Den franske advokaten som vant saken mot Norge i Menneskerettsdomstolen: – Det er en systemfeil i barnevernet

FOTO: Violetta Kuhn/dpa
Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har hatt fem barnevernssaker til behandling. Norge ble felt i tre av dem. Nå venter 29 nye saker.­

– Det norske systemet bør bli endret etter dommen mot Norge ved Menneskerettsdomstolen, sier den franske advokat Grégory Thuan Dit DIEUDONNÉ.

– Etter saken i september der Norge ble felt, bør hele det norske systemet bli endret, sier han. – I denne saken ser vi at systemet favoriserer fosterhjemsplassering og tvangsadopsjon på bekostning av biologiske foreldre.

Dieudonné påpeker at man i det norske systemet ikke ivaretar den plikten man har etter artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon til å jobbe aktivt for gjenforening barn og biologiske foreldre etter omsorgsplassering.

I flere år har han engasjert seg i på familierettsfeltet og har tidligere vært ansatt som jurist ved Menneskerettsdomstolen. Han er også president for menneskerettighetskommisjonen til det europeiske advokatforbundet.

Dieudonné mener at Norge og andre skandinaviske land er blant de verste til å bruke tvang uten at det er gode begrunnelser for det.

Artikkel 8 gjelder retten til familieliv. Her er Norge er felt tre ganger. Og det ligger 29 saker og venter som skal opp til doms.

Menneskerettsdomstolen.

De fleste gjelder de mest inngripende barnevernstiltakene som innebærer at båndene mellom biologiske foreldre og barn brytes helt eller delvis.

11 saker gjelder adopsjon mot foreldrenes vilje

14 gjelder samværsnekt eller ulike grader av begrensninger i samvær etter at barnevernet har overtatt omsorgen.

Fire gjelder andre forhold, som akuttvedtak og opprettholdelse av omsorgsovertakelse.

– Vanskelig å få barn tilbake

På pressekonferansen torsdag deltok også to norske advokater som arbeider med barnevernssaker, Rikke Arnesen og Venil Katharina Thiis. De har begge saker som snart kommer opp for EMD.

Venil Katharina Thiis er advokat for foreldre som fikk omsorgsplassert et barn like etter fødsel fordi moren fikk fødselspsykose.

– Også denne saken illustrerer at det er svært vanskelig for foreldre å få barnet tilbake når det først er gjort et akuttvedtak. Da tar barnevernet ofte sikte på langvarig plassering, og samværet settes gjerne til et minimum på fire ganger i året, sier hun.

Hun påpeker det fattes akuttvedtak uten reelt grunnlag, at dette misbrukes og kan bli starten på en prosess med langvarig, offentlig omsorgsplassering.

Thiis mener at norske myndigheter etter dommene i EMD tviholder på at man har et godt system.

– Når det blir kritisert, forsøker de å komme unna med å si at det nok kan bli bedre. De har ingen forståelse for at det er noe grunnleggende galt og tar ingen korreksjon, sier hun.

– De burde heller se kritikken som et utgangspunkt for å få et bedre system.