Christian Legal Center’s Roger Kiska kommenterer den siste dommen i EMK-saken til Bodnariu -familien, som utfordrer det norske barnevernet for å ha tatt barna sine på feil grunnlag.
Ifølge SSB mottok 54, 592 barn omsorgstiltak fra barnevernet i Norge alene i 2019. Det representerer nesten 3% av barna i Norge. Nesten 20% av de involverte er norskfødte barn til innvandrerforeldre. Denne statistikken representerer ekte familier og traumer i virkeligheten for alle involverte.
Høsten 2015 ble de fem barna til Ruth og Marius Bodnariu en del av denne statistikken da de ble skilt fra foreldrene, vennene og skolen, og fra hverandre i 3 forskjellige husstander, med timer fra hverandre. Faktisk har Bodnarius på mange måter blitt selve symbolet på Norges svimlende barnevernsstatistikk.
Denne uken, fem år etter de fryktelige hendelsene i 2015/2016, som inkluderte å bli skilt fra barna og bli tvunget til å forlate familie, karriere, venner og hjemmet sitt, har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avvist utfordringen etter fire år med internasjonale rettstvister på grunnlag av at familien ikke hadde benyttet seg av mulige innenlandske erstatningsrettsmidler etter at familien ble gjenforent og flyktet til Romania.
Avgjørelsen er et slag for familien, som argumenterte for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen om at ytterligere rettsmidler i Norge i beste fall var illusoriske. De ville ikke risikere ytterligere straff og separasjon av familien ved å gå tilbake til systemet som hadde så dårlig behandlet dem, spesielt etter all internasjonal medieoppmerksomhet saken hadde fått. Å be dem om å gå tilbake til den ordspråklige løvehulen hadde vært grusomt, og noe Ruth og Marius Bodnariu aldri ville sette barna sine gjennom.
Bodnariu -familien
På papiret gjorde Ruth og Marius Bodnariu alt riktig, noe som gjorde prøven de ble utsatt for enda mer sjokkerende.
Etter alt å dømme er Ruth og Marius imponerende mennesker. Marius, som er av rumensk arv, har en ingeniørgrad i anvendt informatikk med en mastergrad i datanettverk. Ruth er en sykepleier for barn og som spesialiserer seg på psykologi for barn og unge. De er utdannede, kjærlige og ansvarlige foreldre som i 2015 hadde to døtre og tre sønner, den yngste bare tre måneder gammel som fortsatt ble ammet.
Fra tidlig i ekteskapet bestemte Marius og Ruth at deres «ultimate karriere» var å være foreldre og stifte familie; å få barn og investere i dem. I 2005, da Ruth var gravid med sitt første barn, forlot paret Romania for å starte et nytt liv på en gård i Redal, på vestkysten av Norge. Redal og landsbyene rundt består til sammen av 200 familier og utgjør tilsammen en distinkt kulturell region i Norge.
Kort tid etter at deres første barn ble født i 2006, begynte Marius å jobbe i Førde rådhus. I løpet av ett år ble han ansvarlig for IT -avdelingen på alle ti landsbyskolene. Etter utvidelse ble han ansvarlig for hele skoledistriktet som dekker 10 lokalsamfunn og 50 skoler. I 2007 fikk Ruth ansettelse på barneavdelingen på Førde sentralsykehus.
Marius og Ruth oppdro barna sine i et kjærlig, aktivt og engasjerende miljø. De involverte barna sine i et bredt spekter av aktiviteter, inkludert fiske, omsorg for dyr, trebearbeiding, tegning, maling og musikk.
Karakter og kondisjon
Bodnarius var en utrolig sammensveiset familie. Ruths foreldre bodde i et nabohus og var veldig mye i barnas liv. Alle menneskene som ble intervjuet av barnevernstjenestemenn og politiet, inkludert kolleger, naboer og storfamilien, hadde bare ros for familien.
Av de 122 legebesøkene barna samlet gjennomgikk fra fødselen til de ble arrestert, var det ikke en gang en slutning om at barna var annet enn sterkt elsket og omsorgsfull. Heller ikke tester etter at barna ble tatt hånd om ga bevis for overgrep.
Barnevernet griper inn
30 september 2015 sendte rektor ved skolen der flere av Bodnariu -barna deltok et brev til Kulturdepartementet som inneholdt de skriftlige notatene fra to samtaler som skolen hadde med Ruth og Marius døtre. Notatene gjenspeilte at jentene nevnte å få sporadiske slag hjemme. Dette brevet ble sendt av Kulturdepartementet til Barnevernet 8. oktober. Etter å ha mottatt brevet, kontaktet Barnevernet skolelederen for å be om en detaljert rapport om klagen. Rektor fremhevet familiens sterke kristne tro og foreslo at dette kan hemme barnas utvikling.
Likevel trodde rektor at Ruth og Marius var gode og kjærlige foreldre. Så mye at når barnevernet forsøkte å ta Bodnarius ’to døtre fra skolegården, nektet hun dem adgang til skolens eiendom og ville ikke identifisere hvem barna var. Skyldig inntil det er bevist uskyldig. Likevel ble barna tatt den dagen uten forhåndsvarsel fra familien og avhørt uten at noen familiemedlem, juridisk representant eller noen de i det minste kunne stole på var tilstede på foreldrenes vegne. Barna, som bare ville gå hjem, ga avhørerne informasjonen de trodde de ville høre.
Dette mønsteret fortsatte. Under et politiavhør spurte et av barna til og med i frustrasjonen hennes hva de ellers ville at hun skulle finne på. Som et resultat av intervjuene ble barna, inkludert deres yngste som fremdeles ble ammet, tatt fra dem. Norske tjenestemenn fortsatte å gjenta mantraet om at barna må tro, selv om mye av det som ble sagt var motstridende eller beviselig falskt. I etterforskningsnotatene familien oppnådde under rettssaken under oppdagelsen, uttrykker hovedetterforskeren selv sin egen tvil om at barna kommer med påstandene, men antyder deretter at de likevel må være sanne fordi en kristen oppvekst er iboende voldelig. Religiøs analfabetisme og kulturell intoleranse Bodnarius ’sakfil er full av bevis på animus og negative forforståelser overfor familien. En sosialarbeiderrapport går så langt som å beskrive hvordan Bodnariu ba på et overvåket møte med sønnen, og utropte: «Etter en stund legger han (faren) seg på kne og kroppen (øvre del) over sofaen, kan han be! ” Barna ble heller aldri ført til kirken en gang mens de var i fosterhjem. De ble forbudt fra å snakke rumensk med hverandre, og Marius ble pålagt å signere en protokoll som godtok å ikke snakke rumensk med barna som en betingelse for å kunne ha overvåket besøk med familien.
Gjenforening
Etter syv måneders separasjon ble familien endelig gjenforent etter rettssaker i Norge. Av hensyn til deres egen sikkerhet og frykt for ytterligere tiltak fra norske tjenestemenn på grunn av familiens voksende grasrot -popularitet i Norge og internasjonalt, flyktet familien fra hjemmet i Norge for å bo i Romania.
Familien, som jobbet med internasjonal advokat Paul Susman, som koordinerte den juridiske innsatsen i saken fra begynnelsen, kontaktet Christian Legal Center for å få hjelp med saksbehandling ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Sammen, i løpet av de siste fire årene, tok vi saken opp for den høyeste menneskerettighetsdomstolen i Europa. Den internasjonale støtten til familien var så sterk at regjeringene i Slovakia, Romania og Tsjekkia alle grep inn i saken på familiens vegne.
Alltid trofast
Gjennom hele denne prøvelsen har familien vært tro mot sin tro og mot hverandre. Deres sak var verdt å kjempe. Bodnarius, i all sin ydmykhet, er klare på at de tok denne saken videre for målet om å hjelpe andre familier i Norge gjennom det samme.
For min del kan jeg bare si hvilken ære det var å representere og bli kjent med denne fantastiske familien. Min bønn er at denne saken og all oppmerksomheten den har tiltrukket, etter å ha skjedd på den største juridiske scenen av dem alle, endelig vil motivere Norge til å iverksette nødvendige tiltak for å forhindre at lignende mareritt skjer med andre familier. Tiden for endring er nå.
Oversatt kilde
Tommel opp for barnefjern.org og forfatteren:).
Bra at noen med bred kompetanse innen temaet med mere som virkelig prøver alt i sin makt for og hjelpe og opplyse viktig informasjon til alle utsatte familiene rundt om i Norges makt styrte land.
Mvh Kenny Andreassen.