Å ta fra oss barnebarnet og sende ham alene med fremmede mennesker til Rikshospitalet for operasjon er en brutal handling. Både overfor barnet og de pårørende. Dette er ikke barnevern!
Mona Danielsens foreldre er fremdeles sjokkerte over Malvik kommunes fremgangsmåte i saken Byavisa omtalte i forrige utgave.
Mona og Håvard Danielsen ble 17. desember 2013 pågrepet på St. Olavs Hospital. Mona ble sendt på glattcelle, mistenkt for å ha forgiftet sin sønn. Håvard ble kjørt hjem til Hommelvik av politiet, mens bestemor ble nektet adgang til barnebarnet som var innlagt på sykehuset, men som barnevernet hadde overtatt omsorgen for.
Tre uker senere, i januar 2014, får foreldrene melding fra Rikshospitalet om at barnet skal dit for biopsier av nyrer og muskel.
– Vi syntes det var brutalt at en fire-åring skulle sendes med fremmede til en annen by for å foreta smertefulle prøver uten at noen av hans nærmeste var i nærheten, forteller en fortvilt, men kamplysten bestefar.
Besteforeldrene rettet derfor en henvendelse til Malvik kommune med spørsmål om en av dem kunne være ledsager på turen.
– Dette fikk vi blankt avslag på, uten noen begrunnelse, forteller bestefar som opplever dette som et overtramp. Man føler seg liten og maktesløs overfor øvrigheten. Den samme øvrigheten som burde hjelpe folk i stedet for å ødelegge familier, mener han.
Bestefar forteller også at besteforeldrene søkte Malvik kommune om å få overta omsorgen og bli beredskapshjem for barnebarnet. De er godkjente som fosterforeldre av barnevernet i Trondheim.
– Dette ble også avslått etter et møte med BUF-etat som mest var for syns skyld. De hadde allerede bestemt seg, tror jeg, forteller bestefar.
– For oss ville det vært helt naturlig å overta omsorgen. Det tror jeg også barnet ville likt. Han har tross alt gått inn og ut hos oss hele livet, sier han.Bestefar mener myndighetene har tatt mye feil i denne saken, men at det har gått prestisje i saken og at det rammer dem.
– Vi har grublet mye over dette; Hva ER det som har skjedd? Det har vært et mysterium fra første dag hvordan dette kunne skje oss. Ingen av oss har gjort noe annet enn som best vi kan, og så blir vi angrepet av det samme systemet som egentlig skal beskytte oss, forteller en uforstående bestefar som ikke vil stå frem med navn og bilde.
– Jeg er redd for å gjøre vondt verre for Mona og barnebarnet vårt. Redd for hva systemet kan finne på.
Han vil selv tenke seg grundig om før han noensinne leverer en bekymringsmelding til barnevernet.
Besteforeldrene sendte også klage til Fylkesmannen angående at de ikke fikk være med barnebarnet til Rikshospitalet. Fylkesmannen fant ikke grunnlag for å forfølge saken som tilsynsmyndighet.
På spørsmål fra Byavisa om hvorfor Fylkesmannen ikke fant grunn til å forfølge saken, svarer assisterende utdanningsdirektør Jostein Magne Krutvik: «Når det gjelder vurderinger i enkeltsaker, f.eks. der et barn bor i beredskapshjem eller fosterhjem etter vedtak fra den kommunale barneverntjeneste, er det barneverntjenesten som er tillagt ansvaret for at barnet sikres en forsvarlig omsorg. I dette ligger også den faglige vurdering av hva som synes å være til barnets beste når det gjelder hvem som skal følge med barnet ved f.eks. sykehusinnleggelse. Familien til barnet kan selvsagt rette en henvendelse til kommunen og få sitt ønske vurdert. Avgjørelsen ligger i midlertid til kommunen å beslutte. Utover dette har Fylkesmanneningen ingen ytterligere kommentar.»
Pracownicy barnevernet mieli prawo sprawdzac za pomoca wymyslonych przez nich testow poziom inteligencji rodzocow.Mam pytanie -Czy ktos sprawdzal poziom inteligencji pracownikow barnevernet ?I jaki pozom ? Bo moim zdaniem gdzies w okolicy rozmaru buta i to dziecinnego.Forsvarli omsorg -to dla nich za trudne slowa.