De fleste barn hentes uanmeldt

Når barnevernet griper inn i en familie skjer det ofte brått og dramatisk. Åtte av ti plasseringer foregår som akuttplasseringer.

– Det er ikke alltid til barnets beste å foreta en akuttplassering i hurten og styrten, i stedet for å finne et egnet fosterhjem, sier stipendiat Gunn Astrid Baugerud ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Hun er den første norske forskeren som har fått være til stede og studere bortplasseringer i regi av barnevernet.

Nylig disputerte hun for sin doktorgrad om hukommelse og stressreaksjoner hos barn utsatt for omsorgssvikt og plassert bort av barnevernet.

Flest akuttplasseringer

Under arbeidet ble hun overrasket over at 80 prosent av plasseringene forløp som akuttplasseringer, mens bare 20 prosent var planlagte. Ved akuttplasseringer kommer barnevernet uten forvarsel og henter barnet. Ved planlagte plasseringer blir familien informert på forhånd.

Baugerud var til stede som observatør under plasseringene og registrerte stressnivået til barna. Hun fant at barn som ble hentet akutt var betydelig mer stresset enn barn som ble planlagt plasserte. Planlagte plasseringer var mindre stressende for alle.

Etterpå intervjuet hun barna to ganger, én uke etter plasseringen og tre måneder senere, for å undersøke hvor godt de husket hendelsen, samt om det var noen forbindelse mellom stressnivået og hvor godt de husket.

De yngste Baugerud intervjuet var tre år gamle. Alle barna husket hendelsen omtrent like godt etter tre måneder.

Dette mener forskeren har betydning for påliteligheten til barns vitneforklaringer, fordi noen av disse sakene havner i retten som overgrepssaker.

– Til oss svarte barn helt ned til treårsalderen, tre måneder etterpå, nøyaktig og korrekt på spørsmål om hva som skjedde under bortplasseringen. De husket altså en slik stressende livshendelse svært godt.

– Også da vi stilte lurespørsmål, svarte de aller fleste nøyaktig og korrekt, legger hun til.

Resultatene er i tråd med tidligere forskning som viser at traumatiske og stressende hendelser huskes godt.

Økende antall:

Professor Mons Oppedal har undersøkt barnevernets bruk av akuttvedtak over en ti års periode.

I hans studie økte antall akuttplasseringer med 100 prosent fra 1994 til 2004.

Det stilles strenge juridiske krav til en akuttplassering, som først først skal skje når barnets liv anses å være i fare, enten på grunn av overgrep eller når foreldrene av andre grunner ikke kan ta seg av barnet.

Langvarig stress

Baugerud er derimot bekymret for konsekvensene av forhøyet stressnivå hos barn utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Mange av barna i undersøkelsen viste høyt stressnivå. Stress aktiverer nervesystemet og kroppen skiller ut hormonet kortisol.

Dette er en naturlig og nødvendig reaksjon, men vedvarende stress og langvarig utskillelse av kortisol kan skade immunsystem og hjernestrukturer som er sentrale for hukommelsen. På denne måten er det en fare for at hukommelsesutviklingen til barn svekkes.

Barn som utsettes for omsorgssvikt kan ha sterkere eller endrete stressreaksjoner sammenliknet med barn som ikke har opplevd omsorgssvikt.

Når disse barna plutselig hentes av barnevernet, kan de allerede være sårbare for akutt stress og dermed tåle stresset dårligere enn andre barn, peker forskeren på.

– Med planlagte plasseringer utsettes ikke barna for like mye stress.

Venter for lenge

Én av forklaringene til den høye andelen akuttplasseringer, ifølge Baugerud, kan være at barnevernet venter for lenge før de fremmer sak for fylkesnemnda og får prosessen med planlagte plasseringer i gang.

I stedet dukker det oftest opp en akuttsituasjon som utløser barnevernets reaksjon.

– Noen ganger var de inne og ute på omtrent 20 minutter, uten tid til å få med seg ting som betydde noe for barnet, som en sykkel eller en iPod. Dette kunne stresse barnet enda mer, forteller hun.

Det hendte at hun er ble bedt om å passe barnet, mens barnevernsarbeiderne roet ned familien og hentet barnets eiendeler.

Lettere med hastevedtak

Mange av flyttingene var preget av en hektisk fremgangsmåte.

– Det mangler ofte nedfelte rutiner for hvordan man kan bidra til å dempe stressreaksjonene, påpeker Baugerud.

– I en del akuttsituasjoner kan de bidra til å stresse opp barna, foreldrene og seg selv.

Forskning fra USA tyder på at barnevernsarbeidere utsettes for sekundærtraumatisering, høyt sykefravær, utbrenthet og mange som slutter.

EKUP:

Gunn Astrids Baugeruds prosjekt er knyttet til Enheten for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP), opprettet ved Psykologisk institutt i 2006.

Forskningen finansieres av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Hensikten med EKUPs forskning er å samle og målrette grunnforskning på barns nevro-kognitive og sosiale utvikling.

– Det er en emosjonelt svært krevende arbeidssituasjon de står i hver dag.

Hun har selv erfaring fra førstelinjen og vet hva hun snakker om.

– Det fattes hastevedtak på grunn av en alvorlig akuttsituasjon, men i mange tilfeller er dette saker det har vært knyttet bekymring til over tid, der saken ennå ikke har blitt fremmet for fylkesnemnda, sier hun.

Kunnskap om barns utvikling

Derfor trengs mer kunnskap om konsekvenser av vedvarende stress og akutte livshendelser i utdanningen til barnevernspedagogene, ifølge Baugerud.

– De som jobber med barn til daglig må forstå barns hjerneutvikling bedre, og ikke minst hvordan de kan fremme denne utviklingen.

– De trenger kunnskap om barn som har blitt utsatt for omsorgssvikt, stressreaksjoner og hvordan de bør gå frem for å roe situasjonen, understreker hun.

Referanse:

Baugerud & Melinder: Maltreated Children’s Memory of Stressful Removals from Their Biological Parents, Applied Cognitive Psychology, Volume 26, Issue 2, pages 261–270, March/April 2012, doi: 10.1002/acp.1817.

Comments

comments