Svenske longitudinelle undersøkelser har påvist at barn og unge som er blitt plassert i barneverntiltak utenfor hjemmet, har høyere dødelighet enn andre svenske barn og unge (Vinnerljung 1995). Analysen av dødsfall og dødelighet når det gjelder barn og unge som har vært i barneverntiltak 1990-2001 her i Norge, viser at om lag 700 barn og unge var døde innen utgangen av år 2001 (alle dødsårsaker23). Dødsfallene omfatter 0,8 prosent av de nær 92.300 barn og unge som hadde vært i tiltak i denne perioden. Det var få dødsfall i begynnelsen av perioden. I 2001 ble vel 110 av disse dødsfallene registrert. Også i 2000 ble 110 av dødsfallene registrert. I starten av perioden (1990-94) ble få av dødsfallene registrert, da var barnevernbefolkningen både mindre i omfang og gjennomgående yngre. Man registrerte da under 40 dødsfall per år.
Dette er meget høye tall sammenliknet med den totale befolkningen av barn og unge. SSB viser til at i 2001 døde i alt 168 barn og unge i den totale populasjonen av barn i alderen 1-17 år (spedbarnsdødsfallene er da utelatt). Populasjonen 1-17 år utgjorde til sammenlikning vel 1 millioner personer per 1.1.2002, altså en ti ganger så stor befolkning som barnevernpopulasjonen. Dødeligheten blant 1-17 åringer i hele befolkningen var dermed så lav som 1,66 per 10.000 barn og unge (eller 0,17 promille). Barnevernpopulasjonen er fulgt 12 år med hensyn på dødsfall, så man sammenlikner her ulike forhold. Men bare tallet på vel 110 døde barnevernbarn i 2001 betyr en svært mye høyere dødelighet i barnevernpopulasjonen (daværende og tidligere barnevernbarn på nittitallet som døde i 2001) sammenliknet med den totale populasjonen av barn og unge. Eller sagt på en annen måte: Mange av de barna 1-17 år som døde i 2001, var da i barneverntiltak eller hadde vært i barneverntiltak tidligere (1990-2000). En del av barnevernbarna som døde hadde blitt eldre enn 17 år i 2001. Det mest korrekte hadde trolig vært å konstruere en sammenlikningspopulasjon som matchet barnevernpopulasjonen helt i alder. Det har imidlertid ikke dette prosjektet prioritert å gjøre. Selv om man skulle legge på flere aldersklasser av den alminnelige befolkningen (for eksempel 18-34 åringer), er ikke dødeligheten så høy i disse aldersgruppene heller at man ville komme opp mot de høye dødsfall man observerer i deler av barnevernsgruppen24.
Det var ingen spedbarn blant barnevernbarna som døde i 2001, derfor er spedbarnsdødsfall også holdt utenfor i sammenlikningen med totalpopulasjonen. Det er relativt få spedbarn i barnevernpopulasjonen, samtidig som den generelle spedbarnsdødeligheten som kjent er vesentlig høyere enn dødeligheten for småbarn 1-5 år, så medregnet spedbarnsdødeligheten ville også den generelle barne- og ungdomsdødeligheten (befolkningen 0-17 år) vært høyere enn det vi viste for 1-17 åringer over. Det var også relativt flere døde blant de unge voksne (18 år og over i dødsåret) enn blant små- og skolebarna. Blant de unge som var i alderen 18 år og over i dødsåret, ble det registrert 449 dødsfall. Dette utgjorde 64 prosent av de barn og unge som døde. Men også blant de yngste barna som hadde vært i barneverntiltak, forekom dødsfall i perioden. 86 barn var i aldersgruppene 0-5 år det året de døde i denne perioden. Dette utgjorde vel 12 prosent av dødsfallene. Blant 6-12 åringer døde 65 i perioden, det utgjorde under 10 prosent av dødsfallene. Blant 13-17 åringer (alder i dødsåret) forekom 96 dødsfall i perioden 1990-2001. Dette utgjorde nær 14 prosent av dødsfallene. Det var en klar overvekt av dødsfall blant gutter i barneverntiltak sammenliknet med jenter. Blant de vel 50.150 guttene og unge mennene som hadde hatt barneverntiltak i perioden 1990-2001, døde 9,6 per 1.000 (479 personer). Blant de vel 41.710 jentene og unge kvinnene som også hadde hatt barneverntiltak i den samme perioden, døde 5,4 per 1.000 (223 personer). Også blant alle barn og unge er det en klart høyere dødelighet blant gutter enn blant jenter. Men både gutter og jenter i denne landsomfattende fullstendige barnevernpopulasjonen synes med disse målene å ha en klart høyere dødelighet enn sammenliknbare aldersgrupper av gutter og jenter i den totale befolkningen.
Det er og en sammenheng mellom dødsfall i perioden og typer av tiltak som barna har hatt. Når det gjelder barn og unge som har vært i barneverninstitusjon for kortere eller lenger tid, er det observert om lag dobbelt så høy dødelighet som blant barn og unge som ikke har hatt dette tiltaket. Blant de vel 82.800 barn og unge som aldri hadde vært i barneverninstitusjon (som omsorgs- eller atferdstiltak), var dødeligheten 0,7 prosent (527 dødsfall).
Blant de vel 9.500 barn og unge som hadde vært i slike tiltak, var dødeligheten 1,4 prosent (126 dødsfall). Det var for øvrig en tendens til høyere dødelighet blant dem som hadde vært i institusjon i flere kalenderår enn de som kun hadde vært i institusjon innenfor et kalenderår (maksimum 12 måneder).
Fotnoter
23 Dødsårsaksstatistikken ferdigstilles seinere enn annen individstatistikk, blant annet fordi SSB utfører langt flere kontroller og tilbakespørringer til meldende og supplerende instanser (bl.a. folkeregistre, leger, sykehus, rettsmedisin og politi) når det gjelder denne statistikken. Foreløpig er dødsfall til og med år 2001 koblet opp mot det øvrige longitudinelle materialet. Dette gjelder både dødsfall blant barn og unge som har vært i barneverntiltak og dødsfall blant foreldrene deres.
24 Dessuten måtte man nesten fordoble nevneren i denne nye dødelighetsberegningen (om lag 2 millioner mennesker var under 34 år i per 1/1 2002). Når det gjelder enkelte dødsårsaker som selvmord, har en i noen grad gått inn og sammenliknet med dødsratter for 20-39 åringer og 30-39 åringer i den ordinære befolkningen
25 Ved krysskjøring er totaltallet noe lavere enn de 92.320 barn og unge i det longitudinelle prosjektet. Dette skyldes manglende registreringer (missing) på en eller begge to variablene i denne krysstabellen (700 individer har missing på kjønn).
26 Inkludert 416 barn og unge med uoppgitt kjønn.
Leave a Reply