Skrevet av anomym på instutisjon.
Jeg hadde vært på fylla, jeg ble lagt inn på rusavkutten i bergen, jeg ante ingen ting, trodde jeg ville bli henta og så kjørt hjem igjen.. Jeg ble henta, jeg ante ingen ting. Ingen ting om hvordan det neste ukene mine ville bli…. Jeg ankommer insitujsonen det første jeg får beskjed om er «pakk tingene dine du skal flytte i morgen». Jeg ble forbanna hvorfor igjen for 6 gang!….. Jeg fikk ikke vite hvor bare at jeg måtte dra kl 09:00 om morgen..
Dagen kom jeg var rimelig fyllasyk viste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg, jeg ville ikke flytte.. Jeg møter saksbehandlerene mine som sier jeg skal til en ny insitusjon men dette var en lukket insitusjon, låste dører ikke noe mobil osv.. Dem går igjen alt av ting og klær, for og forsikre seg om at jeg er helt clean. Jeg må jo bare tenkte jeg, vist ikke blir jeg vel tatt med makt. Jeg ankom denne Insitusjonen som ligner på bergen fengsel i i mitt hode. Jeg ble tatt i mot av 2 ansatte som følger meg ned tiø «slusen» som er et rom med en madrass og et lite do uten lokk og verdens trangeste dusj. Jeg fikk litt angst av og bare se på rommet, jeg tenkte ok, har ikke noe «ulovlig» med meg så okei. Men neida jeg blir bedt om og må kle av meg , kle av meg foran ukjente mennesker som plutselig skal se meg, jeg kjenner dem faen ikke..
Jeg mistet telefonen, fikk ringe 15 per dag max, kanskje 5 minutter vist jeg oppførte meg.. I det jeg hører døren lukke seg inser jeg at dette var siste friheten på en stund, døren er låst, de ansatte på fysisk låse meg inn og ut. Jeg for ikke dra noen plass….. På det oppholde der blir det dessverre rus, jeg taklet bare ikke det og være innesperret, jeg ble gal, jeg ble stresset og viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg stilte opp i nemndsaken min som jeg tapte, jeg tenkte NEI faen nå må jeg flytte igjen, igjen til nytt sted, hvor tid skal dette ta slutt…
Barnevernet kommer og henter meg kl 09:00 og setter meg på et fly te Oslo, der ble jeg møtt av personer jeg skulle være på tur med i 2 uker egentlig. Jeg gråter og viste ikke hva jeg skulle gjøre, jeg hadde ikke mamma eller noen andre familie. Jeg kjører vell 3 timer til eg kommer fram til en hytte der det er utedo. Jeg nekter og være der, det e ingen dusj eller noe så jeg blir flyttet til en ny hytte etter mange tlf til mamma og advokat. Jeg sover den 2 dagen, sier ikke et ord. Men så tenkte jeg at skal jeg komme meg vekk herifra må jeg bare, jeg måtte levere hele historien min fra A-Å, si det dem vil høre, være posetiv. Men innerst inne var jeg ødelagt, jeg var redd, usikker, forbanna + mange andre følelser. Jeg gjøre alt jeg skal forholder meg bra, måtte bare ta på den masken. 6 dagen kommer det besøk, alle ungdommer+ voksne der jeg blir sendt ned i samling for og utlevere meg nok en gang til mennesker jeg ikke kjenner.
Jeg diskuterer meg til 1 ukers tur så kommer jeg tilbake te hovedhuset, følte meg dum, følte alle såg på meg så jævlig rart. Jeg låg meg på rommet der en ansatt kommer og sier «dette er bare barnslig, hvorfor legger du deg her» osv, kjære deg jeg låg meg på rommet pga jeg var REDD, USIKKER. Det var ikke meningen men jeg var bare så full av følelser. Nå bor jeg langt vekke fra mamma og resten av familien + venner som jeg ikke har sett på evigheter. Barnevernet er kanskje bra og redder liv, men ser dere ikke hvor mye dere ødelegger, jeg sliter med så mye etter dere kom inn i mitt liv!
Hvis det er flere som vil dele deres historie i barnevernets omsorg, på godt og vondt, kan du sende din historie evnt med overskrift og bilder, til post@barnefjern.org
Leave a Reply