nå har eg hvert medlem her i et par mnd, og måle mitt er jo selvfølgelig det samme som dere andre at vi barn skal bli hørt når det komme til barnevernet. å forstår at dette er en side der en skal dele gode og negative erfaringer. mange mister barna sine uten grunn men mange mister også barna sine fordi det faktisk er omsorgsvikt i hjemmet. selvfølgelig skal vi kunne gi vår mening, men synes det er helt feil at mange her skal legga ut det ene og det andre og vi skal gi masse sympati og trøst. for vi har ikke peiling på hvorfor deres barn er borte, for den saks skyld kan det være en mor som er rusmisbruker og har banka barna sine hele sitt liv.
hvorfor jeg skriver dette? det skal jeg forklare dere. jeg har selv en mor, som synes så utrolig sunn på seg selv, å siter og skriver inne på sånne sider. om hvor jævlig barnevernet var når de kom å henta meg og lillebroren min 3 år etter på. men det hun ikke sier, er at jeg allerede som 10 åring fortalte til folk at jeg ikke ville bo hjemme lengre. at jeg måte skulke skolen for å passe lillebroren min fordi hun stakk av i 7 dager. at hun slo meg med beltespenne fordi eg hva en ulydig jente. jeg kan ikke huske en gang hvor mange ganger jeg måte spise muglet brød fordi pengene tok slutt to uker før neste lønning. jeg måte hente moren min på kaien sammen med en som hadde sitet inne for mord fordi hun ikke kom hjem. og denne fortellingen bare fortsette.
budskapet mitt med å legge ut dette er at vi skal alle være litt forsiktig med hva vi skriver. for det finnes alltid to sider av en sak.
jeg har selv bodd i fosterhjem og hvert under barnevernet siden jeg var rundt 10 11 år. men jeg skal ikke legge noe skull på at det ikke alltid har hvert like lett. å selvfølgelig vil jeg at det skal bli en gransking i barnevernet.
men hadde det ikke hvert for dem, så hadde jeg nok aldri sittet her i dag hele.
dere skal hjelpe barna, men det er ikke alltid at det er vi barnevern barn som skriver her. så husk at det finnes alltid to sider av saken:) selv om foreldrene siter her å forteller hvordan ting er. så er det ikke sikkert at barnet selv føler det sånn.
å til dere mødre som kjemper, kjemp i vei og jeg har ingenting i mot dere. men det ER IKKE ALLE her inne som vil forandre seg for at barnet skal ha det best
hilsen barneverns jenten som er side nummer to av saken.
Jeg rømte hjemmefra da jeg var 13år. Beste avgjørelsen jeg gjorte utifra situasjonen og kom til kjærlige fosterforeldre. Beredskapshjemmet jeg først var hos, var forferdelige og de hadde mye makt over meg! Og nå har jeg selv en liten jente under BV, noe som nå er forferdelig. Så jeg ser at det er to sider av BV, men jeg tenker vi må se på hver sak individuelt, men med en tanke at BV må forandre praksisen sin og øke kompetansen.
Red Dakini
Jeg var selv fosterbarn og kunne aldri tenkt meg å flytte hjem til mor som var narkoman. Fikk fantastiske fosterforeldre. Men ser at bv må granskes, det sitter mange høyst uprofesjonelle folk der, som er mer opptatt av å gjøre karriere enn å tenke på barnas beste.
Elisa Margrethe Nilssen