssystemer, digitalt barnevern, pakkeforløp og kunnskapstriangelet. Dette er tåkeleggende ord og teoripress som ikke har noen verdi i barnevernsarbeiderens daglige relasjonsarbeid med kompliserte og sammensatte familieproblemer. Faglig utvikling bør baseres på kliniske studier av utsatte barn og familier. Slike studier foretatt av erfarne og kompetente praktikere er mangelvare. Når Bufdir-direktør Trommald uttaler at barnevernet trenger mer forvaltningskompetanse og jusskunnskaper, er det egrunnlag for å si at Bufdir ikke er noen faglig spydspiss, men en papirtiger.
Derfor trenger Bufdir ny ledelse som forstår dynamikken i barns og familiers grunnleggende problemer og behov. Kvalitet i barnevernet handler om kompetanse, organisering og rettssikkerhet – tre områder som krever nytenkning og forsøk.
Leave a Reply