På tide å beskytte beskytterne??? Tja, men hvem er det?
http://www.dagbladet.no/kultur/pa-tide-a-beskytte-beskytterne/67387523
Sitat fra artikkelen over: «Tenk deg at du akkurat har fått ny jobb. Du har brukt tre år på en spennende utdanning, og gleder deg til å ta fatt på arbeidslivet – eller en ny karrierevei. Da du får den første arbeidsoppgaven går du grundig og samvittighetsfullt til verks. I prosessen rådfører du deg med erfarne kolleger som hjelper deg med å vurdere hvordan du skal løse den best mulig. Deretter går du hjem, henter toåringen i barnehagen og lager middag sammen med samboeren din. På kvelden, når toåringen endelig har sovnet, har du omsider tid til å logge deg inn på Facebook. Det første som møter deg er en rød firkant med et uvanlig høyt tall. Da du klikker deg videre drar du kjensel på noen navn du jobbet med tidligere på dagen. De har skrevet noe på veggen din, og lagt ut et bilde av deg. Det er flere hundre «likes» og like mange delinger. Personen skriver at noen burde kidnappe toåringen din. Selv sier vedkommende at han skal slå deg med et balltre.»
Etter tre år på «musikk dans og drama» virker det som om forbundslederen ikke klarer å la være, å skape fiktive situasjoner. Selv eksemplet som blir brukt hegner ikke mer sammen, enn de rapportene som lages om familier og eller rapporter, fra samvær. Vurderingene som barnevernet legger frem, er også av typen 2+2= hva som helst….
Ta eksemplet fra Forbundslederen Kvisvik. Illustrasjonen skal ta oss inn i en nyansatt sin første arbeidstid. Det er noen spørsmål som Kvisvik virkelig burde ha stilt til dette eksemplet hun selv laget:
-Hvordan møtte denne nyansatte i saken?
-Klarte vedkommende å skape en trygg relasjon, og valgte vedkommende å lytte? Eller valgte vedkommende å bruke arsenalet av hersketeknikker som også har lært, siden det tydeligvis skapte enorm harme og irritasjon?
-Vurderte den nyansatte de rådene de som kom «erfarne kolleger som hjelper deg med å vurdere hvordan du skal løse den best mulig» eller var det selve rådene som ble fulgt, som førte til den kraftige reaksjonen fra dem som kandidaten var ment til å hjelpe?
-Hvis klienten har så stort nettverk på sosiale medier, og en så aggressiv fremferd at postingen genererer ….» flere hundre «likes» og like mange delinger…» Er det da fornuftig og klokt av barneverntjenestens ledelse, å sette en helt fersk nyutdannet person på denne saken?
-Hva det noe mer som ble uttrykt i postingen som kunne gi en forklaring på hva som var årsaken til at dem som skulle få hjelp, heller valgte å eksponere seg selv og barnevernet på nett, og «….ville slå deg med balltre» ? For de aller fleste er det en svært stor terskel å gå over, å eksponere seg på nett, og avsløre sin befatning med barnevernet. De aller fleste lar være…
Bør man ikke snart ta inn over seg, at kommunikasjonsformen som barnevernet ofte bruker, slår helt feil. Og alle medieoppslagene den senere tid, bevitner et system som : Tar de barna de IKKE skulle ha tatt, men lar være å gripe inn i de sakene der barna er i reell fare…
Men en ting er sikkert: Det er MYE MER PENGER i å ta over omsorgen for små barn, som blir plassert i langsiktige fosterhjem, utenfor familie og nettverk, enn å bruke «nære nettverk». Det er mye bedre betalt, og alle de private fosterhjem-formidlingselskapene som har månedsleie for fosterhjemmene, ønsker heller rolige og snille barn, enn bråkete barn fra problemhjem, som må flyttes mye, og som krever mye oppfølging…
Det å ta barn fra foreldre, er det mest dramatiske som kan skje i et menneskes liv. Hvis familien har så store utfordringer at alt er prøvet og ingen ting nytter. Da trenger man folk med stor visdom, og klokskap, som kan få til en trygg situasjon og en god forståelse av hvorfor dette må gjøres. Ikke en «eplekjekk» broiler som truer med politi, og som tror vedkommende har «retten til å krenke».
Det er foreldrene som er de beste til å ivareta barna. Barnevernets hovedmål, må være å hjelpe og veilede på en respektfull og omsorgsfull måte. Da får man svært sjelden problemer. Men å møte folk fra alle samfunnslag, fra alle kulturer og få til en god relasjon og god dialog er virkelig en kunst, og er ingen ting for amatører….Vold og overgrep er under 4% av sakene til Barnevernet. Det er de andre sakene, der ingen skjønner hva som skjer , som skaper mest harme. Da er kommunikasjonen selve problemet.
Et av hovedproblemene med barnevernet er at de nå lever i en «Boble» og forventer at alle som blir tatt inn til møte, skal være utdannet til å forstå barnevernets tankesett og måte å se verden på. Deres uttrykkform og spesialord og lovsteder tar de som en selvfølge.De tar det som en selvfølge at foreldrene forstår hva de mener med en 4-12 og på sikt kanskje en 4-21… De evner ikke å se sitt system fra utsiden og heller ikke ta inn over seg den kritikk som reiser seg med større og større tyngde i befolkningen… Det er trist at de ikke klarer å endre seg i takt med kravene. Det blir ikke krig, om man ikke påtvinger hjelp, få falske påstander og oppdiktede historier… Og det er mottakeren som bør få vurdere om det er hjelp eller en belastning som de påføres…
Det er noe helt galt med systemet, når så mange mennesker som har opplevet barnevernet i sitt liv sier: «Jeg unner ikke min verste fiende det jeg/vi har gjennomgått i disse årene med barnevernet….»
De var ment til å hjelpe, noe har gått svært galt på veien…..
Det er på tide å beskytte beskytterne…FAMILIEN!!!
Leave a Reply