Tragiske utfall som drapet på Christoffer Gjerstad Kihle (8) kan ha ført til den kraftige økningen av akuttvedtak.
Publisert 19.07.2014 på VG
Funnene i en fersk rapport om akuttarbeidet i det kommunale barnevernet er klare: Omfanget av akuttplasseringer er høy og veksten har vært kraftig.
I perioden 2008–2012 har antall akuttvedtak samlet økt med 47 prosent, mens antall omsorgsovertagelser økt med 36 prosent.
I 2012 var 1569 barn i alderen 0–17 år omfattet av akuttvedtak i Fylkesnemnda etter tvangsparagrafen. Dette er en økning av akutte tvangsvedtak på 66 prosent fra 2008.
Flere melder fra
Seksjonssjef Børge Tomter Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viser til at barnevernet har bedre kapasitet nå enn tidligere.
– Vi tror ikke det handler om en økning i antall saker, men at flere blir fanget opp og at meldingsinstansene har vært flinkere til å melde fra.
I perioden 2008–2012 har det vært en økning i antallet bekymringsmeldinger på 29 prosent.
–Det har vært en del profilerte saker i mediene, somChristoffer-saken og Alvdal-saken, som ga klare utslag i antall saker som ble meldt inn til barnevernet, sier Tomter.
Han får støtte av den profilerte barnepsykologen Magne Raundalen:
– Jeg tror det har vært en generell tendens lenge, men Christoffer-saken har helt klart bidratt. Det var en avsløring i alle ledd og mange ble alarmert.
Christoffer Gjerstad Kihle (8) døde 2. februar 2005 i sitt hjem i Kodal i Vestfold, etter å ha blitt utsatt for grov vold.
Svært skadelig
Professor Willy-Tore Mørch på Universitetet i Tromsø.
Foto: TERJE BRINGEDAL
Spesialist i barnepsykologi, Willy-Tore Mørch, mener det er positivt at flere barn nå fanges opp, fordi det er svært skadelig for barn å være lenge under skadelig omsorg.
Han viser til at barn som oppholder seg over lengre tid under skadelige forhold, som vold, neglisjering og omsorgssvikt, kan få nevrobiologiske skader.
Psykologspesialisten er likevel kritisk til at om lag 40 prosent av akuttplasseringene gjøres etter at det har gått tre år.
– Det er saker hvor barnevernet har forsøkt og forsøkt på tiltak som ikke har hatt betydning for foreldrenes omsorgskompetanse. Det er alvorlig for barna, sier Mørch.
Økning i ventesaker
I rapporten kommer det også frem at andelen som venter på en avgjørelse i Fylkesnemnda mer enn seks måneder også har økt betraktelig. Oppholdstiden i Bufetats barneverntiltak har også økt.
– Det er ikke bra. I all hovedsak handler det om for knappe ressurser hos Fylkesnemnda til å behandle økningen av saker. Mange plasseringer blir lengre enn de burde være, som kan føre til at mindre barn kan bo halve livet sitt et sted før de får en permanent plassering. Når du er ett år og har vært syv måneder i et midlertidig hjem, er det ikke gunstig, sier seniorrådgiver Svein Berg i Bufdir.
Barn kan oppleve tilknytningsvansker når de må bytte base flere ganger, poengterer Mørch.
Barnevernet opererer etter same mal som det de over 40 statlige tilsynene gjør…og bruker en velkjent LO retorikk om at «vi veit best»…
Det som er interessant i et slikt tilfelle er at BVT ikke trenger å bevise dette, de trenger bare å argumentere for at de tror det er slik, så går det gjennom.. Ingen krav til bevisførsel, falsifisering eller noe som helst.. Man blir «dømt» uten noen former for bevis.. Nettopp derfor er rettssikkerheten så og si fraværende i slike saker..
En industri som får lov til å vokse uhemmet da majoriteten landets politikere og statssekretærer ikke aner hva denne industrien koster landet. Samtidig som det i dagens Dagens Næringsliv står at «pensjonsvekst kveler kommunene», «Økte pensjonsutgifter tvinger kommunene til å kutte på nær sagt alle områder». Når kommunene spes. innenfor sosiale tjenester ansetter over en lav sko for å opprettholde en kunstig sysselsetting, så er det ikke rart at pensjonsforpliktelsene stiger dramatisk. Som det står på thirdseconds.org: «Et tema som har ulmet lenge i det politiske miljøet. I hovedsak har driftskostnadene til tjenesten skutt kraftig i været.» Mens landets kommuner sliter med enorme pensjonsforpliktelser så tillates det kommunene å opprettholde denne statsfinansierte og hemmeligholdte industrien. Det er på tide at den borgerlige regjeringen får innsyn i hvordan denne industrien fungerer og dens enorme kostnader, ene og alene for å sikre den offentlige kvinnesysselsettingen. Enten så reduseres denne virksomheten til hva den var ment å være, eller så risikere mange av landets kommuner å gå konkurs med de følger det vil medføre både for kommunen og dens innbyggere.