Det norske barnevernet har allerede dårlig rykte i land som Polen og Ungarn. Fredag kommer den indiske filmen som kan gjøre situasjonen enda verre.
Av Wasim Riaz, journalist
Stavanger, 2011: En indisk småbarnsfamilie lever et idyllisk liv i vestlandsbyen. Den lykkelige tilværelsen blir brått snudd på hodet når barnevernet kommer på besøk våren 2011. Det ender med at foreldrene mister omsorgen for begge barna, som var under tre år gamle. Det yngste ble fremdeles ammet.
Saken skapte stort rabalder i India. Flere medier hadde oppslag på saken og fulgte den over en lang periode.
Det utløste også et diplomatisk press for å få barna tilbake til India. Indiske myndigheter la den gang press på den norske ambassaden i New Delhi, Utenriksdepartementet (UD) og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Nå har Bollywood (indisk filmindustri) laget en film som er basert på denne saken. Den har première i Norge fredag.
Det er Green Chili Entertainment som er distributør av filmen «Mrs. Chatterjee vs. Norway». Filmselskapet beskriver den som «en historie om en indisk kvinne som kjemper for å få tilbake foreldreretten til barna sine, etter at de ble fratatt av barnevernet. De kommer til drømmelandet Norge, men ting forandrer seg til et mareritt».
Filmen skal vises på 24 kinoer i hele landet. Flere forestillinger har vært utsolgt, og det er satt opp ekstra forestillinger. I Oslo kommer det en representant fra barnevernet samt andre aktører for å snakke om norsk barnevern rett etter premiereforestillingen.
Se filmens trailer her:
Har dårlig rykte i flere land
Norsk barnevern har fra før av dårlig rykte i flere land, blant annet i Polen og Ungarn. I tillegg har norsksomaliere hatt flere demonstrasjoner mot barnevernet i Norge.
Bystyrerepresentant Ubah Aden (Ap) kjenner godt til demonstrasjonene.
– Flertallet av somaliere kom til Norge på 2000-tallet. De flyktet fra krig og et kollapset land. I Norge møtte de andre forhold. I Somalia kunne storfamilien ta seg av barna hvis man ikke klarte det selv, men i Norge kom barnevernet inn. Og det opplevdes som innblanding i familieforhold.
Det skapte myter og misforståelser om barnevernets arbeid. Myter som var f.eks. at barnevernet tar somaliske barn og gir dem til andre familier.
– Manglende informasjon skaper unødvendig frykt og avstand. Den gang var det veldig lite informasjonsutveksling om barnevernets arbeid og dialog mellom barnevernet og minoritetsgruppene som fryktet om barnevernet, påpeker Aden.
Hun var med på å arrangere et møte mellom somalierne og bydel Gamle Oslo. Dette bedret situasjonen. Og lignende møter ble arrangert i andre bydeler.
– Det oppstår mange misforståelser når to forskjellige kulturer møtes. Å skrike til et barn kan være helt normalt i ett land, men kan oppfattes som en trussel i Norge. Derfor er det viktig å ha kulturkompetanse hos dem som skal håndtere slike saker. Det har skjedd mye positivt de siste årene. Nå har barnevernet flere ansatte med minoritetsbakgrunn, noe som har gitt bedre kulturkompetanse. Samtidig er somalierne blitt bedre integrert. Derfor vil jeg si at forholdet er mye bedre i dag, sier Ubah Aden.
Ensidig fremstilling
Den polske journalisten Maciej Czarnecki har skrevet boken «Norsk barnevern sett utenfra». Boken er basert på intervjuer av polske foreldre i Norge som har erfaring med barnevernet. Den ble oversatt til norsk i 2018.
Han sier til Aftenposten at en viktig årsak til misnøyen, er at sakene blir ensidig fremstilt.
– Foreldre som får problemer med barnevernet og snakker høyt om det, har skapt overskrifter i Polen. Det skaper et negativt inntrykk av barnevernet. Ofte er ikke omtalen nøytral, sier Czarnecki.
Han legger til at når han har sett på sakspapirene, så kommer det ofte frem at saken ikke er så svart-hvit som mediene gir inntrykk av.
– Det er flere grupper på sosiale medier der saker om norsk barnevern blir spredt uten at all vesentlig informasjon kommer frem. Der kommer det også sterke anklager mot norsk barnevern som ikke har rot i virkeligheten. Som for eksempel at Norge har kidnappet barn siden vikingtiden, og at barnevernet nå gjør det samme, sier Czarnecki.
Bufdir: Høy terskel for omsorgsovertagelse
Avdelingsdirektør Kristin Ugstad Steinrem i Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) skriver i en e-post at de er opptatt av hvordan norsk barnevern blir omtalt i utlandet.
– Vi er oppmerksomme på denne filmen, som vi antar vil få stor oppmerksomhet. Bufdir har et samarbeid med UD og Barne- og familiedepartementet på overordnet nivå om internasjonal oppmerksomhet rundt norsk barnevern, hvor dette nå blir aktualisert gjennom denne filmen. Vi kommer til å se filmen, sammen med våre kolleger i Barne- og familiedepartementet og UD, skriver hun.
Steinrem presiserer at det siden 2011 har det skjedd endringer i hvordan Norge samarbeider med andre land i barnevernssaker.
– I 2016 ratifiserte Norge Haagkonvensjonen fra 1996 om beskyttelse av barn, som blant annet kan brukes i barnevernssaker der barn har tilknytning til andre land. Bufdir er sentralmyndighet for denne konvensjonen og er sentralt kontaktpunkt i Norge for denne type saker. Det innebærer at vi bistår ulike norske myndigheter i konkrete barnevernssaker der barn har tilknytning til andre land, for å få til et internasjonalt samarbeid i den type saker.
– Norsk barnevern er mislikt i flere land. Hva tror dere grunnen til det er?
– Vi vet at det er en del kritikk av det norske barnevernet i noen miljøer i andre land. Noe av dette er basert på feiloppfatninger av hvordan systemet fungerer, men det er også viktig å erkjenne at det kan skje feil – også i norsk barnevern.
Steinrem legger til at de ikke kan kommentere den spesifikke saken på grunn av taushetsplikt.
– Vi har imidlertid merket oss at det i traileren til filmen uttales at barn plasseres i fosterhjem for profitt. Det er helt feil. Generelt kan vi si at det er en høy terskel for å fatte vedtak om omsorgsovertagelse i Norge.
Leave a Reply