Domstolen ga ham omsorgen, barnevernet tok datteren fra ham

Barnevernet i to ulike kommuner mente han var uskikket til å være far for det eldste av sine tre barn, og ville ta over omsorgen. I frykt for barnevernet og i redsel for å miste alle barna, torde foreldrene ikke lenger sende dem i barnehagen og på skolen.

De valgte å si opp sine jobber og flytte – eller flykte – fra barnevernet.

Konklusjon: Faren var skikket

Da barnevernet på det nye hjemstedet gjennomgikk saksbehandlingen fra de andre to kommunene, konkluderte saksbehandleren med at faren var skikket som omsorgsperson.

Det samme gjorde to eksperter som utredet saken for tingretten og for barnevernet.

NRK meldte i forrige uke om hvordan foreldre i familier som er kommet i barnevernets søkelys, tar barna med og flytter til andre kommuner for å komme unna barnevernet. Barna blir som regel taperne når familiene lurer seg unna barnevernets søkelys på denne måten.

Men å flytte fra barnevernet kan også innebære å flytte fra overgrep og rettsløshet, mener denne faren.

– Det som blir vurdert som «veldig, veldig skadelig for barnet» ett sted, trenger ikke å bli det et annet sted, sier han.

– Vilkårlighet i barnevernet

– Vilkårligheten råder i barnevernssaker, hevder faren i denne historien, som av hensyn til barna ikke vil stå fram med sitt virkelige navn. Han har gitt oss adgang til alle dokumentene i saken og til å fortelle hans historie.

Han framstår som ressurssterk og med god kjennskap til reglene og egne rettigheter. Men hans møte med et barnevern som han mener både var partisk og forhåndsdømmende, har skremt ham.

Bakgrunnen for saken er en klassisk og trist krangel om samværs- og besøksrett mellom en mor og en far som er skilt. Om kamper og omkamper, en far som ikke ville gi opp og som fikk med seg sin nye familie og flyttet gjennom halve landet for å komme nærmere eldstedatteren.

Faren fikk samværsrett ved å gå til tingretten, og overtok etter hvert også omsorgsretten for datteren etter en dom i den samme rettsinstansen.

Fikk ikke innsyn

Men et elendig forhold mellom mor og far gikk hardt utover barnet, som stadig havnet i lojalitetskonflikt mellom foreldrene. Barnevernstjenesten og flere andre instanser var inne i bildet for å løse problemene i samarbeid med faren og hans nye familie.

I klagen til fylkesmannen skriver faren at saken plutselig var blitt definert som en tilsynssak, og at han dermed ikke lenger fikk innsyn i saken som gjaldt ham selv og datteren. Han måtte gå gjennom advokat for til slutt å få se i det minste en del av dokumentene.

– Ved å nekte meg innsyn, ble en rekke påstander og beskyldninger stående uimotsagt, som sannheter, i saksbehandlingspapirene, sier han.

I et hastevedtak ble det så besluttet at datteren skulle flyttes ut av familien, til tross for at sakkyndige-rapporter og barne- og ungdomspsykiatrisk tjeneste mente at hun hadde det best der hun var.

Uten forvarsel ble datteren hentet på barneskolen samme dag.

Farens advokat er ikke i tvil om at barnevernet dermed begikk et overgrep mot barnet.

Bare når barn er i akutt fare

Barneverns- og spesialpedagog Evelyn Eriksen sier på generelt grunnlag at skaderisikoen må være akutt for at et slikt hastevedtak kan brukes.

– Bare i helt spesielle tilfeller, når barnet anses å være i en direkte faresituasjon i hjemmet, kan et slikt hastevedtak brukes, sa Eriksen sist sommer.

Slike vedtak skal «uten unødig opphold» behandles i fylkesnemnda.

Men ifølge farens klage til fylkesmannen, følte han seg presset til å droppe nemndbehandling for å unngå at barnevernet satte i gang en sak med mål om å overta omsorgen. Og at alt samvær med datteren bare kunne skje under barnevernets tilsyn.

Da startet barnevernet i stedet enda en sakkyndig-utredning – en utredning som ble sterkt forsinket. Det tok et helt år før rapporten forelå.

Som i den første rapporten – og som tingretten hadde kommet fram til – var konklusjonen også denne gangen at datteren hadde det best hos far, og hun fikk flytte tilbake.

Kan ikke kommentere

Barnevernsleder Karen Marie Joks i kommunen som vedtok hastevedtaket vil ikke kommentere enkeltsaker.

Men Joks sier på generelt grunnlag at barnevernet vil reagere med blant annet å undersøke forholdene i hjemmet, hvis de mottar bekymringsmeldinger. Da spiller det ingen rolle om det foreligger en rettskraftig dom i en sivil tilkjenningssak.

I dette tilfellet var bekymringsmeldingen én av flere som var kommet fra den tapende parten i sivilsaken.

– Forholdene i hjemmet ble heller ikke undersøkt. Er ikke det spesielt?

– Noen ganger rekker vi ikke å foreta hjemmebesøk, da er det nok at vi snakker med foreldrene.

– Får de da i tilfelle beskjed om at det dreier seg om en bekymringsmelding?

– Ja, det får de, svarer Joks.

Ifølge faren hadde barnevernstjenesten åtte måneder på å undersøke forholdene i hjemmet.

– Det var aldri der, og ga heller aldri uttrykk for at de ønsket å beøke oss, sier han.

Sa nei til ny utredning

Joks understreker at barnevernet alltid tilbyr å sette inn hjelpetiltak.

– Men det krever samtykke fra foreldrene, sier hun.

I dette tilfellet ønsket barnevernet å sette i gang en ny ekspertutredning. Det motsatte faren seg, fordi det allerede var gjort, og fordi datteren var sterkt imot å delta i dette enda en gang.

Etter at datteren var fjernet med tvang, følte han seg likevel presset til å si ja til ny utredning.

Joks understreker at barnevernet ikke har muligheter til å bruke tvangsmidler – altså fysisk fjerne et barn fra den som har omsorgen – i mer enn sju dager, så må fylkesnemnda inn og behandle saken.

– I dette tilfellet sier faren at han følte seg presset til å godta en ny ekspertutredning i stedet for behandling i fylkesnemnda, fordi barnevernet truet med at de ellers ville åpne en ny omsorgsovertakelsessak, og bare la ham treffe datteren med barnevernet til stede. Kjenner du deg igjen i dette?

Joks sier at hun fortsatt ikke kan kommentere en enkeltsak.

– Men rettssikkerheten er ivaretatt av fylkesnemnda og partenes advokater. Hva faren følte, må stå for hans egen regning, sier hun.

Til barnets beste

Saken har vært en enorm påkjenning for alle, og har kostet familien mye – både følelsesmessig og økonomisk. Faren spør seg hvordan barnevernet og kommunen kan bruke makten sin på en måte som ødelegger folks liv.

– Det heter at alt man gjør i barnevernssaker skal underordnes barnets beste. Men hvordan kan de skader som er påført mitt barn i løpet av dette året forklares som barnets beste?

Han sier at datteren i praksis har tapt ett års skolegang, og får behandling for stress. Og han går langt i sin dom over det norske barnevernet:

– Blant de mange gode barnevernsarbeiderne rundt om i landet, arbeider det også overgripere, i den forstand at de misbruker makten sin, hevder han.

Han sier at borgere som mener seg utsatt for maktmisbruk fra barnevernet, har liten mulighet til å beskytte seg.

Ingen respons på klagen

– Man kan klage til fylkesmannen. Og bor du i riktig fylke, blir rettssikkerheten din ivaretatt. Men bor du i feil fylke, har du ingen rettssikkerhet.

Da han – etter å ha fått tilbake datteren sin – klaget til fylkesmannen i sitt forrige hjemfylke over behandlingen familien har fått av barnevernet, fikk han ingen respons.

I et detaljert dokument på 11 sider legger han fram sin versjon, og i 18 klagepunkter påstår han blant annet loven er brutt en rekke ganger og at de barnevernansatte har utvist grov uforstand i tjenesten.

I dag, nesten 11 måneder senere, har han fortsatt ikke fått svar, til tross for en rekke purringer. I tillegg har både helsetilsynet og sivilombudsmannen bedt fylkesmannen om å svare ham.

Ifølge forvaltningsloven skal fylkesmannen behandler slike klager i løpet av maksimalt tre måneder.

Fylkesmannen beklager

Bente Christiansen, fungerende fylkesmann, kjenner til saken, men ikke detaljene i den. Hun er lei for at behandlingen av saken er sterkt forsinket, og skjønner at det er alvorlig for den som venter på svar.

– Jeg beklager veldig sterkt at faren ikke har fått svar. Det skal ikke være slik. Vi har rett og slett flere oppgaver enn vi har kapasitet til. Men det hjelper jo ikke de som ber om svar, sier hun.

Christensen sier at hun har forstått at barnet er i gode hender i dag, så barnets situasjon heldigvis ikke er berørt av fylkesmannens lange behandling.

Fylkesmannen har nå satt to jurister på saken, og lover et svar ganske snart.

– Opprydding først

– Det er ni år siden regjeringen lanserte begrepet «et åpnere barnevern», minner faren om.

Hans erfaring er at det er langt igjen til målet er oppnådd.

Han er positiv til at barnas syn skal tillegges mer vekt i regjeringens forslag til endringer i barnevernsloven, som ble lagt fram i forrige uke.

– Men både den endringen og det at terskelen skal senkes for at myndighetene kan gripe inn, kan bety at rettssikkerheten reduseres ytterligere, sier faren.

Han tror det kan være fornuftig å senke terskelen i én del av landet, men kanskje ikke i en annen:

– Min erfaring er at kvaliteten på barnevernstjenestene varierer så sterkt at dette kanskje er å begynne i feil ende. Først må det ryddes opp slik at rettssikkerheten er ivaretatt i hele landet.

Sier faren, som har følt seg internt fordrevet, men som nå har et godt og tillitsfullt forhold til barnevernet på sitt nye hjemsted.

Kilde