«Det ufeilbarlige barnevernet»

«En av utfordringene i norsk barnevern er at det i liten grad er juridisk kompetanse ute i tjenesten. Saksbehandlere som er satt til å tolke regelverket og fatte vedtak som får store konsekvenser for den enkelte, har ikke juridisk kompetanse,» skriver Benedicte Gram-Knutsen, leder av Juristforbundet – kommune.

Barnevernet har i mange år vært en hellig ku, det har ikke vært legitimt å skrape i lakken eller stille kritiske spørsmål til tjenesten. Dette forsterkes av artikkelen i Akersposten der barnevernsleder i Vestre Aker uttaler seg. Det fremstår som en forsvarstale og friskmelding av barneverntjenesten. Dette til tross for at Norge er dømt i en rekke barnevernssaker i Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Barnevernleder i Bydel Vestre Aker, Birgit Raknes, viser blant annet til at barnevernet har et samfunnsmandat som har barnekonvensjonen som grunnlag. Når hun først skal vise til internasjonale konvensjoner Norge er bundet av, vil det være naturlig at også Den europeiske menneskerettskonvensjonen nevnes. Men i artikkelen nevnes det ikke med et ord at Norge i en rekke barnevernssaker er dømt for brudd på artikkel 8, retten til familieliv, i den Europeiske menneskerettsdomstolen, EMD.

Med makt følger ansvar

Barnevernets mandat er viktig og vanskelig, og dets beslutninger kan få store konsekvenser for enkeltmennesker. De liker å se på seg selv som primært en hjelpetjeneste, men barnevernloven åpner for svært inngripende tvangstiltak. Faktum er at barnevernet er et myndighetsorgan som gjennom lovverk er gitt mye makt. Dette stiller store krav til deres arbeid og til at rettsikkerheten til både barn og foreldre blir ivaretatt. Sakene er ofte komplekse og vanskelige, og risiko for at det gjøres feil er således til stede.

Etter å ha lest artikkelen i Akersposten er det grunn til uro, da denne fremstår som en ren forsvarstale og friskmelding av en tjeneste man vet har store utfordringer. Et myndighetsorgan som fremstår som ufeilbarlig er en trussel mot innbyggernes rettsikkerhet.

De som har tatt til orde for at ikke alt er som det skal i norsk barneverntjeneste har blitt stemplet som «barnevernshater» og i den fløyen er det få som ønsker å være. Det er først ved gjentatte dommer i EMD at det er blitt legitimt å stille spørsmål ved tjenesten, rettsanvendelsen og praksisen.

Barnevernets to oppgaver

Barnevernloven gir barnevernet stort handlingsrom. Lovens vide fullmakter gjør barnevernet til et forvaltningsorgan med mye makt. Dette i kombinasjon med at tjenestens vurderinger i høy grad er tuftet på skjønn er problematisk. Styrkeforholdet mellom partene er ulikt, og foreldre har ikke rett på støtte til juridisk bistand i barnevernets kartleggingsfase, selv om denne kan være svært omfattende.

Juristforbundet ser at det oppstår et vakuum der foreldre og barns rettsikkerhet er svak. Dette stiller skjerpede krav til barnevernet som myndighetsutøver. Barnevernet skal ivareta to hensyn; sikre riktig vedtak og ivareta innbyggernes rettsikkerhet. Barnevernet er derfor pålagt å følge de prosessuelle regler i forvaltningsloven og særlov.

En ryddig prosess er en forutsetning for kvalitet i tjenesten og er også et middel for å oppnå riktig vedtak. De prosessuelle reglene er en forsikring mot vilkårlig saksbehandling og myndighetsmisbruk. Når forvaltningsorganets inngrep er stort og tyngende må det stilles skjerpede krav til at lovverket følges.

Feil og mangler i alle ledd

En av utfordringene i norsk barnevern er at det i liten grad er juridisk kompetanse ute i tjenesten. Saksbehandlere som er satt til å tolke regelverket og fatte vedtak som får store konsekvenser for den enkelte, har ikke juridisk kompetanse. Dette er en av de store utfordringene i norsk barnevern og en trussel mot innbyggernes rettsikkerhet, slik Juristforbundet ser det.

I Bergen kommune ble det satt ned et utvalg for gjennomgang av barnevernssaker. Fjeld-utvalget leverte sin rapport i mars 2020. Funnene som ble gjort var alarmerende; prosessuelle feil og mangler ble funnet i alle ledd.

I Fjeld-rapporten påpekes det at barnevernspedagogene jobber utfra en terapeutisk metode, med svak eller manglende forståelse av rollen som myndighetsutøver. Saksbehandlerne har ikke vært seg bevisst at for myndighetsutøver gjelder skjerpede krav til saksbehandlingen.

Fjeld-utvalget konkluder med at fraværet og mangler i forvaltningsutøvelsen har ført til at både foreldre og barn har lidd rettstap og vært unndratt viktige rettsikkerhetsgarantier. Denne rapporten stemmer godt overens med Helsetilsynets rapport der det ble foretatt en gjennomgang av 106 barnevernssaker i 2019.

Mangler jurister

Juridisk kompetanse er nødvendig for å bedre kvaliteten i barneverntjenesten. Saksbehandlerne har en barnevernsfaglig kompetanse og denne er en viktig faktor i tjenesten, men de har ikke juridisk kompetanse. Barneverntjenesten har et svært viktig samfunnsoppdrag og det må derfor stilles krav til tverrfaglig kompetanse.

Det hviler et stort ansvar på barnevernet for å sikre ryddige, skånsomme og objektive prosesser til gode for foreldre og barnas beste. Da må barneverntjenesten tilføres ressurser slik at man kan øke kvaliteten i tjenesten, jurister bør være obligatorisk ute i tjenesten.

Jurister i forvaltningen er innbyggernes rettsikkerhetsgarantister og en svært viktig faktor for å øke kvaliteten i det norske barnevernet.

Benedicte Gram-Knutsen
Leder av Juristforbundet – Kommune

Kilde

Comments

comments